Bakgrunnen for ønsket om bistand fra Fylkesmannen er at Sandefjord kommune ble slått sammen med Stokke og Andebu til en storkommune ved årsskiftet. Andebu hadde ikke et eget brannvesen, men har vært dekket opp av Sandefjord og VIB. Disse har blitt kompensert årlig for beredskapen med henholdsvis 1,2 og 1,6 millioner kroner. Også i fremtiden vil VIB dekke opp deler av det som nå er nye Sandefjord kommune. Med relativt få utrykninger i dekningsområdet som VIB fortsatt vil ha i den gamle Andebu kommune vil VIB sin kompensasjon kunne bli langt mindre enn det har vært tidligere.

Mange modeller

Fylkesmannen (FM) viser til at DSB i brev i mars 2015 redegjorde for krav og forventninger til landets brann- og redningsvesen og 110-sentraler etter innføringen av Nødnett. Ny teknologi legger til rette for å gi nødstilte hjelp ved utalarmering av nærmeste ressurs. Førsteinnsatsen skal iverksettes av det brann- og redningsvesen med kortest innsatstid. DSB skriver videre at man har registrert at mange brann- og redningsvesen har avtalt at nærmeste ressurs skal rykke ut når liv og helse er i fare, men at nabobrannvesen ikke utalarmeres dersom det er førsteinnsats på andre hendelser som brann- og redningsvesenet i egen kommune kan håndtere. I de tilfellene nabobrannvesenet har kortest innsatstid og iverksetter førsteinnsats, vil det utgjøre en stor forskjell i kostnadsgodtgjørelsen om kommunens eget brann- og redningsvesen overtar innsatsen eller om nabobrannvesenet fullfører innsatsen. DSB anbefaler at det bør avklares mellom kommunene/brann- og redningsvesenene hvor lenge det er ønskelig med bistand i egen kommune.
Det foreligger i dag flere forskjellige kompensasjonsordninger mellom brann- og redningsvesen:
•    Brann- og redningsvesen har særskilt avtale om at de bytter tjenester slik at det ikke ytes kompensasjon for bistand for de første to timene.
•    Brann- og redningsvesen har avtalt at faktisk medgåtte kostnader kompenseres.
•    Brann- og redningsvesen har avtalt en fast pris de er enige om.
•    Brann- og redningsvesen har avtalt at KS-satser legges til grunn.

Hvis partene ikke har blitt enige om en kompensasjonsordning har det i mange tilfeller blitt valgt å bruke KS-satser.
I KS sitt rundskriv ”Betaling for slukningshjelp og redningsaksjoner” vises det til at satsene er basert på at den kommune som hyppig og ensidig mottar slokningshjelp fra annen kommune, også betaler en andel av kostnadene til beredskap i den kommunen som yter hjelp.

Drøfting

FM anser det som rimelig at den kommune som hyppig og ensidig mottar slokningshjelp fra annen kommune også betaler en andel av faste kostnader til beredskap i den kommunen som yter hjelp. FM vurderer med bakgrunn i demografi og eksisterende ressursdisponering at VIB vil bistå Sandefjord hyppig og ensidig i den nye kommunen og at det er rimelig at Sandefjord betaler en andel av faste kostnader til VIB for beredskapen. Satsene fra KS for bistand skal også dekke andel av faste kostnader i tillegg til variable kostnader knyttet direkte til den aktuelle hendelsen.
FM anser at en fast, årlig kompensasjon kan være en god og enkel administrativ løsning dersom den bygger på gode indikatorer – slik at kompensasjonen over tid er i tråd med de utgiftene som påløper.
FM understreker at den enkelte kommune har ansvar for forebygging og beredskap innenfor egen kommune. Ny teknologi skal sikre at nødstilte får nærmeste og hurtigste bistand uavhengig av kommunegrenser. En samarbeidsavtale bør derfor regulere mellomværet mellom partene slik at det sikrer kompensasjon for innsats. I spørsmålet om økonomisk kompensasjon skriver FM at de ikke kan se at det foreligger særlige skiller mellom samarbeid og bistand og legger derfor til grunn at kompensasjonsgrunnlag for bistand også brukes for samarbeid.
FM går ikke inn på hvilke alarmer eller varsler som skal utløse førsteinnsats eller respons, men understreker at det ikke bør være økonomiske vurderinger eller motiver bak responsen.

