Det store framøtet i kapellet viste hvilken avholdt person han var. Magnar og jeg var sammen på vakt under krigen i brakka der hvor Sagamatna ligger, og vi var på samme vakta i mange år etter at vi flytta til den nye stasjonen i Øvre ‘Enggate i 1950. I1969 avanserte han til formann, og til underbrannmester 1978 eller 1979. Han var meget interessert i lokalhistorie, og han var derfor en av stifterne av brannmuseet i Kristiansund.
Her la han ned et stort arbeide med å kartlegge brannvesenets tidligere historie i Kristiansund.
Det var tidkrevende arbeid å skaffe tilveie bilder og opplysninger om brannsjefer og bygningsingeniører i et tidsrom på mer enn et hundre år: Husker jeg ikke feil så var han i fremste rekke når det gjaldt å administrere smeder og snekkere for å få brannkanonen på plass ved Christie-støtta også.
Magnar var interessert i sitt fag; og han var en behagelig person å samarbeide med.
I det daglige livet på vakta og under innsats på brannstedet var han en grei person å forholde seg til. Takket være hans store innsikt i medmenneskelige relasjoner, var det alltid en god og fredelig atmosfære omkring ham.
Jeg tenker tilbake på Magnar god venn og kollega:
COMMENTS