Med bakgrunn i denne problemstillingen har Bergen Brannkorps Forening nedsatt en «Komité for organisasjonsgjennomgang», (KFO). I kort består komiteens mandat i å utrede hva som eventuelt gjøres galt, og hva som eventuelt kan gjøres bedre.
Leder for Bergen Brannkorps Forening, Ronny Carlsen ønsket deltagerne velkommen.
Han påpekte at ideen til mønstringen kanskje kunne oppfattes som en noe original måte å gjøre tingene på, men håpet at samlingen ville gi positive resultater og at brannfolk kan samles om en felles lønnspolitikk, inkludert særavtaler og ikke minst, en felles utdannelsespolitikk. Han understreket at initiativet til mønstringen ikke var ment som en krigserklæring, men snarere som et ønske om felles samling av brannfolk i et forbund.
Etter Carlsen fortsatte Kjell Torvund, leder for den oppnevnte komiteen for organisasjonsgjennomgang. Han fortalte om frustrasjonen som preger store deler av medlemsmassen i Bergen Brannkorps Forening vedrørende lønn, lønnsutvikling og brannyrkets status. Han stilte også spørsmål om det muligens kunne herske tilsvarende misnøye i andre av landets brannkorps, i så fall – hva kan man videre gjøre i sammen.
Første foreleser var Jan Gunnar Bøe fra Politiets Fellesforbund. Han tok for seg politiets historie og poengterte likhetstrekk mellom politi og brannfolk. Som brannfolk var politiet også i laveste arbeiderklasse, visst hadde man respekt, men når det kom til lønn og arbeidsforhold ble man ikke særlig verdsatt, fortalte Bøe. Han orienterte videre om politiets kamp for høyere lønn og status og det er ikke tvil om at dagens høyskoleutdannelse har bidratt til å heve statusen på politiyrket, både hva angår lønn og status for øvrig. Imidlertid må en være merksam på at høyskoleutdannelsen ikke er gratis og heller ikke gir garanti om jobb.
Per Stølan, direktør ved Norges brannskole ga en bred orientering om skolens utdanningstilbud, drift og fremtidige planer. Han poengterte blant annet at det var vesentlige økninger i skolens budsjetter og at dette vil være med å utvikle skolen videre. Videre la han til at skolen allerede er IS0-sertifisert. Stølan opplyste også om at det finnes en etablert høyskoleutdannelse i brannfaget ved Høyskolen i Stord/Haugesund.
Roald Kvamme, partisekretær i Ap og tidligere brannmann i Bergen fortsatte med synspunkter på hva brannfolk gjør feil i kampen om lønn og høyere status. Han startet med å uttale at brannfolk må bli mye flinkere å dra lasset samme vei og ikke som de tradisjonelt gjør – drar i ulik retning. Samhold gir som kjent styrke, understreket han. Videre er det en global diskusjon på gang om lønn, arbeidsforhold med videre hvor brannfolk glimrer med sitt fravær, opplyste Kvamme. Brannfolk må komme seg på banen i denne sammenhengen, om ikke vil arbeidsvilkårene antakelig bli ytterligere forverret i brannyrket, hevdet han. Kvamme redegjorde videre for to områder en kunne oppnå resultater ved: – På den politiske og den administrative arena.
Politiske kontakter: Hva er presentert? Diverse innstillinger: Hva er gjort og
hvilke politiske press er ytet? langsiktige mål: Prioritere enkelte saker. Vær lojale i prosessen og glem aldri at tillitsvalgte er forpliktet til å forsvare resultatene som er forhandlet fram, sluttet Kvamme.
Kommuneansattes Fellesorganisasjon (KFO), var også invitert til mønstringen. Jan Olav Vagle, leder i Branntjenestemennenes yrkesutvalg, (BTY) startet sitt foredrag med en generell og godt fremført presentasjon av KFO samt hvilke tilbud som gjaldt for brannfolk i KFO/BTY. KFO er riktignok politisk nøytral, men ikke politisk død, understreket Vagle. Det er som kjent ikke et politisk parti som sitter med makten. Derfor arbeider vi tverrpolitisk og driver agitasjon og informasjon overfor samtlige politiske partier, uttalte han. Organisasjonen arbeider ut fra prioriteringer. lønn og arbeidsforhold er jobb nr. 1. Media er en ressurs og et middel som vi må bli flinkere å bruke. Han hadde ingen lovnader om resultater, men det var et prinsipp at midlene som ble brukt skulle tilbakeføres i form av resultater til medlemmene.
