Det som gjør dette spesielt interessant er at det er store muligheter for å redde liv i vann (spesielt kaldt vann) selv lang tid etter at hjertet har sluttet å slå – opp mot en time i kaldt vann. Derfor er mulighetene for å redde liv store i vann, sammenlignet med for eksempel brann hvor giftgasser tar liv og vanskeliggjør gjenopplivning. Når man i tillegg vet at det krever lite og billig utstyr, samt forholdsvis enkel opplæring og trening, sier det seg selv at dette er samfunnsøkonomisk fornuftig. Norge er et land som ligger høyt i antall drukningsulykker sammenlignet med andre vestlige land. Dette skyldes nok mye vår lange kyst, kalde klima og vår livsstil med mye friluftsliv. Men det er også en annen viktig faktor som dukker opp i statistikken – turister. En stor andel av drukningene står våre turister for. Det er ikke en utenlandsk bobil å se uten kajakk eller kano på taket. De er ikke vant til norske forhold med kaldt vann, bratte elver og stort hav. Og det blir flere og flere turister som kommer hit for å oppleve og utfordre naturen.
Samarbeid over kommunegrenser
Flere brannvesen har fått redningsdykking inn i beredskapen og det er flott, men overflateredning er mye rimeligere og derfor en drukningsberedskap som alle brannvesen har økonomi og kapasitet til. De aller fleste som reddes fra drukningsdøden reddes før de går under vann. Overflateredning er derfor et veldig godt alternativ. Ved drukningsulykker bør 110-sentralen varsle det lokale brannvesen som forhåpentlig rykker ut og løser oppgaven, men samtidig som lokale enheter varsles, bør også nærmeste (i tid) redningsdykkere varsles slik at de kan starte utrykningen mot skadestedet. Dermed slipper vi å oppleve at lokale overflatereddere kommer frem og oppdager at personen har gått under, for så å varsle redningsdykker. Da har vi alt mistet livsviktige minutter. Ikke alle brannvesen har mulighet for like høy standard på drukningsberedskapen, slik som for eksempel redningsdykking eller elveredning. Men rundt om i vårt lange land bør de større brannvesen ha mulighet for elveredning og kanskje redningsdykking. Interkommunalt samarbeid og sammenslåinger vil gjøre det enklere å opprette bedre drukningsberedskap i større enheter.
Organisering
Fordeling av ansvar og kunnskap er viktig ettersom vi stadig får nye arbeidsoppgaver. Det bør være en ansvarlig som sørger for utstyret og øvelser til vannredning. Har man fått ansvar, må man også få tillit og mulighet til å inneha en litt høyere kompetanse. Flere brannvesen har laget egne grupper for vannredning og tauredning. Disse feltene har mye felles i tauforståelse og utstyr, derfor kan det være fornuftig med en samkjøring av disse tjenestene. En superbruker på hvert vaktlag kan også være et godt alternativ. Disse personene bør selvfølgelig ha spesiell interesse for temaet og de bør også få ekstra kursing og egne øvelser. De kan også få ansvaret for å trene sitt vaktlag.
Standard
Få utvarslinger gir oss redningsmenn høyere trykk i pumpa enn drukninger. Det er kun sekunder som skiller en vellykket aksjon fra en tragedie for de forulykkede. Derfor er rutiner og prosedyrer viktige. Ingen brannmenn kommer fram til en brannmelding uten brannbekledning! Derfor kan vi heller ikke komme frem til en drukning uten minst to redningsmenn klare i tørrdrakt! Kommer man frem i utrykningstøy kan det bli en tragedie for den forulykkede og for redningsmennene. Skal vi unngå brannmenn i vannet i utrykningstøy, må tørrdraktene være på ved ankomst!
Det er store variasjoner i standarden på drukningsberedskapen. Det finnes deltidsbrannvesen med gode kunnskaper og utstyr til elveredning og det finnes brannvesen med redningsdykkere uten kunnskap og utstyr til elveredning! Derfor tror jeg at en klassifisering av drukningsberdskapen hadde vært nyttig for tjenesten. Gjennom et slikt system vil 110-sentralene vite hvilken enhet de skal sende til drukningsulykkene. Ved drukning i en elv trengs et brannvesen som har kunnskap om elveredning, ikke redningsdykkere eller overflatereddere uten kompetanse på elv.
Ekstremvær
Ekstremværet har kommet og antall flommer øker. Dette setter brannvesenet på tøffe prøver. Har vi kunnskap nok til å sikre våre mannskaper når vi skal evakuere eller redde sivile? Er utstyret vårt beregnet på disse ekstreme situasjonene? Her er det nok veldig mange kommuner som må svare nei. Samfunnet har satt ekstremværet på dagsorden og dette kan vi bruke for å få utstyr og opplæring. Ingen tviler lenger på at brann- og redningsetater vil stå ovenfor nye utfordringer i tiden fremover, men vi må ta tak i disse nye utfordringene og være forberedt før det skjer.
