Katastrofeøvelse

Sammen med representanter fra Oslo politidistrikt reiste jeg oppover til Elverum. Der ble vi tatt godt i mot av lederen for katastrofeutvalget på sykehuset, Tore Kristiansen, som ga oss en orientering om ravingsscenarioet hvor hovedmomentene var trafikkulykke hvor det var involvert farlig gods.

Til tross for et hektisk program tok øvingsledelsen seg tid til å gi «Tidsskriftet Brannmannen» en redegjørelse for øvelsen og de momentene de ønsket å trene. Bakgrunn for øvelsen var revisjon av katastrofeplanen på sykehuset. De vet at handtering av kontaminerte (forurensede) personer vil kreve ekstraordinære tiltak og det knytter seg mye usikkerhet til fremgangsmåte ved slike hendelser. Er dagens eksisterende planverk optimalt? For å få svar valgte man derfor å gjennomføre en «fullskala» øvelse for sykehuset. Hovedmoment for øvelsen var samvirketanken på et skadested. Et nytt moment ved denne øvelse var at også sivilforsvarets nye renseenhet var med. Scenario

Dette var en klar og fin vinterdag med minus 5 – 6 o C, og det skjer en trafikkulykke mellom en tankbil med syre og en personbil. Det er fastklemte personer i personbilen. Personbilen befinner seg utenfor forurenset område. Tankbilen fortsetter ca. 50 meter i grøften, samtidig som tankbilen springer lekk og det spruter syre over ti l dels mange ungdommer som befinner seg på stedet. De skadde ungdommene oppholder seg rundt og ved tankbilen. Deler fra tankbilen har falt av og skadet noen av ungdommene. En av ungdommene som har fått syre på seg, begir seg til sykehuset på egenhand.

Meldingen ble ringt inn til politiet med følgende ordlyd:
» Det har skjedd en trafikkulykke med en personbil, og en tankbil med varseltrekanter på. Muligens kjemikalier. Ulykken har skjedd i krysset Storgata og riksvei 20 i Elverum, like ved Skogbruksmuseet. Det er en bil med flere skadde, og en hel skoleklasse som kan være oversprøytet med dette stoffet. Det haster».

Forutsetninger/ressurser
• Det var deltakelse fra Elverum og fra Hedemarken interkommunale brannvesen. Totalt deltok brannvesenet med ca. ti personer.
• Politiet deltok med ca. ti personer.
• Ambulanse deltok med åtte personer.
• Sentralsykehuset i Hedemark HF stilte med fem personer ute på skadestedet, og et større antall inne på sykehuset.
• Sivilforsvaret deltok med 85 personer, inklusiv en skoleklasse fra Elverum ungdomskole som deltok som markører.
• Sivilforsvarets renseenhet, som til daglig er plassert på brannstasjonen på Hamar, var rekvirert til øvelsen. Denne var på forhånd fraktet til Elverum for å få delta på denne øvelsen. (Se egen kommentar).

Gjennomføringen
Øvelsen startet med melding til 112. Det ble foretatt trippelvarsling og den første brannbil ankom etter ca. 10 minutter. De sikret skadestedet og fordelte seg med hensyn på frigjøringsjobben og for innsats i «farlig gods delen». Jeg valgte å følge farlig gods, da teknisk frigjøring er godt kjent i fra for. Min oppfatning er at mannskapene gjennomførte en helt OK innsats, men det er allikevel enkelte ting man ser at vi alle kan lære av. Ved kjemikalieulykker vil det være et stort behov for ressurser, samtidig som ting tar tid. Ved denne type ulykke bør vi prioritere å trekke pasientene vekk i fra det sterkest forurensede området. Dette kan gjøres av innsatsmannskaper iført røykdykkerbekledning og åndedrettsvern. På vintertid vil kulde være et stort problem og mange forulykkede vil fryse i hjel for de har kommet igjennom rensestasjonene. Det må derfor raskest mulig opprettes et varmetelt også innenfor forurenset område. Det bør vurderes om helsepersonell kan ikles følgemasker for at disse kan være med innenfor forurenset område og foreta prioritering av pasientene med hensyn til dekontaminering. Selvfølgelig må ikke helsepersonell inn i farlig område med tanke på brann, eksplosjon og lignende.

Sivilforsvarets renseenhet
Dette er en flott enhet, bygget på en tilhenger. Enheten er utstyrt med varme, varmt vann og den er inndelt for å ta både gående og liggende pasienter. Mannskapene foretar avkledning, spyling, en grundig vask, skylling og kontroll av pasienten for pasienten tas hand om av helsepersonell. Det oppgis at kapasiteten er ca. 100 gående og ca. 30 liggende pasienter i timen.
Hvordan vil så renseenheten fungere ved en reell ulykke? Beredskapsordningen er basert på sivilforsvarsmannskaper som kalles inn ved behov.

