Tom Haakenstad er nyansatt prosjektleder for Nødnettsprosjektet i DSB. Haakenstad kommer fra stillingen som leder av teknisk sikkerhet og beredskap i Follobanen, men han har tidligere lang operativ erfaring fra politiet og Beredskapstroppen.
Haakenstad er klar på at Nødnettsprosjektet må jobbe tett opp mot brannmiljøet og være tydelige slik at brukerne vet hva de kan forvente og hvem de skal forholde seg til.
– Det er viktig for meg at vi er ute i brannmiljøet og forstår den virkeligheten og utfordringene prosjektlederne og brukerne står overfor. Her ser vi at fokuset er forskjellig. Mens noen er opptatt av innendørs dekningsgrad så er andre mer opptatt av reservestrøm. For oss som styrer prosjektet er det viktig å gi klare svar om hva som er mulig innenfor rammene, samt god og enhetlig informasjon etter hvert som prosjektet ruller videre, sier Haakenstad.
Prosjektlederen har delt opp prosjektet i fire områder:
– Prosess Kvalitet, plan, økonomi og dokumentasjon
– Prosess Teknikk og funksjonalitet
– Prosess Opplæring, kompetanse og øvelser
– Prosess Informasjon og dialog med regionale prosjektledere
Forvaltningsspørsmål- og oppgaver øker i takt med utrullingen av prosjektet. Det jobbes derfor med å styrke håndteringen og oppfølgingen av oppgaver som strengt tatt ligger på utsiden av prosjektleveransen.
De 12 medarbeiderne har sine dedikerte oppgaver i prosessene, men samtidig må de kunne jobbe på tvers av prosessene ettersom utrullingen skjer.
Tekniske spørsmål
Spørsmål om funksjonalitet, pris og andre tekniske spørsmål reises ofte og dette gjør at prosessen lir tyngre. Mange av spørsmålene kan ikke avklares av Nødnettsprosjektet i DSB, men må reises opp mot leverandøren Motorola og mot Direktoratet for nødkommunikasjon (DNK).
– Her er det viktig å ha en tett kommunikasjon opp mot Motorola og DNK for å kunne avklare spørsmål raskt. De jobber kontinuerlig for å forbedre produktet, men samtidig ligger det klare rammer til grunn som ikke vi kan endre på.
Utbyggingen av nødnettet i Østfold, Oslo og Akershus har gitt mange gode erfaringer som man tar med seg videre i prosessen.
– Vi har avdekket svakheter og fått endret på dette samtidig som vi ser behov for nye forbedringer. Blant annet deltar DSB i et pilotprosjekt for testing av dataoverføring i nødnett – TEDS. Med TEDS kan man for eksempel sende bilder fra et skadested og inn til 110-sentralen.
Hvilke ting bør så fremtidige brukere av nødnettet avklare?
– Vi oppfordrer kommunene til å tenke organisering av beredskapen og dermed anslå behovet for radioterminaler. Nødnettet skal gi en bedre og mer pålitelig kommunikasjon, men vil det alltid være en restrisiko i forhold til dekningsgrad og god nok beredskap. Fra vår side i Nødnettsprosjektet skal vi midlertid gjøre vårt for at fremtidige brukere skal få god opplæring og de skal vite hva de får, sier Tom Haakenstad.
COMMENTS