Som ny sjef i Norges største brannvesen er det interessant å høre hvilke synspunkter, og visjoner han har både om sin egen etat og brann-Norge generelt. Samt hvilke utfordringer vi står ovenfor i framtiden.
Vi startet derfor vårt intervju med å spørre Myroldhaug hva han anser har vært de største forandringene i brannNorge i de siste årene?
-Jeg vil si at det økte samarbeidet har vært noe av det største framskrittet og jeg håper og tror at dette vil fortsette. Samarbeid over kommunegrensene er vettugt, sier Myroldhaug, som spår at vi har ett brannvesen per politidistrikt om noen år, 110-sentralene er første skritt. Vi vil nok også se en større samordning av den offentlige redningstjenesten, som jeg ikke tror har funnet sin endelige form, sier brannsjefen.
Han hadde sett det formaltjenlig at brannvesenet blant annet hadde overtatt deler av Sivilforsvaret.
– Satsingen på brannforebyggende arbeid har også vært meget positiv og effektene vil komme over tid.
– Tror du vi vil se endringer organisasjonsmessig i brannvesenet med statlige eller private lesninger?
-En statlig organisering av brannvesen ville nok skapt større enheter raskere, men for oss i Oslo tror jeg ikke det ville bety de store forandringer. Samarbeidet med nabokommunene er meget godt. Private løsninger er ingen stor trussel – det er rammebetingelsene som teller, og per i dag finnes det heller ingen potensielle aktorer som er interessert i å drive brannvesen. De siste års storulykker har satt fokus på at beredskap krever stående ressurser som kan benyttes uavhengig av grenser. Jeg mener at redningstjenesten fortsatt bør drives av det offentlige.
– Føler du at brannvesenet har gode nok «verktøy» i form av lovverk?
– Ja, og her har DBE gjort en god jobb med både FOBTOB og dimensjoneringsforskriften. Lovverket er godt nok, så for å nå målsetningene må vi bruke mer innsatsvilje og kreativitet. Vi kan kanskje føle ett lite vakuum i lovverket når det gjelder boliger generelt, det er jo her folk omkommer og ikke i de særskilte brannobjektene.
– Er du enig i de nasjonale målsetningene?
– Vi burde fått større reduksjoner av brannskader i industrien enn vi har oppnådd. Jeg tror vi må fokusere mer på det som er viktig enn å kontrollere alle detaljer i et bygg. Et eksempel er sprinkleranlegg som virker til enhver tid eller en seksjoneringsvegg som er i orden. Det har stor effekt å ha et sprinkleranlegg i en industribygning. Sprinkleranlegg vil også komme i mye større grad i boliger etter hvert, tror Myroldhaug.
– Er balansen mellom forebyggende ressurser og beredskapsressurser riktig i dag?
– Ja, balansen i dag er riktig, men vi trenger likevel å sette inn ekstra ressurser mot enkelte objekter. Her i Oslo må vi ta fatt i problematikken med de gamle brannfarlige bygardene, de såkalte 1890 gårdene. Forebyggende avdeling og feierne vil gjennom enkle tiltak mot beboere og eiere av disse bygårdene fokusere på brannsikkerheten og i samarbeid lage en tiltaksplan.
– Neste år skal vi greie å utføre 100 prosent brannsyn, i år ligger vi i overkant av 80 prosent. Det skal blant annet gjøres med hjelp av utrykningsavdelingen som utfører tilsyn i barnehager og utfører kontroll av utsalgssteder for fyrverkeri. Vi har nå fått orden på det formelle på den forebyggende siden og det vi nå trenger er å bruke mer kreativitet.
– I Oslo har vi så langt i årets elleve måneder, reddet 13 personer på hoppeputer, 30 personer ved hjelp av stige/snorkel og 30 personer ved følgemasker. Disse tallene vil vi bruke for å profilere oss. De dramatiske brannene vi har hatt, vil vi bruke aktivt i informasjonsarbeid. Noen ganger kan faktisk dramatiske bilder fra branner ha like stor effekt som brosjyrer om brannsikkerhet. Til tider må en også drive litt skremselspropaganda og synliggjøre at de gamle bygardene er ett problem. Det kan også gåes enda hardere på gårdeiere, mener brannsjefen.
