Tore Walden kom fram til ti funn/anbefalinger under arbeidet med mastergradsoppgaven sin. Walden har selv vært PLIVO-instruktør og kjenner derfor trening og prosedyren godt. Dette er et sammendrag av funnene, som er utdypet i selve oppgaven.
Mer samtrening er nødvendig
For å få en felles situasjonsforståelse og en god og effektiv innsats under PLIVO-oppdrag, holder det ikke at nødetatene trener på prosedyrene en til to ganger i året. Verneutstyr til brann og helse. Det bør også vurderes andre typer verktøy eller våpen slik at brann- og helsepersonell kan nøytralisere gjerningspersoner. Mer taktikktrening. Brann- og helsepersonell bør trene mer på taktikk for tilnærming til gjerningsperson med kniv og huggvåpen. Mer beslutningstrening. Nødetatspersonellet må trene oftere på å ta beslutninger basert på lite informasjon. Dette øker også situasjonsbevisstheten. Økt fokus på mentaltrening. Dette er nødvendig for å klargjøre seg selv for PLIVO-oppdrag. Det er spesielt viktig for brann og helse. Å tilnærme seg en gjerningsperson er en ny oppgave for dem.
Mer ressurser i grunnberedskapen
Spesielt for politiet, fordi det er grunnmannskapene som ut ifra tidsaspektet er de som må trå til i den første fasen av en PLIVO-aksjon. Bruk suksesskriteriene. Suksesskriteriene som ligger i PLIVO-prosedyren, vil øke effektiviteten for alle nødetatene. Bruk politiets mal. Brann og helse kan ha nytte av å basere situasjonsvurderinger på deler av politiets mal. Dette vil trolig øke hurtigheten og fremdriften i krisefasen. Hjemlet bruk av verktøy som våpen. Brann må få hjemlet sin bruk av verktøy som våpen, for eksempel brannøks og spett. Det øves allerede i dag med dette verktøyet som våpen. Endrede ansvarsområder. PLIVO-prinsippene bryter med beredskapsprinsippene, ved at helse og brann har fått nye ansvarsområder. Dette kan kompenseres ved økt politiberedskap.
Kom tett på de ansatte
Jeg er en tilhenger av selve PLIVO-prosedyren, som er veldig bra. Men man blir ikke god på det av å øve sammen to ganger i året, sier Walden til Politiforum. At også brann- og helsepersonell skal kunne gå inn i situasjoner og redde liv, er bra, men i en PLIVO-aksjon i dag, ville de kommet til hendelsen nesten uten trening og uten verneutstyr. Når det først skjer, da må de være drillet. I dag er det ikke godt nok. Og har du for liten trening i å ta raske beslutninger med liten informasjon, så kan det fort gå galt, advarer han mener Walden. Walden viser til Årdal-drapene, som i PLIVO-prosedyren trekkes fram som en vellykket hendelse. Mannskaper fra brann- og helse løste der situasjonen og pågrep gjerningsmannen. Prosedyren hadde ikke trådt i kraft da, og det var tilfeldigheter som gjorde at det gikk bra. Gjerningsmannen hadde lagt fra seg kniven da han kom ut av bussen, men hadde han hatt med seg kniven og ønsket å fortsette, vet vi ikke hvordan det hadde gått. Han synes det er rart at hendelsen beskrives som en vellykket hendelse i PLIVO-prosedyren.
Må trene på tilnærming
Flere av Waldens funn er relatert til trening, og da spesielt opp mot brann- og helsepersonell. Han mener disse mannskapene må ha mer fokus på mentaltrening, på å ta beslutninger basert på lite informasjon, og på taktikk for å tilnærme seg gjerningsperson med kniv og huggvåpen. Politiet er trent. Brann og helse har ikke denne formen for opptrening, understreker Walden. Når vi først åpner opp for den forskyvningen av ansvaret som PLIVO-prosedyren er, og brann eller helse er de første uniformerte på stedet, så skal de inn i situasjonen om det handler om en gjerningsmann med kniv. Politiet med kategori IP4 trener minimum 48 timer årlig på operativt politiarbeid deriblant hvordan man skal tilnærme seg en person med for eksempel kniv, fortsetter han.
Trenger verneutstyr
Et av funnene i oppgaven at mannskaper fra brann og helse bør utstyres med bedre verneutstyr, mens det også bør vurderes andre typer mer effektive verktøy eller våpen for disse nødetatene.
Brannmannskaper har litt mer solide klær enn ambulansepersonell, men ikke verneutstyr. Noen jeg intervjuet fra brannvesenet, ønsket verneutstyr, mens andre sa det kunne gjøre at de risikerte mer. Når det gjelder våpen, viser han til at brannmannskaper har både brannøks, spett, motorsag og vannstrålen, som kan brukes som våpen i en nødsituasjon. De kan komme langt med det, men de risikerer mye. Og dette er verktøy, det er ikke nedfelt som våpen. Brannvesenet bør få hjemlet bruken av dette utstyret som våpen på grunn av forskyving av beredskapsprinsippene. På lik linje som bruk av gass og batong er det for politiet, sier Walden.
PLIVO forskyver ansvar
Et annet funn i oppgaven, er manglende utredning av konsekvensene av PLIVO-prosedyrens forskyving av ansvar fra politiet over til brann og helse. PLIVO er jo en politioperasjon. Men den forskyver også ansvar. Når vi åpner døren for det, må vi finne ut hvor grensen skal gå. Hvor langt er brann- og helsepersonell villige til å gå i å ta ut kriminelle for å redde liv? Det gjør jo noe med arbeidsutførelsen deres. Jeg synes det er rart at det ikke er gjort noe forskning på dette i forkant, sier Walden.
Utdrag av artikkel i Politiforum. Hele masteroppgaven til Walden kan leses på politiforum.no.
COMMENTS