Kristoffersen leder gruppa Brannmenn mot kreft som drives av Bergen Brannkorps Fagforening. Gruppa har vært og er en pådriver for at bevisstheten rundt kreftfaren hos brannfolk øker og at det gjennomføres tiltak. Brannmenn mot kreft arbeider nasjonalt mot ansvarlige brann- og arbeidsmiljømyndigheter og har internasjonale kontakter opp mot feltet.
– Vi ser at arbeidstagere og verneombud engasjerer seg, men i mange tilfeller er det problemer med gjennomføring av tiltak på grunn av økonomi. Brannkorpsene rundt om har trange budsjetter og det er kanskje behov for et løft i starten for å få etablert grunnlaget for gode rutiner og prosedyrer. For eksempel investeringer i vaskemaskiner og ekstra bekledning. Fra vår side bidrar vi med informasjon og holdningsskapende arbeid. Videre henviser vi til prosjektet «Friske brannmenn» som illustrerer prinsippene i preventivt arbeid på en god måte, sier Kristoffersen.
Brannmenn mot kreft er opptatt av at hele organisasjonen i en brann- og redningstjeneste involveres i prosessen med å redusere eksponering av farlige stoffer.
– Det er viktig at alle i organisasjonen tenker forebyggende tiltak mot eksponering. Kjøper man inn en ny bil må man tenke hvordan man kan ha plass til reservebekledning og kontaminert utstyr. Hvis man tar dette med allerede i planleggingen trenger det ikke å medføre økte kostnader. Men det er samtidig meget viktig å påpeke at utstyr bare er en del av jobben som må gjøres for å redusere eksponering. Gode rutiner og personlig ansvar for å overholde dem er helt avgjørende for å redusere eksponering, sier Tommy Kristoffersen.
Teststandard for vedlikehold
Brannmenn mot kreft jobber på mange områder med kreftfaren. Et av dem er ønske om å etablere en teststandard for å teste utrykningsbekledning for å kontrollere om det holder kravene til gjennomtrengning ettersom det brukes og slites.
– EU-standarden EN 469 har ingen vedlikeholdsstandard, den sier noe om bekledningens beskaffenhet som ny, men ikke noe krav til standard etter noen års bruk. I USA og Canada har man standarden NFPA 1851 om vask og vedlikehold av verneutstyr. Den setter blant annet krav til egenkontroll av verneutstyr etter vask og bekledningen skal jevnlig testes med et visst vanntrykk i 10-15 minutter for å kontrollere inntrengning. Men i USA bruker man løs membran på utrykningsbekledningen så det er enklere å bytte ut slitte deler. Likevel kan man ta et utgangspunkt i en slik standard og sette krav til minstestandard, kontrollhyppighet og gjennomtrengning av flytende væsker, sier Kristoffersen.
Yrkesskade
Et annet viktig område er å få kreft godkjent som yrkesskade hos myndighetene.
– Vi kan gjøre alle de grep vi kan for å redusere eksponeringsfaren, men i vårt yrke kan vi aldri unngå helt å bli eksponert gjentatte ganger i varierende grad og av ulike stoffer. Derfor er det viktig at de som rammes av kreft grunnet yrket sitt får en yrkesskadeerstatning som følge dette. Brannfolk må forstå at det er en forhøyet risiko for å utvikle kreft i yrket deres, og samfunnet må akseptere at denne konsekvensen må fellesskapet ta sin del av ansvaret for. For hvis ikke brannfolk skal få yrkesskade for dette, hvem skal da få det? spør Kristoffersen.
COMMENTS