Tiden varierer noe fra de enkelte stedene hvor renseenheten er plassert, i forhold til det å transportere enheten ut til skadestedet. For Elverum ville nærmeste renseenheten være plassert på brannstasjonen i Hamar. Hedemarken interkommunale brannvesen har avtalt at de skal transportere renseenheten fram til et skadested ved behov. Mannskapene fra sivilforsvaret er de som skal rigge og drifte enheten, men brannmannskapene vil starte med rigging hvis de har ledige mannskaper.

Andre steder vil det være sivilforsvaret selv som transporterer enheten ut. Erfaringen fra denne og fra andre øvelser, viser at det tar minst 30 minutter a rigge renseenheten ute på et skadested. I tillegg kommer forspenningstid for innsatsmannskapene og kjøretiden fram til et skadested. Ved de to øvelsene jeg har observert, Nebbursvollen i Lillestrøm og Elverum, har det ved begge anledninger tatt en og en halv time i fra øvelsen er varslet inn til 112, og til renseenheten er ferdig rigget. Dette er øvelser som på forhånd har vært kjent for innsatsmannskapene. Hvor lang tid det vil ta ved en reell ulykke er vanskelig a si, men at det vil ta vesentlig lengre tid er helt opplagt. Hva kapasiteten angår er dette avhengig av hvor mange innsatsmannskaper sivilforsvaret har til disposisjon.

For samtidig drift på begge sider av enheten, gående på en side og liggende på den andre, kreves minimum 13 personer. I Elverum hadde de ikke fullt mannskap og valgte derfor å kjøre en side om gangen. De hadde en kapasitet som klarte de ni gående pasienter på 23 minutter. Tiden det tok å rense en pasient, var seks minutter fra han ble tatt inn og til han kom ut ferdig renset. For de liggende pasienter ble det brukt åtte minutter på pasienten fra han ble tatt inn, og til han kom ut ferdig renset. De brukte ca. 25 minutter på å få fire personer i gjennom. Sivilforsvarsmannskapene virket godt trent og gjorde en grundig jobb med pasientene.

Hva bør vi lære?
Klarer vi å få ned tidsforbruket i den første fase, vil muligheten til å redde flere pasienter øke vesentlig. Det vi erfarer ved denne, og andre liknende øvelser, er at det tar tid å rense alle pasienter. Det blir raskt en opphopning før pasientene blir sanert og kommer inn i varmen. Mange brannvesen har i dag små saneringsdusjer for sine innsatsmannskaper. Ved å kjøre en «varmesløyfe», det vil si utnytte friksjonsvarmen i pumpen, får man temperert vann i løpet av kort tid. Vi må raskest mulig sette i gang å rense pasientene med dette utstyret. Innsatsmannskaper fra brannvesen må utstyres med sakser og lignende for fjerning av klær. Ved bruk av sakser skal man klippe bort tøyet for pasienten blir grovsanert.
Det er helt nødvendig at de første på et skadested raskt kan sette opp et varmetelt, hvor pasientene legges i tepper og venter, eventuelt på den endelige sanering, for transport inn til sykehuset. Det er naturlig at de kommunale brannvesen bør disponere slike telt. De kan med fordel også brukes ved andre typer ulykker. Det har ved blant annet en trafikkulykke i sterk kulde blitt brukt varmetelt over bilvraket, med et meget gunstig utfall for pasienten. Dette betyr at det bør finnes et varmetelt innenfor, og et varmetelt utenfor forurenset område.

Ved sykehuset
Det er viktig å ha rutiner på et sykehus i forbindelse med ulykker hvor det kan mistenkes at pasientene kan komme kontaminert (forurenset). Sentralsykehuset i Hedemark HF isolerte hele sykehuset ved meldingen om denne ulykken, fordi det var mistanke om kontaminerte pasienter. De klarte dermed å unngå at de fikk farlige stoffer inn i sykehuset med pasientene. Pasienten som tok seg fram til sykehuset på egenhand, ble tatt i mot av personale ikledd vernedrakt og maske. Pasienten ble renset i en sluse før han ble tatt inn i mottakelsen. I samtaler med sykehuset etter øvelsen, uttalte de at de var godt fornøyd med resultatet fra øvelsen og at rutinene i hovedtrekk fungerte bra. Videre sa de at det er viktig med trening i bruk av dette verneutstyret.

Samvirkeøvelser som dette er av stor nytteverdi. De involverte lærer hverandre å kjenne, og ikke minst hvilke hensyn som må tas for å sikre innsatsmannskaper. Det vil ved eventuelle hendelser av denne art, være avgjørende for utfallet at alle ledd i redningstjenesten gjør de riktige grep. Innsatsmannskaper vil stå ovenfor store utfordringer.