Diskusjonen har gått bredt i høst om PLIVO-opplæringen er tilstrekkelig og om politiet nå forventer at brannvesenet i større grad kan bistå ved skarpe oppdrag. Brannfolk rundt om i landet har uttrykt bekymring for den rollen de kan måtte ta i en situasjon med farlige personer.
Må lære oss risikotenkning (utover det «vanlige»)
Arnt Livelten er leder av beredskapsavdelingen i Ofoten Brann IKS. Mannskaper fra Narvik rykket i høst ut til melding om bilulykke som viste seg å være drap. Rett før de kom fram til skadestedet fikk de melding over BAPS om at det var en gjerningsmann med kniv der og de valgte å forholde seg rolig til politiet hadde klarert stedet. Livelten mener man må ta inn over seg endringer i samfunnet og forholde seg til det. (Dette gjelder også samfunnets forventninger til oss.)
• Jeg tror dette handler mye om evnen til å omstille seg fra et ordinært oppdrag og til noe helt annet hvor man blir stilt ovenfor en annen type trussel en man vanligvis blir stilt ovenfor. Vi må bli flinkere til å tenke risiko i forhold til oss selv i slike situasjoner og vurdere hvilke tiltak man kan og skal gjøre. Samtidig er jeg usikker på hvor mye man skal kunne. Her er det et skille mellom å forholde seg passiv og være konfronterende. Kan man mye så kan man bli mer offensiv enn vår rolle egentlig tilsier. Uansett så må vi ta inn over oss at vi vil møte truende og farlige personer også på normale oppdrag i fremtiden og da trenger vi en opplæring som gjør oss i stand til å vurdere personer samt vurdere hva vi kan og skal gjøre utover det vi har lært i PLIVO-konseptet, sier Livelten.
Viktig med opplæring i selvforsvar
Frank Melby er brannmester og utrykningsleder i Salten Brann IKS. Han har gjennomført regelmessig trening på selvforsvar for sitt lag og ser stor nytte av det.
• Brannvesenet er en del av PLIVO-konseptet, men den opplæringen vi har fått og de midlene vi har til rådighet er ikke gode nok. Vi må ha noe mer enn øks og motorsag å bruke i truende situasjoner, og vi må ha en skikkelig opplæring i hvordan vi kan håndtere farlige personer. Det gjelder ikke minst alle de situasjonene vi kommer opp i til daglig hvor vi plutselig står opp i en vanskelig situasjon. Jeg har selv en kraftig lykt i beltet som jeg kan bruke og jeg kan godt tenke meg å ha en batong i beltet. Den vil ikke utgjøre noen trussel fordi den ikke er synlig, men vil være et nyttig verktøy for å nøytrailsere en farlig person.
Melby og hans lag startet for en tid tilbake med opplæring i selvforsvar. Instruktør har vært kollegaen Jan Møller, som har stor kompetanse på feltet.
• Vi trener hver søndagsvakt på temaet selvforsvar og egensikring. Det handler om å jobbe i lag, forsvare oss og å kunne holde en gjerningsmann eller truende person i sjakk til politiet ankommer. Tidligere var politiet sammen med oss på alle utrykninger, men nå er det mer sjelden og det må vi ta konsekvensen av. Den treningen vi har gir veldig godt utbytte og er betryggende for alle. Jeg anbefaler at brannvesen starter med trening på egensikring og at det inngår i grunnopplæringen.
Nylig gjennomførte Melby en ikke-varslet øvelse med sine mannskaper for å se hvordan de reagerte når de kom i en situasjon hvor en av mannskapene var truet. Det ga god lærdom.
• Øvelsen gikk ganske enkelt ut på at vi kom fram på en ABA hvor jeg gikk inn alene og ble «borte». 110-sentralen fikk ikke kontakt med meg og rett etterpå kom alarm fra min terminal. Det ble mannskapene informert om og de trodde det var en reell situasjon. Da avbrøt jeg øvelsen, men reaksjonen og det uttrykket jeg så i ansiktene til mannskapene viste at de var klare til det meste for å «redde» meg. Kommer vi i slike situasjoner, er det bedre å være forberedt enn å stupe inn, sier Melby.
Retrening men ikke mer selvforsvar
Bjørn Rønning er leder av Norsk Brannmannsforum. Han mener PLIVO og ordinære skarpe oppdrag nå blandes sammen.
