Deltidsreformen har vært kraftig debattert og har skapt stort engasjement i mange år. Ved utgangen av 2012 avsluttes dagens overgangsordning hva gjelder kvalifikasjonskrav i forskriften. Dessverre er det store muligheter for at 2012 allikevel ikke vil gi den ønskede avslutning, da det fremdeles er over 3.000 deltidskonstabler som mangler kvalifiserende kurs og det kun er satt opp 16 kurs i inneværende år. Et tiltak for å avhjelpe situasjonen er å fjerne røyk- og kjemikaliedykking fra grunnkurs deltid. Dette medfører at elever på grunnkurset for deltidspersonell fra 2012 kun vil få opplæring som gjør dem skikket til å bruke røykdykkerutstyret som åndedrettsvern.

Kun til nivå 0
“Brannmannen” tok turen til Tønsberg for å snakke med Ann Christin Olsen-Haines, ny leder av kompetanseenheten i Direktoratet for Samfunnssikkerhet og Beredskap (DSB).
– Det er ikke kun av økonomiske årsaker vi har valgt å fjerne røyk- og kjemikaliedelen av grunnkurset for deltid, sier Olsen- Haines. Frem til for en del år tilbake hadde Norges Brannskole egne røykdykkerkurs. Disse ble imidlertid fjernet fra skolens kurskatalog på grunn av manglende interesse da kompetansekravene til røykdykking ble fjernet fra dagens forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesenet. For å kunne tilby deltidspersonell røykdykkerkompetanse har det de senere årene blitt benyttet deler av det tidligere røykdykkerkurset innenfor dagens grunnkurs.

– Dagens ordning med at det er opp til enhver brannsjef å avgjøre om kommunen skal utføre røykdykking, har imidlertid medført mange utfordringer knyttet til gjennomføringen av røykdykkerdelen av grunnkurset, blant annet innenfor helse og fysiske krav. Som vi vet er ikke røykdykking en lovpålagt oppgave og det er flere kommuner som etter en risikoanalyse i kommunen har bestemt at ingen eller kun deler av mannskapene har behov for denne kompetansen, sier Olsen-Haines. Ved å gjøre røyk- og kjemikaliedykking til en egen modul vil vi kunne tilby en bedre løsning til brannvesen med deltidsmannskaper der utdanningen i større grad er tilpasset det enkelte brannvesens behov.

Røykdykkermodul
Det er opp til enhver brannsjef å avgjøre hva slags røykdykkeropplæring som er god nok for sine mannskaper. Kan vi risikere at kommuner velger enkle og billige løsninger med hensyn til røykdykkeropplæring av sine mannskaper?
– Ved å sette opp egne røykdykkerkurs håper vi å gjøre det enklere for de brannvesen som ønsker det å sende sine mannskaper på kurs. Slik vil vi få en enhetlig røykdykkerutdannelse i Norge og det setter fokus på det faktum at mannskap, som tilhører deltidsbrannvesen som utfører røykdykking, fortjener og behøver en like god røykdykkerutdannelse som sine kollegaer som gjennomfører en heltidsutdannelse, sier Olsen-Haines.

Ved å opprette en røykdykkermodul i regi av Norges Brannskole vil brannsjefene ha muligheter til å sørge for en røykdykkerutdannelse som er etter en ensartet og kvalitetssikret læreplan. Dersom en kommune har avgjort at, for eksempel 50 prosent av mannskapene skal kunne utføre røykdykkertjeneste, kan disse gjennomføre røykdykkermodulen i etterkant av det ordinære grunnkurset. Dersom en brannmann sier at han har gjennomført en røykdykkerutdannelse skal arbeidsgiver, kollegaer fra samarbeidskommuner og eventuelt fremtidige arbeidsgivere osv. være trygge på at utdannelsen er kvalitetssikret, sier Olsen-Haines.

