Sør-Varanger var en del av et norsk-russisk fellesdistrikt helt til 1826. Først da ble grensen mot Finland og Russland trukket. Beliggenheten har mer enn en gang plassert Sør-Varanger på det storpolitiske kartet. Under andre verdenskrig var Kirkenes base for tropper fra den tyske hær som kjempet mot den Røde Armé, få mil øst for Sør-Varanger.
I krigsårene ble det utført hele 328 bomberaid mot Kirkenes og 420 av 450 hus samt anleggene til gruvedriften AS Sydvaranger ble ødelagt. Byen var en av de mest bombede byer i Europa. Brannvesenet i Kirkenes ble naturlig nok stilt overfor store utfordringer i disse årene, ikke minst den 4. juli 1944 da i alt 142 bolighus og annen bebyggelse sto i brann etter krigshandlingene. Imidlertid lykkes man å redde 39 hus. Men under frigjøringskampene senere samme år, hvor russerne klarte å befri Sør-Varanger, brente tyskerne det meste av det som var igjen av bebyggelse før de kapitulerte.
Den nye kontakten med frigjørerene måtte likevel brått opphøre. I drøye førti år med kald krig var Sør-Varanger ei fredelig, men svært lukket Natogrense mot øst. Den nye politiske situasjonen har ført til økt kontakt med Russland, på det økonomiske såvel som det kulturelle og personlige plan.
Kirkenes brannvesen
Brannvesenet er lokalisert i en romslig og funksjonell bygning i kommunesenteret i Kirkenes. Bygningen, som tidligere har vært benyttet til sykehus er ved atskillige dugnadstimer, utført av mannskapene blitt et trivelig arbeidssted. Særlig ble «Brannmannens» utsendte imponert over badstua i kjelleren med tilhørende fasiliteter. Kirkenes brannvesen har sitt opphav fra brannberedskapen ved gruvedriften AS Syd-Varanger, opplyser brannsjef Edgar Jensen. Under andre verdenskrig tok kommunen over brannvesenet og ordningen med brannvern kom dermed inn i fastere former.
I tillegg til brannstasjonen i Kirkenes, hvor det er det kasernert vakt, (utrykningsleder og to konstabler kasernert, pluss én konstabel på deltid), er det bistasjoner/depoter i Bugøynes, Skogfoss og i Svanvik. Bistasjonene er oppsatt med frivillige mannskaper i kombinasjon med skogbrannreservestyrke, til sammen 32 mann.
Beredskapen med kasernert vakt i Kirkenes kan vel oppfattes som overdimensjonert i forhold til folketallet, sier brannsjefen, men politikernes tale har hele tiden vært klar, kommunen skal ha kasernert vakt. Det er flere årsaker som ligger til grunn for denne holdningen, ikke minst hva som skjedde her under krigen. Selv om dette er lenge siden, sitter minnene godt i og folk ser derfor viktigheten av et oppegående brannvesen.
Brannordning
Sør-Varanger kommunestyre vedtok allerede i mai 1996 revidert forslag til brannordning. Ordningen ble noe senere vurdert av DBE, som blant annet fremhevet det grundige underlagsmaterialet. I tillegg bemerket de at kommunen hadde valgt å gå ut over forskriftenes minstekrav med hensyn til beredskap med døgnkasernert vakt. For å få realisert den nye brannordningen måtte den årlige bevilgningen til brannvesenet økes fra ca 3,3 til ca 4.5 mill kroner.
Arbeidsoppgaver
I tillegg til de lovpålagte oppgavene utfører vi en rekke tjenester, forteller brannsjefen. Eksempelvis fungerer sambandsvakta vår som sentralbord for kommunen, vi utfører vaktmestertjeneste i rådhuset, flagging på offentlige bygninger. Vi har mottak og formidling av trygghetsalarmer og ved enkelte anledninger rykker vi også ut på disse. Vann og avløpstjenester på natt og i helg/høytid, stoffkartoteket samt avlastning ved parkeringstjenesten må nevnes.