Ulik respons

FM anser at dagens organisering av brann- og redningsberedskapen åpner for ulik respons og utvarsling ut fra hensyn til økonomi eller ledelse. Dette kan være alarmering av støttestyrker, automatiske brannalarmer eller annet. Dette kommer i konflikt med prinsippet om nærmeste ressurs, ettersom det er en rekke ressurser som utvarsles på bakgrunn av kommunens ansvar og ikke tilgjengelighet. FM skriver videre at det fremstår som et paradoks at organiseringen av brann- og redningsberedskapen medfører at prinsippet om nærmeste ressurs fravikes eller at prinsippet kun har gyldighet under forutsetning om umiddelbar kunnskap fra alarmutløser om fare for liv/helse. Det er FM sin oppfatning at når teknologien gjør det mulig å utvarsle ressurser basert på tilgjengelighet bør den gjennomføres uavhengig av kommunegrenser. På den annen side er brann- og redningstjeneste en kommunal oppgave og enhetlig utalarmering ved alle kategorier hendelser kan gi til dels omfattende økonomiske skjevheter. For eksempel ved automatiske brannalarmer hvor kostnaden til dels kan langt overskride inntektene for et brannvesen. Dette peker på at det bør skilles mellom førsteinnsats for å ivareta liv og helse og annen type førsteinnsats. Likevel mener FM at hensynet til nødstilte skal få bistand fra nærmeste ressurs, overstyrer hensynet til muligheter for økonomisk ubalanse. Dette spørsmålet er imidlertid i ytterkant av FM sin kompetanse og FM har bedt DSB om å vurdere forholdet om utvarsling av førsteinnsats ved andre hendelser enn liv og helse.
FM peker i denne sammenhengen på betydningen av regionalt samarbeid om store faglige, utfordrende eller langvarige hendelser. FM understreker at manglende strategisk samarbeid om brann- og redningsberedskapen reduserer muligheten for tilpasset og effektiv ledelse og samordning ved store ulykker. FM anbefaler sterkt at de tre brannvesen i fylket Sandefjord, VIB og Larvik inngår et samarbeid om èn overordnet vaktfunksjon i fylket. Et samarbeid om en overordnet vaktfunksjon vil være et bidrag til å redusere uenighet om ulik styrkedisponering ved innsatser.

Konklusjon

Med bakgrunn i brann- og eksplosjonsvernlovens paragraf 30 fastsetter FM at satser fra KS skal legges til grunn for kompensasjon og utgiftsfordeling mellom Sandefjord og VIB.
FM mener at KS-satsene gir et godt grunnlag for VIB å få dekket årlige utgifter samt en andel faste kostnader. Det er en utprøvd ordning som fremstår enkel å administrere. FM skriver videre at en ordning med fast, årlig kompensasjon med usikkert beregningsgrunnlag synes å innebære en risiko for over- eller underkompensasjon, også over tid.

Fremmer eller hemmer samarbeid?

Hva kan konsekvensene av prinsippet om at KS-satser skal brukes ved bistand bli? Vil det fremme samarbeid ved at det blir et incentiv til å slå sammen brannvesen eller vil prinsippet virke hemmende på samarbeidsløsninger ved at kommuner ser de kan tjene på å betale for hver bistand isteden for en fast årlig kompensasjon? Det kan igjen føre til nedbygging av beredskap og høyere utrykningsfrekvens for nabobrannvesenet med dertil kostnader. Og vil prinsippet føre til at ett brannvesen tjener på et annet brannvesen?

Per Olav Pettersen er brannsjef i VIB. Han tror Fylkesmannens vurdering ikke vil ha altfor store konsekvenser:
– Først og fremst er det positivt å få en avklaring på spørsmålet. Dette er en vanskelig vurdering og det er ikke lett å se alle følger. VIB kommer til å få en kompensasjon som er lavere enn tidligere, men samtidig er ikke tilbudet så omfattende som det var. Så gjenstår spørsmålet om automatiske brannalarmer som DSB skal komme med en uttalelse på. Og her er det mye ulikt som må vurderes. Automatiske brannalarmer fra institusjoner vil trolig komme under prinsippet om nærmeste ressurs ved fare for liv/helse og dermed kompenseres. I tillegg tror jeg at ny teknologi som velferdsteknologi, gjør at vi vil være nødt til å vurdere fortløpende hvilke ressurser som skal sendes.