• Vi ser at politiet i mangel av lokale politiressurser ber om at brannvesenet rykker ut til ordinære skarpe oppdrag, men her må det skilles veldig. Brannvesenet har verken lovhjemmel, utstyr eller opplæring og skal ikke utføre politioppgaver. PLIVO-konseptet skal vi delta på, men det krever en jevnlig retrening hvis vi skal være trygge på vår rolle. I denne sammenhengen er jeg mest bekymret for de små brannvesen som vil måtte stå alene lenge før politiet ankommer.
• Jeg tror ikke løsningen er mer opplæring i selvforsvarsteknikker for da vil brannvesenet antagelig bli brukt enda mer. Dette er en farlig vei å gå ikke minst i forhold til den rollen brannmannen spiller i lokalsamfunnet som hjelperen. Her kan han eller hun fort komme opp i situasjoner som man ikke er forberedt på og det vil kunne gå utover rekrutteringen. Hvis det likevel tvinger seg fram at brannvesenet må ta en større rolle også på dette området, må det inn i lovverket slik at kostnader til utstyr og opplæring dekkes av staten.
Ønsker selvforsvarsopplæring
Trond Busterud leder av Brannforbundet. Han mener selvforsvarsteknikker bør inn i opplæringen.
• PLIVO-konseptet er greit, men opplæringen må bli bedre. I mange brannvesen med deltidsmannskaper har bare utrykningslederne hatt opplæring. Jeg mener at alle må ha opplæringen og det må trenes jevnlig på slike hendelser. I denne opplæringen tror jeg det kan være nyttig å legge inn selvforsvarsteknikker som gjør man bedre i stand til å håndtere farlige personer som man kan møte på ordinære oppdrag. Truende situasjoner oppstår der og da og da må man være mentalt forberedt. Er man da opplært i enkle teknikker med for eksempel bruk av sterk lykt og batong kan det være tilstrekkelig i mange situasjoner. Likevel er jeg bekymret for de små brannvesen. De må mange ganger vente lenge på politiet uansett type oppdrag og slike hendelser berører dem på en annen måte enn i større samfunn, sier Busterud.
Brann aldri alternativ til politi
Jan-Erik Andersen var med i gruppen som utarbeidet PLIVO-prosedyren. Han mener situasjonen nå har blitt snudd på hodet og man blander sammen PLIVO og skarpe oppdrag.
• Da vi utarbeidet PLIVO-prosedyren var utgangspunktet skoleskyting og at brann skulle bistå med sine primæroppgaver som brannslokking. I tillegg skulle vi bistå med å evakuere folk ut så fort som mulig fra de sonene som var klarert av politiet. Det gjorde at vi sa at brannmannskaper ikke skulle ha spesielt verneutstyr fordi brannvesenet ikke skal inn i farlig område. Så ble det med bakgrunn i Årdalsdrapene sett på hva brannvesenet og helse kan gjøre hvis politiet ikke er tilstede. Her går det klart frem at brannvesenet og helse ikke har en plikt til å gjøre noe, men de skal på selvstendig grunnlag vurdere hva de kan gjøre. Vi gjorde det veldig klart i arbeidet med prosedyren at brannvesenet ikke skal være et alternativ til dårlig politidekning.
• Det bekymrer meg derfor når jeg nå ser at politiet stadig oftere tyr til brannvesenet når politiressurser ikke er i nærheten. En knivstikking av en person eller gjengoppgjør er ikke PLIVO-oppdrag, men jeg ser samtidig at brannvesenet kan bli involvert i farlige situasjoner. Alle innbyggere har en plikt til å gripe inn i en farlig situasjon hvis de har forutsetninger for det og det er klart at det stilles større forventinger til at brannfolk trår til i en farlig situasjon enn mann i gata. Jeg tror derfor at en form for selvforsvarstrening bør inn i grunnopplæringen av brannfolk. Samtidig må det ikke bety at politiet vil bruke brannvesenet enda mer fordi de har denne opplæringen, sier Jan Erik Andersen som nå er rådgiver ved Norges Brannskole.
Brannmenn angrepet stadig oftere i Storbritannia
Tall fra Storbrittania viser at brannmenn blir stadig oftere angrepet på jobb. I løpet av de to siste årene har brannfolk i Storbritannia blitt utsatt for over 1000 angrep av en eller annen form.
Angrepene har vært all fra fysisk angrep og steinkasting til utskjelling og trakassering.
Brannvesenet i Nord-Irland leder den triste statistikken med 103 angrep av fysisk art.
Publisert: 02-02-2017
COMMENTS