Forskriftens ikrafttredelse er 1. mars 2002 og innen to år etter ikrafttredelsen må fører av utrykningskjøretøy inneha kompetansebevis. For å erverve kompetansebeviset må man oppfylle førerkortforskriftens krav til føring av utrykningskjøretøy samt ha gjennomgått obligatorisk opplæring og bestått prøve, eller ha tilegnet seg tilsvarende kvalifikasjoner gjennom utdannelse eller yrkeserfaring, heter det i forskriften. I tillegg kan person som oppfyller førerkortforskriftens krav til føring av utrykningskjøretøy og som dokumenterer eksamen fra Politihøgskolen eller kurs/opplæring i utrykningskjøring i forbindelse med sitt arbeid i politiet i inntil to år etter avsluttet tjeneste fa utstedt kompetansebevis.
Kandidaten må ikke ha fylt 60 år ved første gangs utstedelse og må ha hatt førerkort klasse B i minst to år for opplæringen starter.
81 timers undervisning
Obligatorisk opplæring omfatter teoretisk og praktisk undervisning i samsvar med læreplan. Læreplanen legger opp til 81 timers undervisning hvorav ca. 60 timer er praktisk undervisning (kjøring).
Offentlig etat eller privat foretak eller organisasjon som har utrykningskjøring som en naturlig del av sin virksomhet, kan være kursarrangør etter godkjenning av Vegdirektoratet.
Prøven omfatter en teoretisk og en praktisk del, hver med en tidsramme på 45 minutter.
I klartekst betyr dette alle ansatte i brannvesen som kan dokumentere utrykningskjøring i de to siste år, ikke behøver å gjennomføre en opplæring i utrykningskjøring. Opplæringen vil kreves av alle som ansettes etter 1. mars 2002 og som da ikke vil greie å kunne dokumentere to års erfaring med utrykningskjøring.
Må alle være sjåfører?
Styremedlem i Utrykningspersonellets Fellesutvalg-Norge Nils Messelt, som selv er kjøreinstruktør sier til ”Brannmannen” at flere praktiske saker i forhold til kompetansebeviset og opplæringen ennå ikke er avklart.
– Stridens eple når det gjelder kompetansebeviset har vært kostnadene, spesielt for deltidsbrannvesen med mange ansatte. I dag koster en slik opplæring kr. 23.000 per mann inkludert innleide biler og instruktører, men dette kan gjøres billigere ved å bruke egne biler og instruktører. Likevel blir dette en stor kostnad og sporsmalet blir om alle i en utrykningsstyrke må være sjåfører? En mulighet er å organisere beredskapen slik at noen får opplæringen og er faste sjåfører, men hva med alle de som kan dokumentere erfaring og dermed slipper opplæringen? Arbeidsgiver har uansett et ansvar i forhold til HMS-lovgivningen, for å gi ansatte en opplæring til de arbeidsoppgavene de skal utføre. Jeg ser for meg et problem her hvis en utrykningssjåfør uten opplæring (kun dokumentert erfaring) kjører på et menneske på rødt lys eller velter med utrykningskjøretøyet. Da tror jeg at arbeidsgiver kan komme til kort ved å vise til forskriftskravet så lenge det foreligger et opplæringstilbud, sier Messelt.
Problemer på sikt
– Forskriften gir en myk overgang, men den skaper problemer på sikt, sier brann
sjef Bjarne Vikshaland i Karmøy brannvesen.
Kravet til 60 timers praktisk opplæring står ikke i forhold til den reelle utrykningsfrekvensen vi har og jeg mener opplæringskravet burde vært mer differensiert i forhold til utrykningsfrekvens. Ute på bygdene må brannvesenet gardere seg for å ha en godkjent sjåfør tilgjengelig til enhver tid og dette betyr at kanskje halvparten av utrykningsstyrken må ha en opplæring, noe som vil koste voldsomt mye penger. Det har blitt sagt at utrykningskjøring er syv ganger farligere enn vanlig kjøring, men så mye øvelseskjøring som det legges opp til representerer jo også en viss risiko og man må vel kunne spørre seg om hvor farlig øvelseskjøring egentlig er?
Mye krav på en gang
Når dette kravet om opplæring i utrykningskjøring nå kommer sammen med deltidsopplæringen som starter opp neste år og et stadig økt krav om øvelser og opplæring ellers, blir utfordringen for brannvesen voldsom både økonomisk og praktisk. Vi må huske på at våre deltidsmannskaper har et annet hovedyrke og det er en grense for hvor mye vi kan kreve av deres fritid. I mange tilfeller er betalingen de får i brannvesenet rent tap i forhold til hva de tjener i sitt hovedyrke og konsekvensen kan bli at folk slutter som deltidsbrannmenn. Dette kan rett og slett bli litt vel mye krav på engang, sier bra„ sier brannsjef Vikshaland.
Publisert: 05-12-2001
COMMENTS