Åpent vann
Åpent vann er den enkleste situasjonen for en overflateredder. Her kan mange båter benyttes, begrensningene er mobiliteten. I store sjøer og i havet er en gummibåt eller annen type redningsbåt med en motor som gir god fremdrift, et godt alternativ. Det er viktig at man enkelt og skånsomt kan få nedkjølte personer horisontalt opp av vannet og at båten er stabil.
En slik større båt har sine begrensninger i mobilitet. De fleste kommuner har skogsvann, fjellvann og elver som krever båter som er lett bærbare. Her er Oceanid RDC eller Aquasaveren gode alternativer. Også små bærbare ”Zodiaker” er et alternativ.
I disse situasjonene kreves det redningspersonell i tørrdrakter. Selv i større båter bør minst en person være i tørrdrakt for å kunne gå i vannet og assistere. Det kan være en situasjon der båten ikke kommer inntil forulykkede, eller redningsmannen må i vannet for å frigjøre personer som sitter fast. Godt søkeutstyr som kraftig lys og varmesøkende kamera er viktig.
Is
Is er mer krevende enn åpent vann, i mange tilfeller er det vanskelig å komme til den skadete. Riktig utstyr og trening er avgjørende for en vellykket aksjon. Her er Hansabrett, Oceanid RDC eller Aquasaveren gode hjelpemidler, men også en liten ”Zodiak” fungerer på is.
De oppblåsbare alternativene viser seg best, da de er stabile og lette å bruke og kan betjenes av en person ved råket. De fungerer også som båre, noe som er gunstig for transport av nedkjølte personer. RDC har overrasket med veldig gode egenskaper på isen også for redningsdykkere, med gode gliegenskaper og stor lasteevne.
Trening på is skal være når/der isen er dårlig, det er da vi skal i aksjon. Ved inn- og utløp fra vann er isen ofte dårligere og derfor egnede steder til øvelse. Pass på at strømmen ikke er så sterk at det blir et sikkerhetsproblem. En gang i løpet av vinteren bør det trenes på isredning.
Elveredning
Redningsaksjoner i rennende vann er den redningsinnsatsen hvor flest redningsmenn dør!
Derfor kreves det opplæring av fagpersonell for å få riktig og trygg opplæring. Problemet er at lokalt brannvesen vil bli varslet ved en drukning i rennende vann og må da bedømme om de kan gjøre noe. Med utstyr for overflateredning og publikumsforventninger kan det bli vanskelig og ikke gjøre noe. Det krever kunnskaper om elveredning for å kunne vurdere risikoen. Derfor bør elveredning på enkelt sikkerhetsnivå inngå i opplæring ved overflateredning. Opplæring bør fortrinnsvis foregå i lokalt miljø, da kan fagpersoner finne egnet sted for sikker trening som kan benyttes til egentrening senere. Det finnes i dag tre standarder i Norge på elveredning: Norges Padleforbund (egen sikkerhet og kameratredning for elvepadlere), IRIA (International Rescue Instructors Authority) og Rescue 3.
Utstyr
Mye er skjedd på utstyrsiden de senere årene. Den gamle klassikeren Hansabrettet er ikke lenger alene på markedet som redningsverktøy på is og vann. Aquasaver og Oceanid RDC er to nye produkter som på kort tid har blitt populære. Disse oppblåsbare produktene er mye mer stabile enn Hansabrettet og dermed også mer brukervennlige. I tillegg kan de lett betjenes av en person ute i båten og en person som linemann på land. Det vil si at to personer kan gjøre en livreddende operasjon mot Hansabrettet som krever tre personer. Aquasaveren er en norsk oppfinnelse som er enkel å bruke på is og vann. Oceanid RDC er en amerikansk redningsbåt brukt over hele verden til redning på vann, is og elv. På de fleste grunnkursene til Norges Brannskole får elevene muligheten til å prøve alle tre mulighetene. Det er store forskjeller på disse ”båtene” og det anbefales å prøve de forskjellige før innkjøp.
Tørrdrakter
Skalldrakter for dykking har vist seg som gode alternativer til overflateredning. Disse er enkle å ta på, behagelige å jobbe i og holder godt på varmen hvis man bruker god underbekledning. Neopren-drakter av typen Helly Hansen redningsmannsdrakt er også gode, varme og solide drakter med fin skarp farge. Generelt bør alt utstyr for overflateredning ha sterke farger. Vi skal ikke være marinejegere, men synes! Unngå overlevningsdrakter, disse er ikke beregnet på effektiv svømming og heller ikke like tette. Innsatsdraktene fra Helly Hansen er ikke noe alternativ til en tørrdrakt, men kan være et tillegg på for eksempel førstebilen.