– Føler du noen gang at du sitter på en «uriaspost», nå som pressen har et langt større søkelys på hva brannvesenet driver med?
– Vi og andre har nok lært mye av den såkalte Årvoll-saken, som ennå ikke har fått sin avslutning. Jeg sover likevel godt om natta. Vi har mange dyktige folk i brannvesenet, men det er viktig å påpeke at vi arbeider med små marginer på et skadested. Konsekvensen av våre handlinger er atskillig mer alvorlig enn om for eksempel en bankmann gjør noen tastefeil. Jeg tror heller ikke at rutiner redder verden og jeg kan vanskelig godta at brannvesenet straffes for ikke klare å redde liv. Men det er klart at vi lærer noe av trykket som er på oss, og vi bør blant annet bli bedre på å organisere de større hendelsene. Vi har et godt samspill med politiet, men vi har nok noe å lære av de når det gjelder å tenke helhetlig og å være i forkant av hendelsene. Vi bør også styrke behandlingen av pressen. Vi kan ikke fjerne oss fra media, vi må ha en åpen linje, men samtidig sørge for at ikke hormonene tar overhand når det blåser som verst.
– Anser du at kompetansen er god nok i brannvesenet, både faglig og formell?
– Den faglige opplæringen er bra, spesielt i startfasen. Systemet vi kjører nå i Oslo med to års systematisk opplæring er veldig bra. Det har vært stilt spørsmål om denne opplæringen er for komprimert, men jeg tror det er riktig med en intensiv og kjapp grunnopplæring. Det krever kompetanse å drive redningsarbeid.
– Vi bør ha en del spesialkompetanse og det har vi på mange felter i Oslo. Vi har de siste årene hatt opplæring i tauredning, elveredning og helikoptertrening for å kunne rykke ut å bistå ved større branner og ulykker utenfor Oslo og jeg tror det er viktig å ha noe nytt å strekke seg etter. Men det er en viss balansegang i hvor langt man skal gå i tjenestetilbudet. All kompetanse skal vedlikeholdes samtidig som kommunen i utgangspunktet ikke har noe ansvar for å drive redningstjeneste utenfor Oslo, bortsett fra det som omfattes av brannlovens § 8 e.
– Vi må sette mer fokus på lederutvikling. Norges Brannskole kan dekke grunnopplæringen for våre ledere, men er lite egnet til å drive lederutvikling. Denne må skje kontinuerlig og være forankret i den organisasjonen du er i. Vi må også være flinke til å velge de best egnede lederne. De er de lederne som er produktive og som kan handtere balansegangen mellom å være en besluttsom, kreativ og «sulten» leder i branner og ulykker og det å se medarbeidernes behov både etter traumatiske opplevelser og i det daglige.
– Hva vil du si er Oslo brann- og redningsetats styrke og svakheter?
– Når det gjelder det forebyggende arbeidet, så har vi god orden, god mediakontakt, godt informasjonsarbeid og vi tør å bruke tvangstiltak, men vi kan nok som sagt bli mer kreative og fokusere mer på det som er viktig.
– På beredskapssiden er vi gode på førsteinnsats, men vi kan bli bedre på langvarige hendelser og vi bør trene på stabsarbeid. Jeg har blant annet sett på hvordan Göteborg har organisert seg. De har mye å lære bort på dette feltet, de tenker større enn oss. Den faglige kompetansen i Oslo er god, sier brannsjefen.
– Er beredskapen i Oslo god nok i forhold til risikoene?
– Ja, i utgangspunktet er den god nok, men vi har hatt problemer av teknisk art som har gjort at bl.a. høydeberedskapen ikke har vært god nok. Tre stiger/snorkler er godt nok i Oslo, men det er et paradoks at jo mer teknisk avanserte de er, jo flere feilkilder finnes. I år har vi brukt hoppeputene med godt resultat flere ganger og de fire hoppeputene vi har på sentrumsstasjonene anser jeg som tilstrekkelig.