Lettet, tross alt
Direktør på Norges Brannskole, Karl Erik Arnesen stilte seg i utgangspunktet meget negativ til forslaget om å fjerne røykdykkeropplæringen fra grunnkurset i deltidsutdanningen.
– Det er med stor lettelse at vi i samarbeid med kompetanseenheten i DSB har kommet fram til en løsning der vi kan tilby røykdykkerutdannelse til dem som ønsker det. Jeg synes løsningen er god i forhold til hva som var alternativet. Med denne løsningen blir deltidsutdanningen styrket og ikke redusert slik det lå an til, sier Arnesen.

Under planlegging
– Vi er, med hensyn til røykdykkerkurset, midt i en planleggingsprosess så det er for tidlig å si noe om innhold og varighet, fortsetter Arnesen. Det vil allikevel være nærliggende å tro at likheten med det gamle ordinære røykdykkerkurset vil være stor. Med hensyn til den praktiske gjennomføringen av røykdykkermodulen gjenstår det også en del planlegging. Vi ser helt klart fordeler med at modulen kommer umiddelbart etter endt grunnkurs, men samtidig kan man tenke seg at man da står igjen med tre, fire elever. Vi må derfor se på muligheter for å samle opp nok elever slik at vi får et mer hensiktsmessig antall i forhold til gjennomføringen. Videre så må vi også vurdere om denne modulen skal kunne gjennomføres på andre steder enn Brannskolen, sier Arnesen.

Reformen kommer ikke i mål
Brannsjef i Bamble, Morten Meen Gallefos har engasjert seg sterkt i utdannelsen av deltidsmannskaper. Gallefos har også som en del av “Brannsjefskollegiet i Grenland” bidratt til utformingen av deltidsreformen.
Bamble brannvesen arrangerte sitt første grunnkurs i 2008 der praksisdelen ble gjennomført på Norwards AS sitt øvingsfelt på Rafnes.
– Det ble et godt kurs, om jeg må få si det selv. Tilbakemeldingene var veldig gode, mye takket være at vi hadde engasjert meget gode instruktører. Med dette resultatet var vi topp motiverte til å gjennomføre et nytt grunnkurs også året etter. Derfor var skuffelsen stor når vi fikk kontrabeskjed og måtte avlyse det planlagte kurset. Det er sterkt demoraliserende når deltidsmannskapene ikke får den utdannelsen de trenger, og ikke minst er pålagt, sier Gallefos.

16 av 36 kurs
Morten Meen Gallefos er opprørt over at det kun finnes midler til 16 av 36 planlagte kurs i 2011.
– Deltidsmannskapene står ofte overfor store faglige utfordringer og publikum har store forventninger til oss. Med stadig flere arbeidsoppgaver og mer avansert utstyr som krever opplæring og spisskompetanse sier det seg selv at rett kompetanse er en forutsetning, sier Gallefos.

Til spørretimen
– Jeg er ikke alene om bekymringene rundt dagens situasjon, fortsetter Gallefos. Også enkelte politikere har vist et stort engasjement i denne saken.
Nå tar stortingsrepresentant Bård Hoksrud (Frp) opp saken i Stortingets spørretime der han spør konstituert justisminister Grete Faremo om hun mener at det er akseptabelt at flere tusen brannmenn ikke vil ha de nødvendige kursene for å tilfredsstille kravene i de nye forskriftene som departementet har vedtatt. Hoksrud sier blant annet i sin begrunnelse at “på grunn av at departementet ikke har prioritert å bevilge de nødvendige midlene over flere år, så vil flere tusen brannmenn som utfører sitt arbeide med stor risiko for både eget liv og helse ikke få mulighet til å gjennomføre det forskriftspålagte kurset innenfor den vedtatte fristen. Noe som også kan gå ut over liv og helse til de man skal hjelpe.

Utmerket initiativ
Direktør på Norges Brannskole, Karl Erik Arnesen er minst like opprørt over avlyste kurs og synes engasjementet i brannvesenet rundt dette spørsmålet er bra.
– Problemet bare vokser og vokser, så det er også bra at stortingsrepresentant Hoksrud tar opp saken i spørretimen. Jeg bruker selv enhver anledning til å ta problematikken opp med politikere jeg snakker med. Jeg setter pris på slike initiativ fra brukersiden, for ingen kan på bedre måte beskrive hvor skoen trykker, avslutter Arnesen.

Roy Larsen, Brannmannen