Internasjonalt er det gjort en god del forskning på yrkesrelatert kreft hos brannmenn de siste tyve årene, og alle studiene konkluderer med at det er en sammenheng mellom brannmannsyrket og økt kreftfare.
I november 2007 ble det publisert en stor studie av kreft relatert til brannmannsyrket. På oppdrag fra Department of Environmental Health at the University of Cincinnati college of Medicine ble det gjort en stor meta-analyse av 32 andre studier hvor det totale tallmaterialet består av mer enn 110.000 brannfolk fra hele verden, derav forskningsstudier fra Europa og Norden. Meta-analyse er anerkjent metode (gullstandarden) innen medisinsk forskning og er en statistisk analyse av andre studier hvor dem blir sett på i sammenheng. Den har vurdert brannmannsyrket opp mot 20 forskjellige kreft typer, hvorav 10 av dem (50 prosent) hadde en alarmerende økning blant brannfolk. De resterende var også økt, men ikke så tydelig. Noen av krefttypene er Multippel Myelom, hjernekreft, non-Hodgkin lymfekreft, prostatakreft og testikkelkreft. Videre vil risikoen øke jo lenger fartstid man har og jo mer man blir eksponert for.
Farlig selv med verneutstyr
I Australia ble nylig syv kreftformer godkjent som yrkesskade for brannmenn. I Canada har kreft vært godkjent som yrkesskade helt siden 2002 og i dag er 14 kreftformer godkjent som yrkesskade.
Tommy Kristoffersen og Vegard Aslaksen fra Bergen Brannvesen Forening deltok i vår på et internasjonalt seminar i Winnipeg i Canada hvor kreft hos brannmenn var tema. De ble både overrasket over funnene, men også over hvor bevisste kanadiske brannmenn i dag er på å beskytte seg.
– Vi er vant til å tenke at brannmenn i USA og Canada er «cowboyer» som stuper inn i bygninger uten pusteutstyr. Sannheten er at de er mer bevisste på riktig utstyr og har bedre kompetanse om farene enn vi har. Kun det beste verneutstyret brukes og blant annet trykkprøves membranen i brannbekledningen årlig for å sikre at den holder den tetthet den skal. De har en annen type membran i utrykningstøyet enn Gore tex, som skal være bedre til å holde farlige stoffer/kjemikalier ute.
Tommy Kristoffersen forklarer hvorfor stoffene er farlige selv om man bruker verneutstyr.
– Vi tenker at hvis vi bruker moderne verneutstyr vil vi ikke få skader, men det er ikke riktig. Årlig kommer over 1000 nye kjemikalier på markedet og disse brukes i alle slags produkter som vi kan møte i en brann. I brann- og redningsoppdrag blir man utsatt for en rekke forskjellige kombinasjoner av partikler, røyk, gasser og damper. Giftstoffer som for eksempel benzen, styren, formaldehyd, polyaromatiske hydrokarboner (PAH), arsenikk, asbest, bly, kadmium, trichloroetylen og sot er noen stoffer som man kan bli eksponert for i brann, avhengig av hva som brenner. Dette er karsinogener (kreftfremkallende stoffer) som enten er klassifisert som kreftfremkallende eller sannsynligvis kreftfremkallende. Det finnes liten oversikt og lite forskning på hvordan de forskjellige stoffene reagerer i brann og når man blir utsatt for flere forskjellige stoffer samtidig (interaksjoner). Det er heller ikke bare gjennom luftveien vi blir forgiftet, det er også gjennom huden. Da bekledningen til røykdykkere må være pustende for å slippe ut varme fra kroppen vil det alltid komme røyk og giftige gasser inn på huden. Mange av disse stoffene vil da absorberes gjennom huden som for øvrig er kroppens største organ. I kroppen kan dette over tid få konsekvenser i form av kreft. Giftstoffer absorberes også lettere jo høyere fuktighet i huden. Og hvem svetter ikke når man jobber på brannstedet med riving av tak og vegger, slangerulling eller innvendig som røykdykker, spør Kristoffersen.