– Vi har også nok røykdykkere til førsteinnsatsen, men det er en diskusjon om vi har nok røykdykkere når innsatsene varer lenge. Jeg stiller da også spørsmål om hva vi redder?
– Jeg synes at 57 års pensjonsalder for brannfolk, er en så «snill» pensjonsalder at man kan forvente at alle kan røykdykke hele karrieren. Forutsetningen er at man trener riktig. Jeg tror dette kommer med nye treningsmetoder og årlig fysisk test.
– I framtiden må vi se på stasjonsstrukturen, spesielt ovenfor Oslo syd hvor det er stor utbygging. Her kan muligheten bli et samarbeid med Nordre Folio brannvesen om å dekke grenseomradende, enten ved at vi bygger ny stasjon syd i Oslo og dekker nordre del av Oppegard eller ved at Nordre Folio dekker noen av grenseomradende i Oslo.
– Vi skal også starte et prosjekt hvor vi skal måle innsatstidene til de ulike objektene for å avdekke gjennomsnittstider og sikre at vi ligger under kravene til innsatstider. Dette skal gjøres ved nye statistikkoder i sambandsvakta når innsatser logges. Gjennom dette kan vi få fram hvordan beredskapen kan forbedres og sammen med tallene for reddede personer, kan dette brukes for å dokumentere tjenesten vi leverer. Vårt mål i dag er å kunne løse en storbrann samtidig som vi utfører en livreddende innsats. Noe mer enn dette kan vi ikke klare.
– Er tunnelberedskapen i Oslo god nok?
– Ja den er god nok så fremt de tekniske installasjoner fungerer som de skal, jeg tenker da på vifter og lignende.
– Føler du at inntektskravene til brannvesenet «tyngende»?
– I dag er 25 prosent av budsjettet vårt inntekter og det er mye. Vi opererer i et marked og vi må finne tjenester som passer i forhold til beredskapen. Pengene ligger åpenbart i alarmtjenester. Vi kan være aktive med å selge, men reaksjonsformen må avpasses slik at ikke mye dyrebar tid og ressurser går med til unødige utrykninger. Tyverialarmer er ikke aktuelt for oss, men tekniske alarmer og heisalarmer har et stort potensial. Men det går en grense for hvor markedsutsatt driften av et brannvesen skal være, sier Myroldhaug.
– Hvordan skal så brannvesenet møte framtiden?
– Vi må profilere at kompetanse er viktig for å utføre et godt redningsarbeid og vi må vise at det er «tæl» i oss. Brannfolka må opprettholde «krigeren» i seg. Folk må også se at vi har gode rutiner. Vi ønsker å være en aktiv pådriver til en sikker by. Dette må gjøres gjennom å følge svingningene og risikoene til en hver tid.
– Hva er så dine mål som brannsjef? –
Vi må være på «hugget» når det gjelder utviklingen i brann-Norge og vi må være aktive i forhold til byutvikling og risiko i Oslo.
– Vi skal greie det lovpålagte brannforebyggende arbeidet.
– Vi skal være en pådriver i sikringen av bygårdene.
– Vi skal være forberedt på å måtte gjøre innsats innenfor et bredt spekter av hendelser.
– Internt i etaten, er målet å få en jevn standard på kompetanse og fysikk blant de ansatte og sist men ikke minst, er det ytterst viktig for meg at vi ikke mister noen ansatte i tjenesten.
– Vi har gått inn i en tid hvor det fokuseres stadig sterkere på hva vi leverer og til hvilken kvalitet og vi skal til neste år lage en serviceerklæring som vil stadfeste hva kommunen kan forvente av brann- og redningsetaten og i dette ligger det selvfølgelig et mål å kunne etterleve dette, avslutter Myroldhaug.
Fakta:
Jon Myroldhaug, 39 år Gift og to barn,
bosatt i Lommedalen, Bærum. Nyansatt brannsjef i Oslo,
ansatt i Oslo brannvesen siden 1987 Utdannet sivilingeniør
i bygg ved NTH
Interesser: friluftsliv, trening, snekring/tegning.
Liker å trene folk og finne løsninger med andre.
Publisert: 05-12-2001
COMMENTS