I denne utgaven av ”Brannmannen” tas det i flere artikler opp spørsmålet om hvilket nivå vår egen sikkerhet bør ligge på. Artikkelen om dødsbrannen i Trondheim i slutten av desember, illustrerer hvilken vanskelig situasjon en utrykningsleder kommer opp i når liv skal reddes og brannvesenets førstestyrke er liten. Utrykningslederens dilemma om å være leder samtidig som han vil og må hjelpe til med det praktiske slokke-og redningsarbeidet vil nok mange kjenne seg igjen. Firemannslaget som rykket ut til brannen i Trondheim, er den vanligste størrelsen på en utrykningsstyrke og den styrken som DBE setter som et minstekrav. Spørsmålet er om en firemannsstyrke er for liten til å kunne takle en livreddende innsats uten å sette sin egen sikkerhet på spill.
I en annen artikkel tas det opp hvilket nivå røykdykkersikkerheten bør ligge på. I opphetede situasjoner hvor liv kan reddes, ser vi at instrukser og regler for røykdykkerinnsatser settes til side. I de fleste tilfeller går dette bra, men mange ganger er marginene små. Vil det måtte gå med en livet til en brannmann før et lovverk kommer og regulerer en røykdykkerinnsats eller er det brannfolks egne vurderinger og erfaringer som hele tiden må ligge til grunn?
I to innlegg kommenteres innsatsen på M/S ”Gardar” som ”Brannmannen” omtalte i forrige nummer. Etter at RITS-tjenesten har blitt kraftig redusert ved at kun et brannvesen har avtale med staten, brukte Hovedredningsentralen i dette tilfellet en gruppe fra Bodø Flystasjon til innsatsen. I denne innsatsen ble ikke sikkerhetsforutsetningene i RITS-avtalen fulgt verken når det gjelder kompetanse, utstyr eller størrelse på utrykningsgruppen og dette var ikke et oppdrag som var av livreddende art. Spørsmålet som stilles i begge innleggene, er om vi nå har tatt flere skritt tilbake ved at ”tilfeldige” innsatsstyrker kan rykke ut til brann i skip.
Hovedartikkel i dette bladet er naturlig nok togulykken på Åsta som krevde mange menneskeliv og som satte redningspersonellet ovenfor store utfordringer. Denne artikkelen skildrer også hvilke vurderinger som må gjøres når ressursene er begrenset i startfasen.
Sikkerheten til brannmenn er og må være et tema som stadig diskuteres. Er myndighetenes minstekrav for lave, i form av firemannstyrker og manglende lovverk, kan konsekvensen bli
at brannmenns sikkerhet settes i fare. Eller mener vi at egne vurderinger og rutiner er godt nok for å ivareta vår sikkerhet?
Publisert: 05-01-2000
COMMENTS