Flytevester
Flytevest skal brukes ved overflatredning og modellen beregnet for elveredning er å anbefale også ved åpent vann eller is. Disse modellene har hurtigutløsning av livlinen inn til land slik at farlige situasjoner som tau i propell eller rundt synkende vrakrester unngås.
I overflateredning skal redningsmannen i nødssituasjoner alltid enkelt kunne koble seg løs fra lina. Vestene har mye oppdrift (10-12 kg) som gir en raskere svømmeposisjon og sikrer redningsmannen og pasienten. Vestene tåler også løft i skulderstropper og har lommer for radio, m.m. og feste for kniv og markeringslys.
Tau
Tau er viktig for effektiv transport av redningsmannen og pasient inn til land både ved bruk av redningsmann som svømmer eller ved bruk av lette redningsbåter som Oceanid og Aquasaver. Flytetau i lengde av 100 meter eller mer, i tausekker som hindrer kluss på lina når den går ut, uansett buskas og andre problemer. Tauet bør ha sterk farge slik at det er lett å se i vannet. Hvis tauet også skal brukes i elv skal det var statisk og ha høy bruddstyrke.
Dykkermaske og snorkel
Dette er utstyr som er nødvendig for søk under vann. Overflatereddere kan også gjøre en samfunnsnyttig oppgave ved sokning.
Svømmeføtter
I mange tilfeller er det mest effektivt at overflateredderen svømmer ut til den forulykkede. Han vil i mange situasjoner være fremme ved den forulykkede før redningsbåten er klar. Med gode svømmeføtter er han raskt ute og med tau i ryggen kan han raskt dras inn samtidig som han sikrer den forulykkede.
Våthansker
Kaldt vann og bare fingre fungerer ikke. Etter bare få sekunder i isvann er labbene ubrukelige uten gode hansker.
Kasteline
Kasteliner er et godt hjelpemiddel som kan brukes til å kaste til forulykkede i råket eller fra båt hvis personer ligger i farlig farvann eller i bensinsøl. I elven er dette et absolutt.
Kastelinen bør være minst 20 meter og ha en bruddstyrke på minst 1500 kg.
Kniv
Ved jobbing i vann, og da spesielt i forbindelse med tau, er kniven en sikker følgesvenn. Kniven kan med fordel være butt (unngår personskade og hull i gummibåt) og ha en egg som er beregnet for å kappe tau.
Båtshake eller festekrok med tau
Hvis forulykkede er gått under vann og ligger på noen meters dyp er det viktig med verktøy som gjør at vi kan få personen til overflaten. Uten trening er det krevende å fridykke under vann i tørrdrakt. Derfor må man basere seg på å bli i overflaten. En teleskopisk båtshake eller et lite anker/festekrok med tau kan da brukes for å få tak i den forulykkede.
Mørke
Statistisk er det mange drukninger i mørke. Dette krever arbeidslys og markeringslys. Gode kraftige dykkerlykter er bra, men også røykdykkerlykter fungerer i mange situasjoner.
Små personlige markeringslys av typen ledlys hvor batteriene varer nesten evig, bedrer sikkerheten til redningsmenn i vann og på land. Ikke minst gjør det oversikten til skadestedsleder vesentlig enklere ved at alt personell synes. Disse små lysene kan også festes på kasteliner og tau for å synliggjøre disse.
Elveredning
For elveredning kreves litt mer utstyr, men ikke mye. Hjelm er viktig, her kan hjelmer til bruk ved tauredning eller vannsporthjelmer brukes. Det er også behov for noen kasteliner, statisk og sterkt tau, karabinkroker, tauklemmer, trinser og helst en Oceanid RDC redningsbåt.
Lars Fossum, redningsdykkeleder
Oslo brann- og redningsetat
Et minimum av utstyr for overflateredning:
3 stk komplette undertøy til tørrdrakt
3 stk membran tørrdrakter
3 stk flytevester
2 par svømmeføtter
2 stk dykkermasker
2 stk snorkler
3 par våthansker
3 stk kniver
2 par isbrodder
3 par ispigger
2 stk undervannslykter
3 stk markeringslys
1 stk kasteline
1 stk RDC, Aquasaver, Hansabrett eller liten gummibåt
1 stk tausekk med minimum 100 meter line.
1 stk båtshake/sokningsanker
COMMENTS