Da de nye føringene på 11-timers døgnhvile slo ned i Sverige i våres, satte det i gang en sjokkbølge innenfor redningstjenesten. Igjennom flere artikler har Brann & Redning fulgt debatten og prosessen rundt de nye arbeidstidsreglene som bl. a fjerner muligheten til å jobbe 24 timers skift, da de nye reglene kun åpner for inntil 13 timers vaktlengder pr døgn.
Jørgen Lie
Brann & Redning
Innledningsvis virket det som at dette var føringer som skulle gjelde alle medlemsland i EU, men det viste det seg at disse reglene kun er føringer som kommer fra myndigheter og fagforbund i Sverige og ikke krav satt av EU.
I høst trådde regelverket i kraft, noen virksomheter har fått innvilget midlertidig dispens, men fra 1 februar 2024 er det slutt og alle må følge de nye arbeidstidreglene. Når konsekvensene blir mindre fleksibilitet til vaktbytter og mer helgearbeid er det ingen overraskelse at ansatte i räddningstjänesten nå har begynt å levere oppsigelsene sine, en trend som ser ut til å øke i omfang.
Nå har brannsjefene i Østre Svealand Redningsregion (RRÖS) som er et samarbeidsforum mellom 13 brann og redningstjenester tatt bladet fra munnen og bedt om en bedre gjennomgang av hele prosessen, samtidig som de får belyst alle utfordringene de nye kravene faktisk medfører for redningstjenesten.
Konkrete eksempler de allerede ser eller kan forutse er redusert tilgjengelighet på personell, lengre saksbehandlingstid, avlyst opplæring, reduserte inspeksjonsmengder og manglende kapasitet til å følge opp evalueringer av hendelser og ulykker. Problemet vil bli enda større 1. februar 2024 når også ansatte som jobber turnus fattes av de nye reglene.
RRÖS består av Brandkåren Attunda, Räddningstjänsten Enköping-Håbo, Räddningstjänsten Eskilstuna, Räddningstjänsten Flen, Räddningstjänsten Gotland, Räddningstjänsten Mälardalen, Räddningstjänsten Norrtälje kommun, Räddningstjänsten Sala-Heby, Räddningstjänsten Strängnäs, Storstockholms brandförsvar, Södertörns brandförsvarsförbund, Sörmlandskustens Räddningstjänst och Uppsala brandförsvar.
Utdrag av brevet:
Utfordringer med strengere arbeidstidsregler.
Siden 1. oktober har vi praktisk erfaring med at virksomheten som utføres av operativt personell som arbeider etter de generelle bestemmelsene blir begrenset av regelverket til et nivå som kommer til kort, eller risikerer å komme til kort, til de forventningene samfunnet har til virksomheten.
Vår samlede vurdering er at fritaksprosedyren er utilstrekkelig. Det trengs en revidert avtale som omfatter all redningstjenestevirksomhet, uavhengig av særavtaler og den avtalen haster. Ettersom det ikke er lengden på arbeidsskiftet, men andre begrensninger som er den store utfordringen, er det vårt ønske at den nye avtalen ivaretar følgende:
- Hindringene som denne modellen gir må gjennomgås eller avvikles. Så vidt vi vet er dette en svensk konstruksjon som ikke har noen betydning for EU-direktivet. De nye føringene legger store begrensinger på fleksibilitet og skaper store utfordringer som gjør det vanskeligere å få konsentrert lengre hvile det kommende døgnet.
- All hvile skal kunne kombineres, uansett om det er døgnhvile, ukehvile, kompenserende hvile eller kompenserende hvile. Resten skal kunne sees over en fireukers periode, da aktivitetene våre varierer ikke bare over dagen, men også over ukene. Det ville lette forretningsplanleggingen vår generelt ettersom vi planlegger våre ansatte i fireukersperioder.
- Tilretteleggingen av den planlagte arbeidstiden skal kunne variere mellom uker, hvor mer arbeidskrevende uker medfører at nødvendig hvile håndteres den påfølgende uken.
