Oppgavene til brann- og redningstjenesten har endret seg vesentlig i løpet av de siste tiårene med stadig mer oppdrag innen redning og mindre på brann. De siste årene viser at helseoppdrag og naturskapte hendelser står for en stadig større andel av oppgavene. Brannmannen spurte tre brann- og redningstjenester om hvor mye de øver, hvilke øvelsesmål de har og om hvordan de tar inn kunnskap om nye risikoer og øver på disse.
1. Hvor mye øves det per måned/år – er det et bestemt antall øvelser og/eller tid?
2. Hvordan øves det – er dette i stor grad opp til de enkelte lag eller er det regulert gjennom en plan?
3. Hva øves det på – type øvelser?
4. Øver man taktikk/strategi for ledelsesnivåene i organisasjonen?
5. Har man endret øvelsesopplegg i tråd med endring i oppgaver?
Kongsberg brann og redning
Kongsberg brann og redning har 2 brannstasjoner, en kasernert på Kongsberg og 1 deltid i Hvittingfoss: Leder av beredskap i Kongsberg brann og redning, Rune Toverud forklarer:
1. Vi har definert et minimumsantall øvelser innenfor ulike «fagfelt/tema», som hvert mannskap skal gjennomføre, både heltid og deltid. Det er lagt opp til at mannskaper på heltid øver 1-2 ganger per vakt pluss en «kortøvelse» hver morgen, med unntak av søndager. Dette blir 8 øvelser pluss kortøvelser per måned. Så er det noe fravær og oppdukkende oppdrag og hendelser som gjør at dette antallet varierer. Det er uansett definert et minimumsantall man skal ha innenfor ulike temaer årlig. Det absolutte minimumsantallet øvelser er totalt 33 øvelser fordelt på ulike temaer. Men alle har langt flere enn dette. De fleste ligger nok et sted mellom 70 – 80 øvelser i året.
På deltid er det lagt opp til 2 øvelser per vaktuke. Også her dukker det opp hendelser og oppdrag som gjør at dette varierer noe. Men de fleste ligger på ca. 20 øvelser i året. Her er det også definert et minimumsantall innenfor ulike temaer, som er noe lavere enn for heltid, og også noen færre temaer. Totalt er det absolutte minimum av antall øvelser de skal gjennom i løpet av et år 12 øvelser. I utgangspunktet regner vi en øvelse som 2 timer. Dette varierer selvfølgelig noe. Det viktigste er innholdet og kvaliteten, ikke tidsbruk. Vaktlederne har ganske frie tøyler til å disponere tiden slik de mener de trenger, enten dette tar kortere eller lengre tid enn de planlagte 2 timene.
2. Både og. Vi har laget en database med ferdige øvelser som det kan velges blant, eller man kan lage egne øvelser. Alle øvelser skal uansett dokumenteres. Vaktledere fører deltakelse i eget øvelsesprogram, mens hvert mannskap i tillegg fører sin egen «loggbok for øvelser». Her kan de også føre øvelser de har hatt i andre sammenhenger, andre brannvesen etc., hvis de er vikarer andre steder. For å nå minimumsantallet innenfor de ulike temaene, så er tema for utvalgte øvelser definert i vår øvelsesplan gjennom året. Følges disse planene, så vil alle som utgangspunkt oppnå minimumskravene for året. Utover disse fastsatte øvelsene er det fleksibelt og opp til vaktleder å bestemme tema og innhold for øvelsene. Dette fordi det er vaktleder som i all hovedsak ved best hvor «skoen trykker» på eget vaktlag og derfor vet hvor fokuset bør være. Dette gjelder både for heltid og deltid.
