I Norge har vi en evakueringsstrategi som kalles simultan evakuering. Strategien går ut på at en brann skal detekteres og varsles på et tidlig stadium, og at varslingen skal føre til simultan tømning av bygningen. I boligblokker er dette en utfordring siden det forekommer mange feilalarmer, samtidig som det er vanskelig å verifisere om det brenner hos naboen.
I kombinasjon gir dette lang reaksjonstid. Under en brann i slike bygninger skjer de fleste dødsfall i brannleiligheten, men en del branner fører også til at folk omkommer utenfor brannleiligheten.

Statistikk fra blant annet Norge, Sverige, England, Storbritannia, Canada og USA viser at disse dødsfallene skjer i korridorer og trapperom som følge av røykforgiftning.
Undersøkelser viser at folk går ut i røykfylte rømningsveier fordi de er opplært til å komme seg ut og fordi de tror det er mulig å komme seg ut. Videre viser det seg at det er svært sjelden at brann og røyk sprer seg til andre leiligheter, selv i usprinklede bygninger. Konklusjonen er at evakueringsfasen tar flere liv enn det å bli i sin egen leilighet.
Ved å studere andre land finnes løsningen på hvordan det er mulig å unngå at folk omkommer i røykfylte rømningsveier. I disse landene er det allmenn praksis at boligblokker ikke evakueres ved brann, den såkalte ”defend in place”- strategien, som gjelder for alle nyere betongblokker.

I Sverige påpekte brannsjefen i Stockholm at de syv omkomne i den nylige katastrofebrannen ville ha overlevd hvis de hadde holdt seg i egen leilighet. I USA er det til og med gjort undersøkelser på hva folk gjør mens de venter på at brannvesenet skal slukke brannen hos naboen.
En mulig løsning for å forhindre evakuering i røykfylte arealer er, i tillegg til informasjon og opplæring, å ta bort det mest stressende og unødvendige tiltaket, alarmering av hele bygningen. I Storbritannia er man bevisst på at boligblokker ikke skal ha brannalarmanlegg med varsling til hele bygningen.
I tillegg til at ”defend in place”-strategien forhindrer dødsfall, forhindrer man at røyk spres i bygningen og at brannvesenet forstyrres i sin innsats. Samtidig er denne evakueringsstrategien løsningen på alle utfordringer med at boligblokker skal tilfredsstille krav til universell utforming.

I disse dager er ny teknisk forskrift ute på høring, med forslag om å påby brannalarmanlegg i alle boligblokker og følgende anbefaling; ”Det kan være formålstjenlig at røykdeteksjon i leiligheter kun gir internt varsel, mens røykdeteksjon i fellesrom (trapperom, loft, kjeller) gir varsel i hele byggverket”.
Myndighetene i Norge foreslår med andre ord at folk skal ut i rømningsveiene når de har fått verifisert at det er kritiske forhold i rømningsveiene. Forslaget går også ut på at Norge som første land skal påby sprinkling av alle boligblokker. Sprinkling medfører at det i praksis aldri vil forekomme røyk- eller brannspredning til andre leiligheter. Om sprinklerforslaget blir vedtatt er opp til politikerne, som må ta standpunkt til om noe som ikke finnes positivt i kostnytteanalyser skal påbys. Men, kanskje det kan være økonomisk formålstjenlig å sprinkle boligblokker?
Når det ikke er nødvendig å evakuere en boligblokk, er det da nødvendig at Norge skiller seg fra andre land ved å kreve en alternativ rømningsvei i form av et unødvendig trapperom?
Det er da interessant å referere til de britiske myndighetene sitt syn på saken; ”putting more than one stairway into the building would be a pointless waste of resources”, Brian Martin, Department for Communities and Local Government.

Vranglære eller ?
Det er et faktum at flere personer årlig omkommer i rømningsveier. Er den grunnleggende brannverninformasjonen, om å komme seg ut hvis det brenner, med på å sette folk i fare og vil brannalarmanlegg i fellearealer bare forsterke dette? Og hvordan skal vi opplyse folk om hva de skal foreta seg ved brann når bygningstype avgjør om det er sikkert å oppholde seg i bygningen?
Brannmannen rettet noen spørsmål til sentrale personer innen forebyggende arbeid. Vidar Stenstad fra BE, avdelingsleder Ståle Fjellberg i forebyggende avdeling i Brannvesenet Sør-Rogaland IKS, seksjonslederne Erik Lerfald og Daniel Johansen ved forebyggende avdeling i Oslo brann- og redningsetat (OBRE) samt avdelingsleder Kari Jensen i DSB svarer.
De har valgt å svare litt forskjellig, derfor kan et svar inkludere to spørsmål.

