Regjeringen nedsetter nå en interdepartemental arbeidsgruppe, som med utgangspunkt i Justisdepartementets rapport fra 2004 og høringsuttalelsene fra denne, skal utrede alternativer til fremtidig organisering av nødmeldetjenesten og komme med anbefaling om den videre prosess for innføring av ett felles nødnummer og fremtidig organisering av nødmeldetjenesten. Arbeidsgruppen gis mulighet til å foreslå eventuelle pilotprosjekter. En mulighet er å videreutvikle samlokaliseringsprosjektet i Drammen hvor nødetatene i nye lokaler vil operere med tre sentraler med hvert sitt personell.
”Brannmannen” foretok en ringerunde til brannsjefer og ledere av 110-sentraler for å få deres synspunkter og svar på spørsmålene:
- Er samlokalisering tilstrekkelig løsning eller bør man satse på kun èn sentral som håndterer alle henvendelser?
- Hvilken mottaksmodell (spesialisert personell som håndterer alle henvendelser eller siling og overføring av henvendelser til fagpersonell) og operativ funksjon bør sentralene ha?
- Hvor mange sentraler bør det være i fremtiden?
- Hvordan vil dere jobbe fremover?
Leder av 110-sentralen i Finnmark og påtroppende brannsjef i Hammerfest, Arne Myrseth. Finnmark 110-sentral dekker hele fylket med 19 kommuner og ca. 72.500 innbyggere.
– Basert på erfaringer fra andre land tror jeg at samlokalisering kan være en god løsning, men da mister man felles nødnummer. Her i Hammerfest diskuterte vi mulighetene for samlokalisering tidligere, men etter at 112 ble flyttet falt denne muligheten bort.
– Med de lange utrykningsaksene vi har i Finnmark, så har vi ingen tid å miste til overføring av telefoner til de rette fagpersonene. Derfor er det ønskelig med en finsk modell hvor utdannet personell håndterer alle henvendelser.
– Den operative funksjonen tror jeg vil være komplisert i større tverrfaglige sentraler.
– Jeg tror vi på sikt vil ha omtrent 10 sentraler, men det er mulig at man må gå flere runder før vi ender opp med dette antallet.
– Vi initierte i fjor et 11X-samarbeid med de andre nødmeldesentralene i Finnmark. På neste møte vil vi selvfølgelig diskutere muligheter. Det har allerede skjedd ting i Finnmark ved at det i dag er bare en 113-sentral., men dessverre har det vært slik at debatten om nødmeldesentraler har vært preget av fortida. Nå er det viktig å se fremover og fra brann- og redningstjenesten sin side så er vi positive til alle nye former for samhandling, sier Arne Myrseth.
Brannsjef Rolf Søtorp, Salten Brann IKS. Leder Salten 110-sentral som dekker 12 kommuner med 80.000 innbyggere.
– Samlokalisering i seg sjøl utløser ingen gevinst. Gevinst får man gjennom èn sentral som opprettholder fagperspektivet.
– Tverrfaglig personell som håndterer alle hendelser kan være mulig, men jeg tror det må bli sentraler med fagpersonell fra de tre nødetatene. Fagkunnskapen er nødvendig for å opprettholde sentralens operative funksjon. Denne funksjonen må ikke undervurderes fordi rådgivningsfunksjonen er viktig og det er viktig at sentralen kan iverksette tiltak basert på kunnskap om faget og distriktet. Muligheten til å iverksette tiltak må være basert på delegering av myndighet fra brannsjefen.
– Det er praktisk mulig å ha kun noen få sentraler, men jo færre sentraler vi får desto større grad av telefonsentraler vil det bli. Det optimale ville være èn sentral til hvert interkommunalt brannvesen som har kasernert innsatsstyrke, men det fordrer en sterk økning av IKSèr. Hos oss ser vi store fordeler ved å ha en 110-sentral i senter av IKSèt. Det gjør at vi har en kommandosentral hvor vakthavende brannsjef kan lede innsatser når hendelser er langt unna. Dagens løsning er også kostnadseffektiv og fleksibel ved at vi kan benytte personell både i utrykningsstyrken og til å bistå i 110-sentralen. Løsriver vi sentralene fra brannvesenet, vil vi måtte opprette adhoc-organisasjon hver gang vi får en større hendelse.
– Vi vil jobbe fremover med å utvikle vår 110-sentral. Sentralen er og blir en viktig del av Salten Brann. Fjerner man sentralen fra vårt distrikt, vil det svekke vår organisasjon og fleksibilitet. All erfaring viser også at fragmentering av virksomheter ikke er heldig og 110-sentralene er en integrert og viktig del av det helhetlige brannvernet, sier brannsjef i Salten Brann IKS, Rolf Søtorp.
