Sommeren har igjen satt fokus på manglende koordinering og samordning mellom nødetatene ved hendelser på sjø som er nær land. Hendelser samt to bacheloroppgaver utarbeidet av studenter ved Høgskolen Vestlandet og Høyskolen Innlandet peker på manglende kommunikasjon og problemer i gråsonene mellom land og sjø.
Da en fritidsbåt tok fyr ved Hvitsten i indre Oslofjord i juli rykket brannvesen fra tre brannvesen ut til hendelsen i tillegg til Redningsskøyta. Det ble tidlig klart at en kvinne satt fast under båten, men redningsdykkere ble ikke utvarslet. Ved en tilfeldighet overhørte 110-sentralen i Oslo en samtale på Nødnett og sendte ut redningsdykkere som en og en halv time etter at brannen ble meldt kunne frigjøre kvinnen som da var omkommet.
Regionen indre Oslofjord har tettere med ressurser enn noe annet sted i landet, men det er likevel betenkelig at tre brannvesen bruker ressurser for å rykke ut til en båtbrann. Samtidig stilles det spørsmål hvorfor ikke de nærmeste redningsdykkerressursene ble utvarslet.
Også tidligere har man sett at redningsdykkere ikke har blitt utvarslet til hendelser på sjø. Da tre mennesker omkom i et båtforlis ved Haram på Sunnmøre i 2011 ble verken ambulansehelikopter eller redningsdykkere fra Ålesund utvarslet før etter lang tid.
Det tyder på at kjennskap til brann- og redningsvesenets ressurser er begrenset i HRS og dette kommer også frem i samtaler med HRS. Resultatet er at man ikke skiller på hvilken kompetanse Redningsskøytas ene dykker har mot brann- og redningsvesenets redningsdykkere. Samtidig må man stille spørsmål ved om de involverte 110-sentralene ved denne hendelsen burde kommunisert bedre og samordnet ressursbruken.
Nå har imidlertid HRS utarbeidet et dokument som tar opp bruken av Nødnett ved hendelser på sjø som er nær land. Dette kan forhåpentligvis bidra til klarere retningslinjer for utvarsling og samordning, men fortsatt gjenstår verktøyet som kan gjøre ressursene lettere å finne. I et nasjonalt perspektiv er dette viktig å få på plass.
COMMENTS