Skapes det en risiko for flere omkomne i branner ved at folk alltid fortelles at de skal komme seg ut ved brann, uansett bygningstype?
Stenstad: Teknisk forskrift stiller krav til byggverk, ikke til hvordan personer skal oppføre seg i byggverket. Dette kan heller ikke forskriftsfestes. Teknisk forskrift krever blant annet at byggverk skal ha tilfredsstillende sikkerhet ved brann for personer som oppholder seg i eller på byggverket. Det kreves videre bl.a. at byggverk skal utformes og utføres for rask og sikker rømning. Veiledningen til forskriften angir så et sett av ytelser som bl.a. skal gi tidlig varsel om brann og begrense brann- og røykspredningen slik at det blir tilstrekkelig tid til rømning og redning. Teknisk forskrift sier imidlertid ikke noe om hvorvidt personer i byggverket alltid skal forsøke å ta seg ut av byggverket ved brann. Dette er et valg som må gjøres ut fra den aktuelle situasjonen. I noen tilfeller – for eksempel hvis rømningsveien er røykfylt og det er lang vei ut – kan det være riktig å bli i branncellen og avvente situasjonen, mens det i andre tilfeller vil være det beste å ta seg ut så raskt som mulig.

Fjellberg: Løken setter fokus på vår strategi ved rømning, som nok i noen tilfeller dessverre kan medføre dødsfall når man er på vei ut av bygningen. Men vi må huske på at forutsetningene i utgangspunktet er at rømningsveier skal prosjekteres og bygges for å være røykfrie i den tid det tar å komme seg i sikkerhet, og at tidlig varsel (som fungerer som forutsatt) vil bidra til at tiden for rømning av bygningen reduseres. Tross alt er det tryggest å være ute av en brennende bygning uansett. Tidlig varsel i fellesarealer, som ikke bare er rømningsvei i de fleste bygninger, kan også gi mulighet for å slokke brann tidlig og kanskje redde liv og verdier.
Jeg er også skeptisk til at vi skal legge opp forskjellige evakueringsstrategier, avhengig av type bygg og sikringstiltak i dem. At vi har en lik hovedstrategi ved rømning, som vi lærer allerede fra barnsben av i barnehage og skole, tror jeg kan redde flere liv enn det tar.
Vi må kanskje heller sette mer fokus på opplæringen som også skal gi kunnskaper om at røyk er farlig og at det ikke er fornuftig å evakuere gjennom røyk? Og ikke minst at prosjektering og bygging av rømningsveier (og bygningen for øvrig) utføres på en slik måte at vi ikke får en situasjon som er livstruende for dem som rømmer.

OBRE: Hvis folk ikke har fått informasjon om at man ikke skal rømme i røykfylte omgivelser og dermed alltid/ofte vil forsøke rømning i slike omgivelser på bakgrunn av aktivert brannalarm, så er svaret ja.
Det viktigste risikoreduserende tiltaket ut i fra dette er å sikre god informasjon til folk og dermed en forståelse for at man ikke skal forsøke rømning i røykfylte omgivelser.
Om man velger å ikke etablere brannalarmanlegg i bygget som gir varsel i hele bygget ved brann i rømningsveier eller andre brannceller, vil det være viktig å stille spørsmål ved om dette gir en lavere risiko for omkomne i forhold til alternativet.