3. Det øves i all hovedsak på scenarier og oppgaver i forhold til risiko i vårt distrikt. Dette er ikke så ulikt de fleste andre distrikter, vil jeg tro. Det blir mye øving innenfor alle typer branner (ulike bygninger, loft, kjeller, leilighet, hus, taktikk, skogbrann etc.) og røykdykking (taktikk, teknikk, søk etc). Men også ulike former for ulykker, dykking og vannredning, førstehjelp og farlig gods. I tillegg er det noe ferdighetsøvelser i bruk av materiell som for eksempel høyderedskap/lift. Enklere ferdighetsøvelser, som stigeøvelser, pumpekjøring osv. blir foretatt på kortøvelsene og sånn sett drillet i vaktskiftene. Sånn sett øver vi en del på «det vi allerede kan», men vi ser det sånn at vi har så få reelle hendelser at vi må øve mye for å vedlikeholde og utvikle oss. Vi kan alltid bli bedre. Aldri utlært. Vi har også noen litt spesielle objekter i vårt distrikt som for eksempel Norsk Bergverksmuseum med sine sølvgruver, som det spesielt sommerhalvåret er stor publikumstrafikk i. Samtidig har vi blitt stadig bedre til å øve og ta til oss kompetanse på ny risiko i samfunnet, selv om vi nok på dette området med fordel kunne vært enda mer proaktive. Vi prøver uansett å få noe fornuftig og nyttig ut av øvelsestidene, og bake ferdighet inn i scenarier.
Vi har eget øvelsesområde med containere og øvelseshus ved brannstasjonen. Likevel prøver vi ofte å ta øvelsene bort fra brannstasjonen og inn i ukjente bygg og objekter. For eksempel så gir det lite mening å kun ha pumpeøvelser på brannstasjonen, eller kun kjøre lift utenfor brannstasjonen. Best øvelse og trening er det å sette dette inn i et scenarie som byr på reelle utfordringer. Det er sjelden det er en stor åpen asfaltert plass der hvor vi skal sette opp liften i forbindelse med en brann. Der kan det gjerne være både trangt og noe helling. Da må vi øve på dette også. Øve på det man møter i reelle hendelser.
4. Ja, til en viss grad, men her kan vi absolutt bli mye bedre. Det er egentlig litt merkelig at jo mer ansvar man har og jo høyere opp i organisasjonen man er, jo mindre øver man. Vi ser helt klart at det ofte er her de største forbedringspunktene på evaluering etter branner og større hendelser kommer. Det er her det er vanskelig å bli god, spesielt når man har relativt få store hendelser. Vi har lagt opp til 4 øvelser årlig for overordnet vakt (OOV). Innhold er litt varierende, men det handler mye om strategisk ledelse og planverk. OOV deltar også årlig på minimum en øvelse i større skala som involverer flere vaktlag og politi/ambulanse. Den taktiske biten (utrykningsleder) forsøker man å øve ganske ofte i de normale øvelsene. Det er ikke hver gang dette blir veldig gjeldende, da det kan være brannmester/vaktleder som holder selve øvelsen. Men det er ikke sjelden at vi har instruktør som holder hele øvelsen, slik at vaktleder/utrykningsleder også blir øvd. Vi har i senere tid tatt i bruk SimsUshare for bedre å kunne øve ledere. Dette er noe vi skal utvikle videre i vårt brannvesen.
5. Mye, for ikke å si, det aller meste er relativt likt fra år til år. Det kan være små endringer i tema, og ikke minst i momenter innenfor de ulike temaene som endres. Vi forsøker å ta til oss ny lærdom, ny teknikk og taktikk. Men hovedtemaene går gjerne igjen.
I de senere årene har vi sendt en del av våre ansatte på ulike kurs og seminarer for å lære mer om en del nye momenter i risikobildet. For eksempel har vi sendt noen på kurs i el-bil, alternative energibærere og hydrogendrevne kjøretøy. I tillegg til spesialkurs innen tung redning, dyreredning, skogbrann osv. De som blir sendt på slike kurs skal holde intern opplæring eller info for vaktlagene når man er tilbake i eget brannvesen. På denne måten får brannvesenet som helhet nye info og innføring, i stedet for kun de enkeltpersonene som sendes på kurs. Dette blir deretter lagt inn i øvelsesplanen for videre bruke.
Tromsø brann og redning
Jørgen M. Johansen leder beredskapsavdelingen i Tromsø brann og redning:
1. Vår kasernerte styrke gjennomfører øvelser hver dag. Øvelsene skal være basert på et årshjul som tar for seg både sesongrelevante temaer samtidig som det sikrer at vi gjennomfører alle lovpålagte øvelser i løpet av et år. Et eksempel er planen for sist oktober, hvor vi i uke 40 gjennomførte en RITS uke, der øvelsesfokuset er RITS. Uke 42 gjennomførte alle vaktlag varmt røykdykk mens i uke 43 gjennomførte alle vaktlag skarpt kjemikaliedykk. Tromsø Brann og Redning har redningsdykkerberedskap, og som en konsekvens av dette øver vi redningsdykking hver tirsdag og hver torsdag som et minimum. Dette er en krevende beredskap å opprettholde og risiko relatert til tjenesten gjør at vi må øve ofte.