Brannsjef Svein-Erik Klouman, Lillehammer og Øyer brannvesen. Leder for Gudbrandsdal 110-sentral som dekker 11 kommuner med ca. 70.000 innbyggere.
– Først må jeg få si at det er veldig bra at justisminister Storberget har satt saken på kartet. Dette har mange av oss ventet på i lang tid.
– Kun samlokalisering av sentraler er ikke godt nok. Mener man noe med felles nødnummer og felles nødmeldesentraler må man tørre å gå for en fullstendig integrering i èn sentral. Det vil også gjøre det enklere organisatorisk enn med tre fagledere under samme tak. Det som nå er spennende er hvordan fremdriften vil bli i forhold til innføring av nødnett. All logikk tilsier at myndighetene må avklare hva de ønsker av sentraler og bestemme plasseringen av disse raskest mulig. Det vil gjøre situasjonen forutsigbar, hvis ikke vil masse ressurser bli brukt unødig til oppgradering av sentraler som vil bli lagt ned innen kort tid samt til lokaliseringsdebatter.
– Det er vanskelig å si hvordan mottaksmodellen bør være, men med så mange unødige henvendelser til spesielt politi og helse, må det være mulighet for å ”sile” henvendelsene. Jeg ser for meg at sentralene organisatorisk legges under HRS og at sentralene bemannes med fagpersonell fra de ulike nødetatene som utdannes til å håndtere alle typer henvendelser. Disse skal bistå det lokale brannvesen, men på ingen måte styre hendelsene. Det er og blir brannsjefen sitt ansvar.
– Økonomi og folketall vil avgjøre antall sentraler, som jeg tror vil ligge mellom 7 og 11.
– Sentralen på Lillehammer vil ikke bli nedlagt. Den vil kunne fortsette som en lokal sentral med alle type alarmer i egne kommuner. Det vil i fremtiden være et godt verktøy i kommunenes forebyggende arbeide. Det er utviklet en rekke gode tjenester i sammenheng med alle typer tilknyttede alarmer, som det vil være lite tjenlig å slutte å utføre, sier Klouman.
Daglig leder Hans Erik Andersen i Alarmsentral Brann Øst som dekker Østfold og Follo politidistrikt med 24 kommuner og 380 000 innbyggere:
– Jeg mener at kun samlokalisering av sentraler ikke er tilstrekkelig hvis man ønsker felles nødnummer med alle fordeler. Da må man være villig til å gå for kun èn sentral som håndterer alle henvendelser.
– Jeg ønsker spesialister i første linje som er utdannet til å håndtere alle henvendelser, med spesialiserte fagfolk i andrelinje for å ivareta de operative funksjonene som tillegges fellessentralene. Tar man ett grep om dette nå, bør et absolutt maksimum være 27 sentraler, som er antall politidistrikt i dag. Men fordi sentralene bør dekke ett nedslagsfelt på minimum 300 000 innbyggere i sitt distrikt, for å få nok hendelser, må antallet reduseres en del. Kanskje det er riktig å ta utgangspunkt i helseregionenes organisering? Det er fire regioner, men et minimum må nok være fem sentraler for hele landet!
– Dette er ferskvare og er derfor bare løst diskutert i administrasjon og virksomhetens styre. Vi ser at dette antagelig er begynnelsen på slutten for ABØ slik det fremstår i dag som eget aksjeselskap, eiet av kommunene i Østfold og Follo. Men vi er samlet sett positive til utviklingen og skal følgelig bidra så godt vi kan i prosessen. Vi ser også at det er et betydelig potensial i kompetanse og bygningsmasse her ved brannstasjonen i Moss og er således trygge på, at vi skal klare å ivareta de ansattes interesser, ved en eventuell omorganisering eller virksomhetsoverdragelse.
Vi har lenge jobbet for å rendyrke våre tjenester og vil i løpet av få år være i mål med dette arbeidet. Det vil likevel være kommersielle tjenester ved 110-sentralen, fordi vi håndterer automatiske brannalarmer fra nærings- og offentlige objekter. Det er nærliggende å tenke seg at disse tjenestene må håndteres i mer privat regi for det kommende, hvor nødmeldetjenesten kun er en del av reaksjonsapparatet.
Uansett så tror jeg denne prosessen kan ta noen år og ser derfor ingen grunn til å trekke særlig mer detaljerte slutninger på nåværende tidspunkt, sier Hans Erik Andersen.
COMMENTS