Løken peker på at anbefaling i ny teknisk forskrift sier at det er formålstjenlig at brannalarmanlegg i fellesrom gir varsel i hele bygningen. Myndighetene foreslår ifølge Løken, at folk skal ut i rømningsveiene når det er verifisert at det er kritiske forhold i rømningsveiene. Hva er din kommentar til dette?
Stenstad: Dette er for det første ikke hentet fra forslag til ny Teknisk forskrift, men er et utdrag fra kommentarene til forslaget om krav til brannalarmanlegg. Myndighetene tillegges dessuten et ”forslag” som er hentet fra løse lufta. Det som er påpekt i kommentarene til forslaget til ny forskrift, er at det må avklares nærmere hvordan et brannalarmanlegg skal utformes. Det anses ikke forsvarlig at brann i et byggverk som kan medføre en trussel for et stort antall mennesker skal holdes ”hemmelig”. På den annen side bør man unngå at gjentatte unødige alarmer medfører at byggverket unødig må evakueres. Personer som oppholder seg i en boligblokk skal altså vite når det oppstår en reell branntrussel, men trenger ikke bli varslet om ufarlig pizzasteking i en leilighet. Myndighetene foreslår selvsagt ikke at ”folk skal ut i rømningsveiene når det er verifisert at det er kritiske forhold i rømningsveiene”. I byggverk med to alternative rømningsmuligheter vil man imidlertid ha gode muligheter for å kunne ta seg ut til sikkert sted.

OBRE: I de tilfeller hvor det skal installeres brannalarmanlegg tror vi den beste løsningen vil være varsling i hele bygget ved brann i leilighet eller rømningsveier slik at folk i bygget blir oppmerksomme på brannen, og videre at disse folkene gjør de riktige valgene om hvordan de skal opptre (rømme hvis mulig eller vente i leilighet og varsle brannvesenet hvis rømning ikke er mulig) ut i fra god/bedre informasjon fra lokalt brannvesen, DSB o.l.

Erfaringsmessig har brannalarmanlegg en for lav pålitelighet mot uønskede alarmer. Dette er nok bakgrunnen for forslaget om kun intern varsling ved brann i leiligheter. Tanken er trolig at en eller flere røykdetektorer, sammen med alarmsirene/-klokke, i hver leilighet som er tilknyttet strømnettet og har batteribackup via brannalarmanlegget, skal overta funksjonen til den tradisjonelle røykvarsleren. Ut i fra at mange av de som dør i boligbranner ikke har fungerende røykvarsler vil nok en slik løsning gi en høyere pålitelighet for tidlig varsel av brann internt i leiligheten.
Det bør også være mulig å i tillegg ha en detektor i hver leilighet som gir varsel i hele bygget, men da må man nok nesten bruke en varmedetektor, f.eks. innenfor entredøren, for å oppnå en god pålitelighet mot uønskede alarmer. En slik varmedetektor kan veldig gjerne være ett av flere sprinklerhoder i leiligheten…
Et annet forhold som er verdt å nevnte ut i fra OBREs ståsted, som leverandør av beredskap mot branner og ulykker, er at forslaget i høringsutkastet om å innføre krav om brannalarmanlegg i Risikoklasse 2-6 kan gi negative konsekvenser for landets brannvesener. Det er grunn til å tro at mange slike brannalarmanlegg vil bli tilknyttet brannvesenets alarmsentral og at dermed antall utrykninger, med tilhørende risiko og kostnader, til uønskede alarmer vil øke videre utover det høye antallet man har allerede i dag.

Med krav til sprinkling av boligblokker, vil da ett alternativt trapperom være unødvendig eller er det å stole for mye på aktive tiltak som kan svikte?
Stenstad: Veiledningen til teknisk forskrift angir at ett trapperom er tilstrekkelig i boligblokker inntil 8 etasjer når bygningen sprinkles og forutsatt at minst ett vindu eller en balkong i hver leilighet er tilgjengelig for brannvesenets stigemateriell. Dette er i samsvar med tidligere byggeregler (Byggeforskrift 1969 og 1987), men med sprinkleranlegg som tilleggstiltak. For høyere bygninger: se nedenfor.
OBRE: Sprinkleranlegg er pr. idag det brannsikringstiltaket som har høyest pålitelighet – høyere enn f.eks. branndører/trapperomsdører og brannalarmanlegg. OBRE har lenge vurdert ett trapperom Tr1 + fullsprinkling av bygget som en minst likeverdig løsning som preaksepterte løsninger med 2 trapperom eller ett overtrykksventilert trapperom Tr3. Dette synspunket har vi synliggjort i forbindelse med behandling av plansaker og byggesaker.

