Når en reiser rundt og besøker ulike brannstasjoner og brannfolk er jo folk stort sett blide og fornøyde, men på Kongsberg virket de ekstra fornøyd. De hadde jo selvfølgelig strammere budsjett enn ønskelig, men det er vel en hverdag brann-Norge har lært seg å leve med. Kongsberg er jo også i den situasjonen at de er like over grensen på 20.000 innbyggere, dvs. ca. 23 000, og har derfor døgnkasernert vaktstyrke. Derved blir også kostnaden pr. innbygger relativt høy sammenlignet med mange andre. Tallene for 2005 ser ut til å bli ca. 540,- pr. innbygger.
Øllager
Når ”Brannmannen”s utsendte blir tatt i mot på brannstasjonen blir han raskt gjort oppmerksom på at vi skal inn på et helt spesielt rom. Det er to stykker som er kjent for et slikt kontor, i følge brannkorpset på Kongsberg. Det ene befinner seg i Washington, nærmere bestemt i det Hvite hus, og det andre på Kongsberg brannstasjon. Nemlig det ovale rom, også omtalt som brannsjefens kontor. Det blir understreket at det er fasongen, og ikke noe annet som er årsaken til navnet.
Kongsberg brann- og redningstjeneste (KBR), med sine 36 ansatte, flyttet inn i denne brannstasjonen i 2002. De flyttet i fra sin gamle brannstasjon i sentrum som hadde gjort tjeneste som brannstasjon siden slutten av 1930, til et industriområde litt utenfor byen. Bygget som nå er tatt i bruk er et gammelt lager for Aas bryggeri, men det fremstår nå som en topp moderne og flott brannstasjon. At bygget er gammelt øllager er kanskje noe av årsaken til at de fikk kjørt inn en gammel ærverdig øltankbil i vognhallen når brannvesenet sist høst markerte sitt 125-års jubileum i vognhallen.
KBR ligger under Søndre Buskerud 110 IKS som ligger på Drammen brannstasjon. Kongsberg er medeier i dette IKS som dekker 13 kommuner i Buskerud og Vestfold. Prosessen med nedleggelse av 110-sentralen på Kongsberg gikk relativt smertefritt ved at de ansatte var med i prosessen hele veien, og alle fikk tilbud om nytt arbeid i KBR. Det lå også i avtalen at hvis noen skulle bli overtallige ville to stykker kunne få jobb i den nye 110-sentralen i Drammen, forteller brannsjef Sven Vassend. Trygghetsalarmene ble også borte for brannvesenet ved denne endringen, de ble overført til legevakta i kommunen.
Vaktstyrken på Kongsberg er gått tilbake til døgnvakter, og er veldig fornøyd med det. På dagtid får de assistanse i fra Kongsberg Næringspark som stiller med bil og mannskaper. Kvelder, netter og helger er de minimum fire stykker på stasjonen pluss overbefal og to mann i støttestyrke på hjemmeberedskap. Støttestyrken på beredskapsvakt utgjør mannskap på lift og tankbil.
Godt skodd
KBR har et nært samarbeid med industribrannvesenet i Kongsberg Næringspark AS. De yter hverandre gjensidig bistand på beredskap. Det er også et samarbeid i forhold til øvelser og øvelsesfelt med fine fasiliteter og muligheter som mange større korps kunne vært misunnelig på. Når det gjelder kurs og utdanning er Kongsberg godt skodd, samtlige ansatte har de nødvendige lovpålagte kurs. KBR avslutter også i disse dager utdannelse av egen instruktør på utrykningskjøring. Dette er et kurs som går over 10 uker i regi av Politihøyskolen i Oslo. Kongsberg er sannsynligvis en av de første brannkorps i Norge som har godkjent instruktør på dette. Er det brannvesen som har behov for opplæring på dette området er det bare å ta kontakt. Som resten av brann-Norge merker også KBR en dreining av utrykningene i fra branner til ulykker.
Situasjonen på Kongsberg er som så mange andre steder i landet at politiet dekker store områder, de kan faktisk ha 10 mil fra ene ytterpunktet til det andre. Det betyr at brannvesenet i mange situasjoner også må ivareta politiets rolle på skadestedet.