Magne Johannessen er brannsjef i den nye Sandefjord kommune som omfatter tidligere Andebu kommune. Han mener at prinsippet om å bruke KS-satser for bistand kan få uheldige konsekvenser.
    –    Tidligere dekket Sandefjord og VIB omtrent halve Andebu kommune hver. Nå skal nærmeste ressurs varsles ut, og det vil være avhengig av hvor brannbilene er – ikke stasjonsplasseringen. Det gjør at det er vanskelig å sette en fast kompensasjon. Slikt sett er det lettere å få betaling for hver utrykning, men dette medfører at ett brannvesen kan tjene på å gjøre innsatser i andre brannvesen sitt naturlige dekningsområde. Innslagspunktet vil bli 15.000 kroner for bistand og her blir tiden beregnet fra man trykker ”rykker ut”. Har man en konkret brannmelding så er det greit, men er det en uklar melding som gjør at styrken blir stoppet så blir det fort dyrt.
Johannessen mener at hvis prinsippet også skal gjelde for automatiske brannalarmer så kan det slå veldig feil ut.
    –    Automatiske brannalarmer er ifølge DSB å betegne som tekniske alarmer som er eierkommunens ansvar. Som eier vil vi kunne belaste kunden 5.000 kroner ved unødig utløst alarm, men hvis nabobrannvesenet da rykker ut til denne alarmen vil vi måtte betale disse 15.000 kroner for utrykningen – altså en kostnad for oss som eierkommune på 10.000 kroner.
    –    Med KS-satsene som grunnlag vil mange utrykninger bli veldig dyre. Det er greit der hvor det ikke er et brannvesen som i tilfelle med gamle Andebu kommune, men hvis vi skal følge dette prinsippet konsekvent så blir dette helt feil. Vi kommer til å sende fakturaer til hverandre til stadighet istedenfor å ha en gjensidig bistandsavtale som dekker bistand i to timer. Det brukes et argument om at dette vil løse seg med større enheter, men så lenge det ikke er ett brannvesen i Norge vil man møte denne problemstillingen. Brannstasjoner i Norge er heldigvis ikke plassert med tanke på at de skal nå innbyggerne i grenseområdene raskere enn nabobrannvesenene, sier Johannessen.

Nils Erik Haagenrud er leder av Norsk Brannbefals Landsforbund. Han sier dette:
    –    Personlig er jeg ikke tilhenger av å fakturere, da jeg er redd for at økonomien vil styre ressursbruken. I Hedmark har vi tegnet en egen avtale mellom kommunene/ brannvesenene som innebærer at vi ikke fakturerer hverandre. Hvis hendelsen varer utover et par timer blir det fakturert til selvkost.
    –    Hvis KS-satsene brukes mener jeg at det må være avhengig av belastningen i forhold til beredskap og økonomi for den kommunen som må rykke ut til en annen kommune. Hvis det dreier seg om noen få utrykninger pr.år synes jeg at KS-satser kan være greit. Hvis derimot en kommune spekulerer ved å redusere eller har minimum egen beredskap på bekostning av en annen, mener jeg helt klart at de må betale en fast årlig sum for beredskapen. Da vil KS-satsene virke hemmende for å få til et samarbeid.
Haagenrud er opptatt av brukerne og at økonomien ikke alltid skal styre samarbeid.
    –    Det forutsetter at den kommunen som får hjelp har tilfredsstillende beredskap til å kunne håndtere hendelsene selv, men at årsaken er at en annen kommune rykker ut i forhold til at de ligger nærmest den som trenger hjelp. Normalt i Hedmark er det nok vinn-vinn for alle parter ved at vi ofte bistår hverandre.

Veiledende satser fra KS for betaling av slukningshjelp/redningsaksjoner

En utrykning etter KS sine satser med mannskapsbil og 4 mann pluss støttestyrke med en mann koster minimum kr. 16.173. Man betaler for minimum 3 timer.

Publisert: 20-02-2017