Utleie av redningsvester og forskjellige publikumstjenester som innlåsning, hjelpestart, slep osv. inngår også i tjenestetilbudet, fortsetter brannsjefen. I tillegg har vi påtatt oss daglig mattransport til institusjoner.
Utover dette har vi en viktig oppgave i å utføre havneoppsyn. I dette inngår blant annet registreringer av anløp og avgang, fortøyningstjeneste og vannfylling ved behov. Videre kontrollerer vi båtenes brannberedskap, likeså de hygieniske forholdene ombord. I forbindelse med hygienekontrollen utsteder vi «Rottesertifikat».
Ambulanse
I 1988 ble ambulansetjenesten lagt til brannvesenet, men for tre år siden mistet vi dessverre denne oppgaven. Tjenesten ble lagt ut på anbud og utføres nå av det fylkeseide Finnmark Transporttjeneste. Selv om samarbeidet oss i mellom fungerer utmerket, synes jeg likevel det er beklagelig at vi ikke lenger har denne tjenesten. Dette med bakgrunn i min filosofi om at brann, redning- og ambulansetjenesten hører inn under samme tak, ikke minst fordi vi ofte rykker ut til de samme hendelsene.
Forebyggende
Forebyggende avdeling er nå bemannet slik at oppgavene som fremkommer av «FOBTOB» kan gjennomføres fullt ut. Det forebyggende arbeide utføres av leder for forebyggende avdeling, brannsjef og de fire utrykningslederene. I 1998 ble det gjennomført brannsyn i 37 av totalt 69 A-objekter. En del av disse har vært objekter som har vært tidkrevende i forhold til oppfølging. Det har derfor vært nødvendig å gi dette arbeid høy prioritet. I tillegg kan nevnes at det ble lagt ned mye tid og arbeid i forbindelse med «Brannvernuka 1998». I denne forbindelse påtok vi oss ansvaret for å gjennomføre brannvernkonferanse med deltagelse fra hele Finnmark, opplyser brannsjefen.
Vi har god aktivitet på det informative området. Eksempelvis arrangerer vi kurs og øvelser i bedrifter, institusjoner og i skoler. I forbindelse med «Røykvarslerens Dag» hadde vi stand på torget i Kirkenes. Her orienterte vi om brannvern, delte ut informasjonsmateriell og batterier til røykvarslere. Videre har vi gjennomført kurs for brannvernledere i kommunale bygg og institusjoner. Nytt brannvernlederkurs er planlagt i mai. Vedrørende feiertjenesten har vi påbegynt jobben med å innrette denne i henhold til den nye feieforskriften.
Samarbeid
Vi har et meget godt samarbeid med Forsvaret og Sivilforsvaret, ikke minst Sivilforsvarets Fredsinnsatsgruppe (FIG), som vi oppfatter som en betydelig ressurs i mange sammenhenger. Ellers har vi slokkeavtale med Kirkenes Lufthavn og i tillegg er det inngått en gjensidig avtale om bistand med Enare kommune i Finland. Ved flere anledninger har vi rykket ut til brann og redningsoppdrag langt inn på den finske siden av grensen.
«Brannmannens» besøk ved Kirkenes brannvesen avsluttes på tradisjonelt vis med følgende spørsmål til brannsjefen:
Hva med materiell og utstyrssiden? Vi er i dag godt fornøyd både hva angår biler og utstyr for øvrig. Dette har blant annet bakgrunn i at vi hadde et nært og godt samarbeid med AS Sydvaranger. Etter nedleggelsen av denne virksomheten i 1997 fikk vi kjøpt deres brannvernmateriell til en nærmest symbolsk pris. Denne «handelen» ga oss utvilsomt et stort løft på materiell og utstyrssiden.
Er mulighetene for praktiske øvelser tilfredsstillende?
Her har vi en del ugjort. Under tiden hvor AS Sydvaranger var i drift hadde vi gode øvelsesmuligheter, men etter nedleggelsen er denne situasjonen endret og vi jobber med å finne et nytt, permanent øvelsesområde.
Hva med internkontroll og kvalitetssikring?
