Mange har forsøkt å lansere andre typer testmetoder, spesielt arbeidsrelaterte tester for å få disse godkjent som erstatning for dagens test. Først ut tidlig på 90-tallet var «Trondheimstesten» basert på arbeidsrelaterte momenter, inkludert pulsmåling med påfølgende analyse. Denne testen ble approbert som godkjent erstatning for tredemølletesten, men ikke som erstatning for styrkekravene.17
Flere lignende tester er lansert og utprøvd, utfordringen har vært å lage en standardtest som kan benyttes av alle, overalt!
I Trondheim har vi forsøkt å videreutvikle Arbeidstilsynets test med differensierte krav, med minimumskravet som utgangspunkt. Testregimet er foreslått todelt, en enkelt målbar styrke- og kapasitetstest, samt en arbeidsrelatert test med varmebelastning. Godkjent/ikke godkjent gjøres som en helhetlig vurdering.
Manges erfaring tilsier at en samling i brann-Norge om en felles standardisert arbeidsrelatert test, er tilnærmet utopi. Og heller muligens ikke ønskelig?
Derimot å enes om etablerte sannheter vedrørende styrke og kondisjon, der kjente testmetoder benyttes, bør være mulig.
Derfor har vi i Trondheim gjennomført frivillig testing med en modell som her beskrevet, som forhåpentligvis kan vekke nysgjerrighet hos flere.
Testprogrammet er basert på følgende:
- Testing utføres todelt. En standard styrke/kapasitetstest, og en arbeidsrelatert test.
- Del 1: styrke/kapasitet gjennomføres etter en angitt mal for alt personell.
- Del 2: arbeidsrelatert varmebelastningstest, eneste krav er minimum lengde 20 minutter, inkludert varmebelastning.
- Del 2 arbeidsrelatert test utføres i henhold til aktuell ROS-analyse, det vil si individuelt tilpasset. Arbeidsrelatert test bør ikke skille på kjønn, stilling eller alder.
Intensjonen med individuelt tilpasset arbeidsrelatert test, er at kravene til innsats vil variere vesentlig ut fra hvilke utfordringer den enkelte brann- og redningsetat normalt kan bli eksponert for. Det som kreves i Oslo, kreves neppe i Røros. Bygd og by, heltid/deltid vil alltid ha forskjellige utfordringer.
Derfor bør kravet kun bestå i lengde på innsatsen, samt en form for varmebelastning. Øvelsesmoment forøvrig blir opp til den enkelte etat, etter egne ønsker og muligheter, med utgangspunkt i gjeldende risiko og sårbarhetsanalyse.
Styrke/kapasitetstest
Differensiert testing er etter hvert allment akseptert, også innenfor brann- og redningstjenesten.
Forsvaret og politiet har tidligere innført kjønnsdifferensiering. I et moderne samfunn aksepteres ikke lenger inngrodde holdninger.
Basert på minimumskravene
Brann- og redningspersonell i førsteinnsats bør ha høyere fysiske krav. Testprogrammet skiller på alder, vekt og funksjon. Personer med høy kroppsvekt trenger større relativ styrke for å kunne arbeide sikkert, samt for å unngå belastningsskader. Dette er samme prinsipp som i dagens gjeldende test.
Styrketesten kan velges å variere på følgende faktorer:
- Kjønn
- Alder
- Funksjon
- Heltid/deltid
- Nyansettelser
- Dagtidspersonell
Følgende øvelser kan inngå i styrketesten:
- Knebøy
- Markløft
- Benkpress, (manualer kan velges)
- Skulderpress med manualer
- Kroppsheving overtak/nedtrekk
Øvelsen kroppsheving kan i programmet skiftes ut med nedtrekk, eksempelvis gjeldende for deltid samt leder/støttefunksjoner.
Som kondisjon/kapasitetsøvelser er den tradisjonelle tredemølletesten beholdt, i tillegg kommer en test på romaskin over 2000 meter.
De valgte øvelsene er allment kjent som gode testøvelser, og benyttes i de mange sammenhenger. Belastning og antall repetisjoner er beregnet ut fra tilgjengelig litteratur. Utprøving og sammenligning med Arbeidstilsynets test er gjennomført for å sette minstekrav i hver øvelse.
For å bestå styrketesten må man klare et gjennomsnittkrav både for total belastning i alle øvelsene, samt krav for totalt antall repetisjoner i alle øvelsene. Likevel defineres et minstekrav for hver øvelse. Dette gir rom for variasjoner, slik at sterke muskelgrupper til en viss grad kan kompensere for svake.
Egen kroppsvekt avgjør belastningsmålet i størst grad. Samtidig reduseres belastningen med 1 prosent pr år, over 35. Hvis ønskelig kan kravene nedjusteres for støttefunksjoner/befal etc.
Testprogrammet er konstruert i xl-format, slik at alle faktorer kan forandres etter ønske og behov.
Utfordringen har vært å få et bredt nok erfaringsgrunnlag for å kunne validere testmetoden. Derfor er det ønskelig at flere korps eller enkeltpersoner frivillig tester ut programmet.
Arbeidstilsynets ansvarlige lege har signalisert interesse for testen, men forutsetter en bredere utprøving. Om du/dere er interessert i å prøve ut testprogrammet, ta gjerne kontakt for mer info.
Noteng kan kontaktes på epost: o4n@tbrt.no eller telefon 93200039.
TBRT-testen er en videreutvikling av Arbeidstilsynets test og bygger på samme prinsipper.
I tillegg kan det kompenseres for kjønn, funksjon, vekt og alder.
Testsens prinsipp: Personellet blir testet i relativ styrke, kroppsvekt og alder er variable faktorer.
Kravet er todelt: belastning og repetisjoner, som gjennomsnittskrav. Testperson kan kompensere svake muskelgrupper med sterke.
Minimuskrav styrke: for å sikre at minimumskravet til styrke i den enkelte øvelse opprettholdes,
kan belastningskravene ikke underskrides med mer en 10% av beregnet kg i cellene fra C3-7.
Romaskintesten har kun alder som variabel faktor. Tredemølletest ihht Arbeidstilsynets test, og er identisk for alle funksjoner.
Fyll inn alder og vekt som viktige parameter. Testkrav fremkommer i C3-7. Oppnådd resultat for øvelsen føres i E3-7.
Resultatet i D10 sammenlignes med kravet i C10, som er gjennomsnittlig belastningskrav.
Antall repetisjoner: D3-7 viser krav til antall repetisjoner. Ditt testresultat for repetisjoner føres i F3-7.
Gjennomsnittsresultat fremkommer i F10 og skal sammenlignes med kravet i D10.
COMMENTS