Oppgradering av overflateredningstjenesten

Nye impulser
Etter å ha gjennomført grunnutdanningen for brannkonstabel høsten 2004, tilegnet jeg meg nye kunnskaper innen overflateredning, samt om at vår tjeneste var mangelfull.
Etter åtte uker i Nord-Norge kom jeg tilbake initiativrik og med nye impulser, og med en ”kjærlighet” for vann presenterte jeg disse kunnskapene og tankene for vaktlaget mitt. Sammen med laget mitt avdekket vi en rekke praktiske og sikkerhetsmessige mangler ved vår overflateberedskap.

”Klare” til overflateredning
Vaktlaget samler seg, klare til overflateredning. Men noe mangler! Hvor er draktene, hvem skal eventuelt ha dem på seg, er de egnet til bruken, har vi kunnskaper nok, dette er noen av spørsmålene som ”svirrer” rundt i hodene på mannskapene. Til tross for mangler gjorde mannskapene seg klare til overflateredning, og rykket ut til skadestedet med motivasjon om å redde liv.

Ny start med oppgardert utstyr  
Etter gjennomgang av interne rutiner og praktisk bruk av daværende utstyr, ble det sendt et brev til beredskapsleder i VIB der manglene ved beredskapen ble belyst. Artikkelforfatter og underbrannmester Rune Loraas fikk etter hvert klarsignal til å start prosessen med å oppgradere utstyret. Etter mye research, fant vi gode aktører vi kunne alliere oss med. Leverandører ble valgt med omhu samt at andre brukere kunne kvalitetssikre våre valg.

Også da ble liv reddet
Fremme på skadestedet benyttet man seg tidligere av det utstyret VIB hadde og uten klart definerte oppgaver. Daværende overflatereddere benyttet utstyr som er avleggs og lite egnet sammenlignet med nåtidens. Utrykningsleder skaffet seg oversikt og innhentet informasjon om situasjonen, og gav beskjed til mannskapene om å gjennomføre livreddende innsats. 
Ofte medførte oppdraget større risiko sammenlignet med dagens målestokk. Likevel gjorde mannskapene maksimalt ut av situasjonen, og reddet liv.

”20 år som overflateredder”
– I tjue år har jeg vært ”overflateredder”, åpner Rune Loraas i sin interne opplæring for mannskapene i VIB. Han forteller videre at han har vært med på ulike redningsaksjoner i vann, i ført både tradisjonell brannbekledning og overlevelsesdrakt. Som brannvesen flest har også VIB sine mannskaper taklet slike situasjoner selv om utstyret eller prosedyrene ikke alltid er tilstrekkelige. 

Redningsdykking – lenge et alternativ
I en periode var også redningsdykking et alternativ for VIB, i og med at det ikke finnes slik tjeneste mellom Kristiansand og Drammen. Dette ble utredet og presentert for styret i VIB, men nedstemt på grunn av økonomiske grunner. Hvor enn man snur seg i vårt distrikt ser man vann, og vi følte at det var på høy tid å kunne levere et godt, kvalitetssikret ”produkt” til vårt publikum. Noen vil nok mene at vi tok ”snarveien”, men erfaring og statistikk tilsier at de fleste redningene skjer i overflaten. 

Opplæring
Men prosessen stoppet ikke her. Når utstyret var på plass, var det på tide å ta neste skritt mot hovedmålet. Opplæring måtte til for at mannskapene skulle føle seg trygge og komfortable med utstyret, sine egne begrensinger, med utstyret i vannet, tilhørende teknikker og lignende. Rune Loraas og undertegnede fikk hovedoppgaven med å gjennomføre kurs for VIB sine ansatte, bestående av teori og praktiske ferdighetsøvelser. Vi innhentet kunnskaper og erfaringer fra andre aktører, eksempelvis brannskolen, Borre havarivernskole, redningsskavdronen, andre i fagmiljøet samt egne erfaringer, og overførte dette videre.

”Veien blir til mens man går”
Da opplæringen var gjennomført, utstyret utlevert til de respektive stasjonene i Tønsberg, Horten og Nøtterøy, og interessen spredt blant mannskapene, begynte vi å utarbeide rutiner og prosedyrer for vår beredskap. Egne rom ble innredet for utstyret, egen henger ble etablert med båt og diverse utstyr, og mannskapene ble drillet ved melding slik at vi kommer opp på et godt nivå.
Da alle stasjonene kom opp på det ønskelige nivået, begynte vi med å markedsføre tjenesten eksternt ut mot andre interessenter, publikum og andre operative samarbeidspartnere, via et PR-stunt. Dette med tanke på å belyse at VIB fokuserer på å være et oppdatert brannvesen med fokus på publikums forventinger og viktigheten med tidlig varsling til brannvesenet, samt at vi har mottatt ti overflateredningsoppdrag siden julehelgen 2004.

En lærerik prosess   
Nå som alle delmålene er nådd, ser jeg tilbake på dette som er lærerik prosess for meg som brannmann. Det å jobbe for noe man brenner og interesserer seg for samt samarbeid med kollegaer i en annen ”fora” er en motivasjon i seg selv, og ekstra hyggelig er all den positive responsen man får.  
Vi i VIB kan nå skilte med en god beredskap på overflaten som kan bidra med å redde liv. 
I tillegg vil jeg få lov til å berømme interessen mine kollegaer hadde for den nye kunnskapen jeg overførte fra kurset. Jeg vil også oppfordre alle i brann-Norge som kommer ifra kurs til å spre interesse og overføre ny kunnskap.