Da jeg i 1996 skulle starte arbeidet med å etablere internkontrollsystemet, var jeg i tvil om hvordan jeg skulle begynne. Blant annet forhørte jeg meg, uten å lykkes, om det fantes en mal å jobbe etter i denne sammenheng. Følgelig måtte jeg utarbeide dette, et forholdsvis krevende arbeid helt fra grunnen av. Vi har nylig hatt en HMS- gjennomgang av internkontrollen og det gleder meg å si at den sto til pluss og meget bra. Utfordringen ligger i å ha et system som fanger opp alle våre arbeids- og ansvarsområder, samtidig som det er så enkelt at alle lett kan benytte det.
Forståelsen av viktigheten ved å dokumentere eventuelle avvik er nå absolutt, eksempelvis ved at avvik alltid blir dokumentert, likså hvilke tiltak som blir eller er iverksatt for å rette eller utbedre forholdet. Skulle uhellet være ute nytter det ikke i ettertid å si at vi hadde tenkt å gjøre det ene eller det andre.
Hva med hjertestarter på brannbiler?
Da det alltid er ambulanser på skadestedet sammen med oss, ser vi ikke noe umiddelbart behov for hjertestarter på våre biler, men får vi slikt utstyr takker vi selvfølgelig ja. Våre mannskaper har ambulanseutdanning så faglig sett ligger det til rette,
Eventuelle synspunkter på brannskolen?
Er meget godt fornøyd med brannskolen og vil ikke fokusere for mye på beliggenheten, men heller det faktum at vi faktisk er der for å lære. Skolen har bra med utstyr, tilfredsstillende øvelsesmuligheter og gode lærekrefter.
Det sosiale aspektet ved at elevene bor sammen i kurstiden, vil jeg også trekke fram som meget positivt. Vi sender våre mannskaper på de kurs de søker ifølge utdanningsplanen, men av økonomiske årsaker har vi avviklet grunnkurset lokalt. Økonomien er for øvrig et problem i forbindelse med utdanning av de faste mannskapene. Dette på grunn av at det må engasjeres vikar i den tiden en av de faste mannskapene eksempelvis er på befalskurs l eller II. lønn til vikar i dette tidsrommet beløper seg til ca. 35.000 kroner.
Hvilke mål er mest sentrale for Kirkenes brannvesen?
Vi ønsker at våre mannskaper skal få den utdannelsen de har krav på. Det er viktig at de har den kompetansen de trenger for å gjøre den jobben de er satt til. Vårt mest sentrale mål er rett og slett at vi skal drive brannvesenet etter dagens forskrifter og regler. Vi mener dette er en utfordring i seg selv.
Utrykninger/assistanser i -98
15 større branner
22 falske og unødige alarmer
6 lyng og gressbranner
2 bilbranner
2 pipebranner
16 mindre branner og brannhindrende tiltak
8 trafikkulykker
11 vannskader
3 forurensningsoppdrag
18 trygghetsalarmer
95 andre assistanser
Sør-Varanger kommune
Kommunen har til sammen 10.023 innbyggere, totalt areal er hele 3970 km’ inkludert skogareal på 700 km,. De største tettstedene er Kirkenes, (med 3412 innbyggere), Bjørnevatn, (med 1532 innbyggere), Hesseng (med 1371 innbyggere) og Sandnes, (med 960 innbyggere). Utover dette noen mindre tettsteder samt en del spredt bebyggelse. I tillegg kommer Garnisonen i Sør-Varanger, Høybuktmoen hvor 560 mann er stasjonert.
Kjøretøyoversikt
1 stk Mercedes Benz, 1984 modell, mannskapsbil, med 600 liter vann
1 stk Magirus, 1978 modell, redningsbil
1 stk Mercedes Benz, 1992 modell, mannskapsbil, med 2500 liter vann
1 stk Mercedes Benz, 1980 modell, kippbil
1 stk Dodge D 500, 1963 modell, stigebil, med 600 liter vann
1 stk Scania 82 H, 1985 modell tankbil med 8500 liter vann
1 stk Toyota light Hiace, 1991 modell, befalsbil
4 stk Tilhengere med skogbrannutstyr i bistasjonene/depotene
Publisert: 06-03-1999
COMMENTS