OBRE så derfor med glede på at denne sprinklerløsningen ble innført som preakseptert løsning for boligblokker til og med 8 etasjer i 2007.
I 2007 fikk vi også et viktig krav/presisering – kravet om tilgjengelighet for brannvesenets stigemateriell til alle leiligheter i boligblokker med ett trapperom. Dette kravet sammen med sprinklerløsningen gir en svært liten mulighet for at ting kan gå galt.
I tillegg er den økte sikkerheten for personer som oppholder seg i startbranncellen noe som i stor grad taler til fordel for en sprinklerløsning.
I forhold til spørsmålet kan det jo også nevnes at Urtegata 31 hadde en trapperomsløsning som i stor grad var i henhold til dagens preaksepterte løsning med 2 trapperom Tr2.

Det er allmenn praksis i flere andre land å ikke evakuere hele bygget. Andre land har også ett trapperom som preakseptert løsning (selv uten sprinkling). Er det slik at Norge har forstått hva brannsikkerhet dreier seg om? Eller er det forskjell på Norge og andre land?
Stenstad: Hvordan byggverket skal evakueres reguleres som tidligere nevnt ikke av Teknisk forskrift. Problemstillingen anses primært å være aktuell i høye byggverk, høyere enn de som vanligvis bygges i Norge. I slike tilfeller er det ansvarlig prosjekterende for brannsikkerheten som må bestemme hvilken rømnings-/evakueringsstrategi som skal legges til grunn, basert på type byggverk, antall personer etc. og utformingen av byggverket i forhold til aktive og passive brannsikringstiltak. Hvilken alarmeringsstrategi som skal velges vil da også være en del av brannsikkerhetsstrategien.
Fjellberg: Dette spørsmålet har ikke jeg tilstrekkelig kunnskaper om utenlandske forhold til å svare på, men jeg er i alle fall opptatt av rømningsveier/trapper ikke bare skal benyttes for rømning ved brann. Det kan være nødvendig å evakuere bygninger av helt andre årsaker enn brann, og da vil det være naturlig nok være sikkerhetsmessig bedre med to alternative muligheter enn bare en. Vi må også huske på at disse trapperommene vil være innsatsvei for nødetatene, og da er det åpenbart at to muligheter for innsats og retrett er bedre enn en.

Til slutt vil jeg gi Løken støtte i at slokkeanlegg er et meget viktig tiltak som vil gi adskillig bedre sikkerhet for beboere i leilighetsbygg. Etter min mening det beste tiltak for å unngå dødsbranner, forutsatt at det vedlikeholdes og driftes på en god måte i byggets levetid.
OBRE: Uten at vi har inngående kjennskap til byggeregler og rømningsfilosofi i andre europeiske land, tror vi at vi i Norge har byggeregler for boligblokker som kanskje er litt konservative, men på en fornuftig og positiv måte. Vi er av den oppfatning at det i bygninger som er høyere enn 8 etasjer (det vil si normal rekkevidde på brannvesenets stigemateriell) må det være 2 uavhengige rømningsveier i bygget. Dette er i tråd med minstekravet i dagens byggeregler.
Uten å ha inngående kjennskap til utenlandske byggeprosjekter og byggeregler, virker det derimot til at man «tøyer strikken veldig langt» hvis man i andre land har mulighet til å bygge høyblokker med kun ett trapperom.

DSB svarer
DSB har valgt å gi en samlet kommentar. Avdelingsleder Kari Jensen i Enhet for forebyggende samfunnsoppgaver i DSB skriver dette:
Den alminnelige strategi ved brann har vært at de som har opphold i bygningen skal rømme så sant rømningsveiene ikke er røykfylte.
Forbeholdet er kjent for enhver hotellgjest men i forhold til rømning i bolig har dette ikke vært noe spesielt tema fordi man har valgt å rette oppmerksomheten mot tidlig varsel og fungerende røykvarsler.
Det er nok slik at tema ved brannøvelser er at det ofte blir evakueringsøvelser.
Et budskap om at man skal rømme ut av røyk i egen leilighet og ikke inn i røyk i rømningsveier kan være komplisert. Løkens arbeid gir viktige innspill til arbeid med brannsikkerhet som DSB vil, sammen med andre innspill, ta med i videre arbeid. DSB vil også ta med seg erfaringer som er gjort og strategier som er valgt i andre land.