For hele brann-Norge var det et sjokk å høre nyheten om at to av våre kolleger fra Drammen omkom i eksplosjonen i Bragernes-tunnelen. I tillegg ble syv andre brannmenn skadet.
Dette var tredje gang på 90-tallet som brannmenn omkom under arbeid.
Tragedien i Drammen illustrerer hvor uventet og raskt en situasjon kan utvikle seg fra en ”normal innsats” til et massivt skadested. Brannvesenet skal på alle typer skadesteder ta avgjørelser, ofte i løpet av kort tid, basert på de opplysningene man har fått og det man greier å samle av informasjon. Situasjonene på et skadested utvikler seg ofte raskt og det finnes få ”fasit-svar” på hvordan en beslutning skal tas i hvert enkelt tilfelle.
Vårt arbeid vil alltid føre med seg en risiko som ikke kan elimineres helt. Bruk av internkontroll med bedre instrukser og rutiner for innsatser, bedre øvelser og bedre vernetøy har utvilsomt ført til at vi har unngått flere skadede og omkomne kolleger. Likevel må vi være forberedt på også i fremtiden, å oppleve at kolleger blir skadet eller dør under utførelse av vårt arbeid.
Det er derfor viktig å samle erfaringer fra de brannvesen som har vært gjennom disse tragediene for å lære hvordan man skal kunne møte en slik situasjon. Ikke minst er det viktig å ha et apparat for å ta seg av kolleger og pårørende slik at de kan få bearbeidet sine følelser og tanker i ettertid.
Publisert: 07-07-1999
COMMENTS