Spektakulært
Det føles nesten som å trå inn i et ærverdig rettshus. Over inngangspartiet står deres emblem, Vigile del Fuoco, som betyr bekjempere av ild. Det høres unektelig mer heroisk ut enn «brannmenn».
Et annet, og mer jordnært navn på dem er «pompieri» (fra pompe, som i vann-pumpe). Høyt oppe på veggen i entrehallen henger et ærefryktig bilde av en helgen. Santa Barbara holder sin vaktende hånd over brannmennene. Han er brannmennenes egen helgen, får jeg høre fra en av brannmennene.
I entrehallen henger også spektakulære bilder som viser det venetianske brannvesenet sine bragder og utrykninger, med deres karakteristiske røde og hvite båter foran kjente turistattraksjoner. Som i kanalen utenfor Markusplassen, med det karakteristiske tårnet i bakgrunnen.

Brannnmennene i Venezia er vennligheten selv i det jeg presenterer meg som norsk frilansjournalist som skal gjøre en sak for fagbladet Brannmannen. Capo squadro Renato Boschiero og Capo squadro Roberto Marascutto stiller velvillig opp, og forteller at jeg er heldig, for i dag er det ganske rolig på jobben, mens i går var det full rulle i forbindelse med oversvømmelse i gatene.
– Brannen på en av byens operaer, Le Fenice, i 1996, er blant våre største bragder, sier en av brannmennene og viser et stort bilde av en overtent bygning. – Operaen var overtent og det var vanskelig å redde den, men vi klarte i alle fall å redde mange av de omliggende bygningene der. Vi er stolte av den jobben vi utførte der, og vi fikk også mye heder og skriverier i avisene for det. Det var temmelig dramatisk ettersom det var en form for svindel involvert. To elektrikere hadde satt fyr på bygningen, forteller han med en viss dramatisk innlevelse.
På en annen vegg henger hilsinger og emblem fra andre byers brannstasjoner. Spesielt amerikanske er representerte. I farten ser jeg ingen norske.

Vennlige og ressurssterke
Venetianske brannmenn snakker ikke så mye engelsk, så intervjuet går på italiensk. Jeg har heldigvis med meg min amerikanske venn Terrance Mintner, som tar bilder og fungerer som tolk.
Brannvesenet i Venezia er underlagt innenriksdepartementet. Den venetianske kommunen er relativt rik, men brannmennene sine lønninger er ikke like gode som norske (på den annen side har lønningene i Italia vært lavere etter innførelsen av Euro’en i 2002). Månedslønnen ligger på mellom 1000 og 2000 Euro for en brannmann, avhengig av overtid, erfaring og rang.
Brannstyrken i Venezia er både ressurs- og mannsterk. På veggen henger en vaktliste som viser alle som jobber der, og når de er på vakt. En kjapp hoderegning sier at det er ca 100 brannmenn i Venezia fordelt på åtte skift. I tillegg er det frivillige, som må være med om det er en krisesituasjon. Blant backup-ressursene de har er helikoptere.

Brannårsaker
Branner er ikke noe stort problem i Venezia. De fleste husene i Venezia er utført i stein og mur, men på innsiden er det gjerne treverk i vegger og golv.
– De mest hyppige brannårsakene er kjøkken-ulykker, kluss med elektronikken eller at brann oppstår når man prøver å skifte ut panel eller tapet. I den prosessen må spesielle redskap benyttes, hvor mye varme oppstår og sjansen for brann øker betraktelig. For å unngå brannfarene har vi regler som sier at det er mulig å drive med denne typen arbeid visse tider på dagen, som regel om formiddagen. Da blir det også mye enklere for brannvesenet å rykke ut.
På en av de små øyene som også utgjør Venezia er det en øy hvor det tidligere utelukkende ble produsert glass.
– Brannfaren der var til tider ganske høy, og vi måtte stadig vekk ha folk i beredskap på grunn av det. Men nå er mesteparten av produksjonen lagt ned der. Øya er stort sett turistattraksjon.
I kontrollrommet sitter en gruppe brannmenn og følger med på monitorer som viser bilder fra rundt omkring i byen. Skjermene viser viktige broer og ferdesteder for båt.
– Når vannstanden er for høy eller for lav kan det være problematisk for oss å komme frem og passere gjennom broer, forteller en ung brannmann.

Utrykning i båt
I kontrollrommet henger også et 2 ganger 2 meters kart over Venezia og alle dens kanaler. Midt på kartet er brannstasjonen markert ved en stor brikke like ved Grand Canale, som smyger som en slange gjennom Venezia by. De to kapteinene viser meg rundt i båthangaren.
– Vi er vel sannsynligvis den eneste brannstasjonen i verden med egen båthavn. Fire-fem båter står fint linet opp – side om side – i sine dokker.
Vigile del Fuoco står det med store bokstaver på sidene. Innenfor ligger et par båter som trenger reparasjon, motoren på den ene overhales. Like utenfor ligger en kanal hvor båter suser forbi. Luften her er frisk av sjøvann, et innbydende sted å jobbe. En brannmann med oppbrettede armer står parat i en båt viser meg hvordan pumpesystemet på båten fungerer.
– Vi har flere små røde hydranter utplassert rundt i byen. Disse inneholder ferskvann. Men ofte må vi benytte oss saltvann fra kanalene. Vi prøver å unngå det, ettersom saltet medfører tæring av gamle, verneverdige bygninger.

Det er ikke ofte brannmennene i Venezia rykker ut, og ofte er det mer for å bekjempe de mange oversvømmelsene som Venezia i stadig økende grad utsettes for.
– I forgårs og i går hadde vi hendene fulle med å håndtere skadene etter det voldsomme regnet som falt. Vi jobbet hele natten.
Men som så mange andre steder har også brannmennene i Venezia en slags heltestatus for alt det gode og viktige arbeidet det gjør.
– Folk setter pris på oss, og vi er nok bedre likt enn politifolkene her. Vi hjelper jo stort sett bare folk, og gir dem ikke bøter! smiler Marascutto avslutningsvis.

Nils Gjerstad, tekst og foto