De større innkjøpsamarbeidene som er etablert de siste årene er noe KBR bevisst har valgt å stå utenfor. De føler seg friere i forhold til utstyrsvalg, og de kan heller ikke se at det er så mye å hente på det økonomisk. Kanskje det er noe hele brann-Norge skal være glad for, så vi ikke bare blir sittende igjen med noen få store som styrer hele markedet.
Vanndykking
Vanndykkerberedskapen på Kongsberg er et kapittel for seg, den har vært litt av og på de siste årene. Nå, ifra 1. februar, er de i drift igjen slik politikerne har bestemt. Det er allikevel ikke bevilget noe ekstra penger, noen som kanskje kjenner seg igjen her… 1. februar 2004 la KBR ned sin dykkerberedskap på grunn av økonomi. Situasjonen er fortsatt den samme kanskje til og med litt dårligere på grunn av enda mindre penger. Jan Toverud som er seksjonsleder for utrykningsseksjonen på Kongsberg synes ikke noe om denne løsningen.
– Vi bør følge forskriften hvis vi skal drive med dette. Beredskapen bør være 100 %. Én dykker er ikke beredskap, mener Toverud.
Løsningen nå blir at det til en hver tid skal være en froskemann på vakt, og at det ved drukningsignal blir slått full alarm for å få inn noen av de tre resterende som har fri. Parallelt med dette varsles Drammensregionens brannvesen IKS som også har froskeberedskap.
Plystring i gangene
– Et tegn på at trivselen er til stede på brannstasjonen er at vi nå hører plystring og sang i korridorene, mener Toverud. Det er noe som har kommet tilbake på den nye stasjonen forteller han.
Seksjonslederen har en mening om at mange ledere ikke vektlegger dette i sterk nok grad i dag.
Seksjonssleder på forebyggende seksjon, Erik Rognli, er fornøyd med at Kongsberg har 100 % tilsyn på de lovpålagte objektene i kommunen. KBR har også i 2004 hatt tilsynet i nabokommunen Hof.
På beredskapssiden er det også et godt samarbeid med alle nabokommunene, og samarbeidet er formalisert med gjensidige slukke- og bistandsavtaler.
Den dagen ”Brannmannen” var på besøk ble det avholdt det første møte hvor en så på samarbeid og felles tjenester i kommunene i hele Kongsbergregionen, i dette er også brann- og redningstjenesten inkludert.
KBR lagde ROS-analyse allerede i 1997, og den ble fornyet i 2002.
– Dette viser at jeg har en dyktig gjeng både på forebyggende og utrykning, avslutter en fornøyd brannsjef Vassend.
Fakta:
Kjøretøyoversikt:
Kommandobil, Hyundai Terracan, 4X4, 2004 modell
Mannskapsbil kombinert brann og redning, Mercedes 1124, 4X4, 1992-modell
Mannskapsbil (reserve), Mercedes, 1976-modell
Kroklift, Scania R 143, 1991-modell
Lift, Volvo FL 10 m. Bronto 27 m., 1987-modell
Tankbil, Mercedes 1622, 4X4, 1984-modell
Skogbrannbil, Mercedes Unimog ,4X4, 1978-modell
RVR-bil, Mercedes 817, 1998-modell
Veteranbil, Daimond, 1934-modell
Båt, Sun Buster 12’ med Yamaha 40 hk. på henger
Båt, Pioner 10’ med Yamaha 5 hk. på henger
Miljøverncontainer og vanncontainer.
+ diverse småbiler til forebyggende, feier etc. og
diverse hengere til skogbrann, pulver, pumper etc.
Ny slangevogn, Scania 114, 4X4, leveres våren 2005 i fra Braco AS.
Utrykningsstatistikk 2004:
Bygningsbrann 17
Skog- og gressbrann 6
Unødige / falske alarmer 129
Bilbrann 8
Pipebrann 27
Annen brann 7
Brannhindrende tiltak 22
Trafikkulykke 30
RVR 33
Akutt forurensning 1
Søk etter savnet person i vann 7
Diverse 180
Total antall utrykninger 467
COMMENTS