Geir Mosti, forbundssekretær i Norsk Kommuneforbund, (NKF) og tidligere brannmann med lang fartstid innen politikk (Ap) og fagbevegelse startet sitt innlegg med å hevde at NKF er et godt organisasjonsalternativ for alle landets brannfolk. Han redegjorde for NKFs strategi og resultater over tid. For Mosti er det en selvfølge at tillitsvalgte er medlem av Ap. Ap er vår samarbeidspartner, ikke for at det er en selvfølge, men fordi det er det eneste partiet som er vill til å inngå et forpliktende forhold. Å ha politisk tilknytning er billetten inn på den politiske arena. Han viste til at lønnsutviklingen for brannfolk de siste årene var på ti prosent, mens det for sykepleiere var åtte prosent. Han påpekte at man måtte bli flinkere å gi tilbakemeldinger på høringsutkast, samt at det var viktig å bruke de fora som var nedsatt.
Bjørn Y. Olsen, leder i NKF-arbeidsgruppe brann og Norsk Brannmannsforum innledet med en orientering om forumets arbeid, samtidig etterlyste han hva KFO-BTY har oppnådd av resultater. Han sluttet seg videre til at brannfolk var tilsidesatt i lønnsoppgjørene og at lønnen er nedverdigende. Han lot seg provosere i forhold til små og store korps og begynte å strø salt i gamle sår. Bjørn er en sjenerøs mann og rettet selvfølgelig opp dette. Ut fra inntrykket man fikk, så opplevde vi en sliten Olsen. Vi håper du kan bedre enn dette!
Debatt-konklusjoner
Etter de innledende foredrag ble det en god debatt om utdannelse og opplæring. Brannfolk i Norge er i stor grad enige om at utdannelsen bør styrkes ytterligere for derved å heve statusen for brannyrket. Ca. halvparten av deltagerne var for å endre eksisterende utdanning til høyskoleutdanning. Av 430 kommuner er det bare 50 med heltidsansatte brannfolk. Det fremkom helt klart enighet om at deltidsmannskapene må få tilfredsstillende opplæring, men brannmiljøet i Norge er avhengig av å ha et heltids profesjonelt miljø. Det er dette miljøet som er ressurskilden til deltidskorpsene. Ellers var det bred enighet om det ikke er ønske om at brannyrket skal legges inn under lov om fagopplæring. Forbundene venter på hva brannfolk vil, og vil sitte på gjerdet til brannfolk har bestemt seg. Arbeidet med utdannelse er et arbeid som må prioriteres.
Lønn og arbeidsforhold var et emne som var høyaktuelt, da vårens lønnsforhandlinger var over og man fra forbundssekretærene kunne få opplyst at sikringsbestemmelsene var fullt ut innført igjen. Dette ble fra andre tillitsvalgte benektet. Man ønsket å få vite hva møteboken sa om saken. liv Ski Eriksen fra NKF kunne ikke bekrefte hva møteboken sa, men hun kunne opplyse at sikringsbestemmelsen Var innført, FULLT UT. At tillitsvalgte definerer brannfolk som ufag- lærte, og at vi bør være glad til at vi «nesten» har fagarbeider lønn, er noe som kan gi et «dårlig resultat på sikt». Brannfolk lar seg provosere av dette – kanskje mer en hva noen tror. En annen sak som kom opp er pensjonsalderen – kan man forvente at denne går opp? På dette området har vi også en felles sak. Ingen kan i dag fortelle hva fremtiden vil bringe, men signalene på at pensjonsalderen blir satt under press må vi forvente.
Særavtalen kommer opp i høst. Særavtalen har ikke vært et gode for brannfolkene. Brannfolk er spent på om vi nå kan nærme oss hovedtariffavtalen, og om det ikke er på tide at vi kommer inn under den. Det er som kjent ikke organisasjonene som betaler lønn – vi har også en motpart i arbeidsgiver. Markedsføring av Norsk Brannmannsforum ble etterlyst, og flere tillitsvalgte kunne opplyse at forumets eksistens ikke var kjent blant medlemmene. Dette er selvfølgelig å beklage.
Etter debatten ble følgende uttalelse gitt: Med dagens temaer og debatter sitter vi igjen med inntrykket av at brannfolk i Norge er enig i at vår virksomhet trenger en gjennomgang. Miljøet er lite og det er nødvendig at alle trekker i samme retning. Det er ens oppfatning om at noe må gjøres med hvordan vi skal løse problemene innen utdannelse, arbeidstiden og strategi.
Publisert: 07-07-1999
COMMENTS