Fredag 12. desember begynner som en helt vanlig dag. Utrykningsleder Alf Bjarne Laland fra deltidsstyrken på Klepp er ute og kjører da meldingen kommer inn: et barn har falt i Figgjo- elva like ved Sele. Han har ikke vakt, men velger å rykke ut.
– Jeg er i Verdalen, like i nærheten, så jeg kjører direkte til stedet for å spare tid, forteller Laland.
Den lille gutten på halvannet år har falt i Figgjoelva og er blitt ført med strømmen 450 meter. Etter febrilsk leting rundt på eiendommen finner mor gutten liggende i vannet. Han har satt seg fast i et gjerde, eller et tre, i ettertid husker hun ikke helt hva. Mor får gutten på land og begynner med hjerte- og lungeredning.
Når Laland ankommer stedet holder guttens foreldre og slektninger på med hjerte- og lungeredning. Han går bort til dem. Forteller at han er fra brannvesenet og at han er der for å hjelpe, brannbilen er på vei. De trekker seg umiddelbart til side og slipper ham til. Utrykningslederen går straks i gang med hjerte- og lungeredning på den lille gutten.
Han jobber intenst med å få liv i den lille kroppen. Informerer over sambandet. Forbereder de som er på vei. Guttens familie står fortvilet rundt ham og ser på.
Hjerterytme, men ingen puls
Etter hvert kommer resten av mannskapet fra Klepp til gården. De overtar arbeidet med komprimeringen og innblåsingene. Sigve Bore, som er utrykningsleder på vaktlaget som er på vakt, overtar ledelsen på skadestedet fra brannvesenets side.
De to utrykningslederne møter hverandres blikk. Sigve forstår med en gang at dette er alvorlig.
Foreldrene står på sidelinjen og ser på at mannskapene fra Klepp jobber med å få liv i den lille gutten. De gråter. Er redde. Frykter det verste: at gutten deres skal dø. De opplever alle foreldres verste mareritt.
– Det var som å være i en boble. Han var så kald, den lille gutten. Der og da tenkte jeg at han var død, forteller Bore. Han fortsetter komprimeringen, gir seg ikke.
Luftambulansen kommer. Mannskapene fra brannvesenet fortsetter med komprimeringen. De jobber med gutten helt til han er vel ombord i helikopteret og de får beskjed fra helsepersonellet om å trekke seg tilbake. Gutten blir fraktet inn til sykehuset. Han har hjerterytme, men ingen puls.
– Legen og personellet fra luftambulansen var flinke til å bekrefte at det vi gjorde var bra underveis, at komprimeringene hadde en godeffekt. Det var betryggende og godt å få tilbakemeldinger på, sier Bore.
Kollegastøtte
Etter hendelsen samler utrykningsleder Sigve Bore mannskapene til teknisk debrief sammen med politi og AMK for å gå gjennom hver etat sin rolle i innsatsen.
– Det var få av oss som turte håpe eller tro på at dette kom til å gå bra da vi sendte ham fra oss. Mannskapene var preget. Det var en tøff opplevelse for alle involverte, sier Bore.
Søndag, to dager etter hendelsen, samler han igjen mannskapene på stasjonen. Denne gangen er det en fra brannvesenets kollegastøtteordning som skal lede samlingen.
– Etter hendelser hvor barn har vært involvert skal det alltid være en samling med en av brannvesenets kollegastøtter. Hendelser med skadde eller døde barn regnes som en av de innsatsene som kan gi hardest psykisk påkjenning for innsatspersonell, sier André Jacobsen, kollegastøttekoordinator i Rogaland brann og redning IKS.
I denne samlingen går mannskapene gjennom hendelsen sammen. Bearbeider inntrykkene. Det føres ingen referat. Det som blir sagt er mellom de involverte.
– Det var godt og ikke minst nyttig å få kollegastøtten på plass etterpå for å gå gjennom hendelsen i fellesskap. I ettertid fikk vi også jevnlige oppdateringer fra legen og luftambulansen om hvordan det gikk med den lille gutten. Brigadesjef Tormod Mehus har også vært flink til å holde oss orientert på hva som er siste status i saken, sier Bore, som er svært fornøyd med oppfølgingen i etterkant.
– Et lite mirakel
Da Tobias ble dratt opp av vannet fredag 12. desember hadde han en kroppstemperatur på 23 grader etter å ha ligget i elva i rundt 15 til 20 minutter. Han blir fløyet med Sea King- helikopter til Haukeland, videre til Rikshospitalet, Ullevål og til slutt til Stavanger universitetssykehus (SUS). Tilstanden hans er kritisk i flere dager.
22. desember blir han tatt ut av respirator og i uke 2 får han lov til å reise hjem til familien og tvillingbroren på Sele.
– At dette har gått godt er egentlig et lite mirakel, sier Svein Arne Hapnes, seksjonsoverlege ved SUS og ansvarlig for Luftambulansen, til Stavanger Aftenblad.
– Kontinuerlig hjerte- og lungeredning er ekstremt viktig helt til pasienten kommer til oppvarmingsmaskinen. Denne historien viser at en ikke må gi opp, men at det nytter å jobbe lenge med slike pasienter, sier Hapnes.
——————————————————————–
FAKTA
Rogaland brann og redning IKS (RBR)
Rogaland brann og redning IKS er et interkommunalt selskap med felles brannvesen for ni kommuner i Sør- Rogaland. Brannvesenet Sør- Rogaland IKS ble stiftet 1. januar 2004, gjennom sammenslåing av brannvesenet i kommunene Stavanger, Sandnes, Sola, Klepp, Time, Gjesdal, Randaberg, Rennesøy og Kvitsøy. I 2014 endret brannvesenet navn til Rogaland brann og redning IKS. RBR har i dag 13 brannstasjoner og et branndepot. Fire av disse er døgnbemannede, mens de resterende ni er deltidsbemannede.
COMMENTS