2. Planleggingsmessig så skal de ulike vaktlagene (fire lag bestående av 11 mannskaper) gjennomføre samme typer øvelser til enhver tid, eksempelvis varmt røykdykk som nevnt i punkt 1. Dette sikrer likt fokus, samtidig som det blir enklere å lære av hverandre. Vi har identifisert et forbedringspotensiale i forhold til å sikre at samtlige lag øver likt på like øvingsområder. Dette er en av hovedoppgavene til vår beredskapskoordinator som jobber dagtid. Vi er helt avhengige av å ha en god plan som gjelder for alle. Denne starter med et godt årshjul. I slutten av hver måned offentliggjøres neste måneds plan ned på dagsnivå til alle mannskaper. Dette for å sikre forutsigbarhet hos de ansatte.
3. Vi har lovpålagte øvelser som vi må igjennom og vi benytter videre DSB sin øvingsbok som utgangspunkt. Utover det lovpålagte så har vi en del tjenester som redningsdykking, overflateredning, bilklipping, mm. som viser seg som områder vi må øve mye på basert på den risikoen vi har. Tauredning er et annet område, og så har man selvsagt den utstyrsgjennomgangen som ingen brannmann noensinne øver for mye på.
4. Taktikk og strategi er et satsningsområde for oss i TBR. Vi har et simulatorprogram som vi skal benytte for å øve ledernivåene, dette programmet er planlagt innrullert i 2017. Taktikk og ledelse er veldig viktig å trene.
5. Vårt øvelsesopplegg er nødt til å følge noen prinsipper, vi må øve på det vi skal være gode på. Når vi får endrede oppgaver så må vi også endre øvingen vår slik at det reflekterer dette.
Avslutningsvis så ønsker jeg å understreke at for vår del er det veldig viktig å samøve sammen med andre nødetater, men også med andre aktører som vil ha en rolle, eller har en risiko ved seg som gjør at felles øving er en god sak.
Brannvesenet Sør
Tor Oddvar Torkildsen er seksjonsleder beredskap i Brannvesenet Sør. Brannvesenet Sør dekker ni kommuner med 13 brannstasjoner/2 depoter og har13 kasernerte mannskaper og 165 deltidsmannskaper. Torkildsen svarer:
1. Våre deltidsmannskaper uten vakt øver 8 ganger årlig. Hvis de ikke utfører røykdykking er antallet 6 øvelser. Disse forholder seg til et årshjul hvor det øves på grunnleggende øvelser innen brann og ulykker. I tillegg kommer resertifisering av hjertestarter.
Våre heltidsansatte har 1 øvelsesdag hver tredje uke. Disse brukes også som instruktører overfor deltidsmannskapene og tilføres dermed mye ekstra kunnskaper.
2. Øvelsene er basert på årshjulet som vår øvingsleder utarbeider. I tillegg vil utrykningslederne på stasjonene kunne avholde innsatsøvelser innen ulike temaer.
3. Det øves mest på tradisjonelle oppgaver som brann og ulykker hvor vi veksler mellom teori- og praktiske øvelser. I den senere tid har spesielle risikoer som innsats i veitunneler og PLIVO blitt lagt til i øvelsesprogrammet. I tillegg er mannskapene ved Åseral stasjon innsatsgruppe ved snøskred og øver regelmessig på dette. Våre heltidsansatte har også jevnlige samvirkeøvelser med politi og ambulanse.
4. Vi trener ikke spesifikt på taktikk og strategi, men det inngår i samhandlingsøvelser vi har med de andre nødetatene. Her har også elementer som farlige situasjoner inngått. Jeg tenker at det burde vært satt som krav at ledelse skal øves mer i samhandling med andre og i egen organisasjon.
5. Overflateredning er en helt ny oppgave som gjør at vi skal gjennomføre opplæring for våre mannskaper i dette. PLIVO er også en ny oppgave som har kommet. Slike øvelser med politiet, hvor vi lærer å vurdere situasjoner, er viktige og har flere synergier.
Publisert: 20-02-2017
COMMENTS