Et av de mer vanlige farlige stoffene er eksos fra dieselbiler. I registeret til International Agency for research on cancer (IARC), som hører under Verdens Helseorganisasjon, er dieseleksos nå flyttet opp i gruppe 1. Dette er den gruppe stoffer som er bevist kreftfremkallende. Tidligere var dette i gruppe 2A, hvor det var sannsynlig, men ikke bevist at dieseleksos er kreftfremkallende.
Mer bevisste farene
– Brannmenn har nok blitt mer bevisste de akutte farene, men vi tenker fortsatt for lite på langtidsskadevirkningene. Vi må bli mer bevisst og lærd om dette, da vil vi også bli enda flinkere til å benytte verneutstyr og stille strengere krav til verneutstyret vi bruker. Vi vil også med bedre rutiner kunne jobbe mer preventivt i forhold til disse farene. Blant annet ved å pakke inn i sekker forurenset vernetøy og utstyr da vi drar fra brannstedet reduserer man tiden man blir eksponert for forgiftningene, deretter vaske det før det er klart til bruk igjen. Andre ting er for eksempel eksosavtrekk i garasjene og mulighet for å lede bort eksosen på brannstedet, sier Kristoffersen.
Bergen Brannvesen Forening ønsker også at brannmenn frivillig kan bli testet for mulige kreftformer slik brannmenn i Kanada kan. Testen inngår i et wellness/fitness-program, som skal forebygge ved hjelp av kosthold og fysisk aktivitet og kunne avdekke mulige sykdommer tidligst mulig mens det enda er mulig å gjøre noe med dem. Programmet har vist seg å være en god investering også økonomisk for arbeidsgiverne. Bedre omdømme, bedre holdninger og mindre sykefravær er positive resultater.
Veien videre
– Vi vet nå at vi ikke kan eliminere den økte kreftfaren selv ved bruk av godt verneutstyr. På en arbeidsplass i et laboratorie eller i industribedrifter er det mulig å foreta målinger for så å iversette tiltak hvis verdiene er for høye. Der kan man begrense omfanget av giftige stoffer, gjøre tiltak som avtrekkskap, bedre beskyttelse, mindre eksponeringstid etc. Dette kan vi ikke gjøre i vår jobb. Vi vet ikke hva som brenner og hvilke giftstoffer vi blir eksponert for. Forholdene varierer med hvor det brenner, hva som brenner og med vind og vær. Sekundene teller og med dagens vernebekledning kan vi aldri beskytte oss helt. Det er ikke den ene brannen som tar livet ditt, det er de 300 brannene. Når vi har et yrke som brann- og redningsmenn setter vi vår egen helse og kanskje liv på spill for å redde innbyggernes liv og verdier, da mener vi det er det rette at skader og sykdommer vi pådrar oss i den sammenheng skal forhåndsgodkjennes som yrkesskader. Muligheten i lovverket er tilstede i dag, men arbeidstager har bevisbyrden. Hvor lett er det når man ikke kan vise til en enkelt brann, men det er summen over tid med både øvelser og branner som er årsaken? Og ikke minst har den enkelte brannmann/ -kvinne og familien nok å tenke den dag man har fått diagnosen.
Sammen med fagforeninger for brannfolk i de andre nordiske landene vil fagforeningen i Bergen jobbe sammen for å oppnå dette.
– Dette er noe alle brannfolk i Norge bør samles om uavhengig av organisasjonstilhørighet. Dette vil utgjøre små utgifter for samfunnet, men for den syke som har blitt påført dette gjennom å redde andres liv og verdier vil det være en stor lettelse å vite at de ikke må flytte fra hus og heim på grunn av sykdommen.
Bergen Brannvesen Forening vil nå jobbe med en langsiktig slagplan for å få gjennomslag for dette. Men for å få avdekket situasjonen i Norge vil de gjerne at brannmenn, både aktive og pensjonister som har hatt eller har kreft tar kontakt med dem. De kan kontakte Tommy Kristoffersen på e-post: brannmennmotkreft@dnmf.no
COMMENTS