- Muligheten for dispensasjon bør fjernes fordi dispensasjonen ikke er en langsiktig planmodell. Nødetatenes behov skal håndteres innenfor tariffavtalene.
Vi mener det er urimelig at en nytegnet tariffavtale velter forutsetningene for å kunne drive en fullverdig redningstjenesteaksjon. Det ansvaret vi har for å tilrettelegge en effektiv redningstjeneste, med tilfredsstillende beskyttelse mot ulykker for beboerne, vil vi med stor sannsynlighet ikke kunne svare fullt ut.
Det bør foretas en ny evaluering av hvilke aktiviteter som omfattes av begrepet «vern- og beredskapsarbeid» i arbeidstidsloven § 2 tredje ledd. Vi mener det er gode grunner til at også den kommunale redningstjenesten bør omfattes av unntakene som er tillatt der. I sammenligning med organiseringen og forholdene til andre redningstjenester i Europa ser vi ikke at et slikt unntak for svenske kommunale redningstjenester ville avvike fra EUs intensjoner med arbeidstidsforordningen.
Vi kan videre konstatere at våre muligheter til å opprettholde personalets kompetanse og videreutvikle den, det vil si øve og lære dem opp, reduseres drastisk da ledige ansatte ikke kan benyttes uten store følgevirkninger på timeplanlegging. Som et eksempel er noen øvelsesobjekter kun tilgjengelige om natten, for eksempel T-banen og flyplasser.
Lignende utfordringer oppstår når vi ønsker å øve på flere stasjoner eller steder samtidig. Dette kan bety at vi må ansette flere, noe som er problematisk fra følgende aspekter:
- Det er allerede store vanskeligheter med å rekruttere personell. Treningstidene er i praksis rundt tre år, fra en elev starter på SMO-opplæringen til han kan jobbe for fullt i redningsetatene.
- Opplæringsvolumene for SMO-kursene er for små, noe vi har påpekt overfor MSB i flere år.
- De økonomiske forutsetningene for at nødetatene skal ansette flere er små da kommunenes økonomi allerede er anstrengt.
- Basert på vårt grunnleggende oppdrag kunne vi ha brukt eventuelle ekstra økonomiske ressurser på en mye bedre måte med mye høyere effekt for samfunnets samlede evne til å forebygge og håndtere ulykker. Spesielt siden høyere bemanning ikke vil gi flere brannmenn i brannbilene, eller flere utrykningslederne som gjennomfører ulykkes undersøkelser, tilsynsbesøk og deltar i byggeprosesser.
Med den forverrede sikkerhetspolitiske situasjonen står også redningstjenesten overfor en stor utfordring med å gjenvinne evnen til å utføre redningstjenester som en del av sivilforsvaret under høyberedskap og i ytterste tilfelle krig.
Å gjenvinne og utvikle denne evnen er en stor utfordring som vil ta både tid og store ressurser. Effektene som de skjerpede arbeidstidsreglene har for redningstjenesten er at det må settes fokus på å ikke miste evner i stedet for å utvikle de evnene som trengs for å møte dagens og fremtidens utfordringer.
Vi ledere i RRÖS ønsker at nødetatene som søker dispensasjon får det i påvente av nødetatenes behov som skal ivaretas i de kommende kontraktsforhandlingene. Dersom dette ikke er mulig, vurderer vi at det trengs betydelig lengre tid for introduksjon, særlig ettersom vi må gå i brede politiske og sivile dialoger om hvorfor samfunnets kollektive evne til å møte ulykker og kriser er begrenset og at vi dermed enten må senke ambisjonsnivået eller få utvidede økonomiske rammer.
Det er ingen tvil om at dette er en svært belastende og betent sak for våre svenske kolleger, som ikke har fått gehør for sine tidligere innspill og ytringer. Når man i dette brevet også ser arbeidsgiversiden påpeke de negative konsekvensene de nye reglene gir dem, vil det være svært bekymringsfullt om myndighetene velger å ikke ta disse advarslene til følge og åpne opp for endringer som gir brann og redningstjenesten bedre forutsetninger til å utføre samfunnsoppdraget sitt.