Brannen i Fredensborgveien i fjor krevde ett menneskeliv, men ti mennesker ble reddet under dramatiske omstendigheter.
De gamle murgårdene har vist seg å være et av de verste brannproblemene i Oslo. Tiltak for å bedre brannsikkerheten i denne type bygningsmasse har derfor vist seg nødvendig. Prosjektet «Brannsikker bygård» er et direkte resultat av en oppgave gitt i tildelingsbrevet til OBRE i 2002.
Økt personsikkerheten er en høyt prioritert oppgave for dette prosjektet. Vår gjennomgang av tidligere brannevalueringer gir et bilde av svakheter som medfører rask brannspredning. Eksempler på dette er dårlige dører, manglende dørpumper, ofte bare ett trapperom, sen eller ingen varsling av beboere, utette etasjeskillere og gjennomføringer samt mange hulrom og generelt mangelfull branncelleinndeling.

Bygardsprosjektet er delt inn i 3 faser:

• Fase 1. Utarbeide rapport og brosjyre for eiere og beboere.
• Fase 2. Besøke 2862 registrerte gamle murgårder.
• Fase 3. Tilstandsrapport om Oslos gamle murgårder.

Fase 1 av prosjektet var utarbeidelse av en rapport rettet mot eiere av gamle bygårder som benyttes til boligformål. Hensikten med rapporten er at den skal være et hjelpemiddel for eiere og beboere for å oppnå bedre brannsikkerhet i sin egen bygård. Grunnlaget for rapporten er 67 evalueringer av branner i gamle bygårder som gir et bilde av de vanligste branntekniske svakhetene. Annet innhold i rapporten er blant annet forslag til forskjellige brannsikringstiltak, økonomiske gevinster ved brannteknisk oppgradering og eiers og brukeres plikter.
Rapporten er bygd opp på en oversiktlig måte for å gjøre det lett å finne frem til de opplysninger som er av interesse. Det faglige nivået er forsøkt tilpasset slik at enhver skal kunne sette seg inn i rapportens innhold.
Vi har utarbeidet en brosjyre som er en kortfattet oppsummering av rapporten. Denne brosjyren brukes som varsling til beboere en uke for vi kommer på besøk.

Fase 2, som vi er inne i nå, går ut på at brann- og redningsetaten skal besøke de 2862 registrerte bygårdene. Sammen med eier og beboer tar vi en befaring/kontroll av bygården. Her legges det opp til informasjon, veiledning og ikke minst motivasjon. Vi forteller om problemene, tiltak og forslag til løsninger. Gevinster i form av personsikkerhet, verdistigning, reduserte forsikringspremier og tilskuddsordninger er andre momenter som vi fokuserer på.

Fase 3 er en sluttrapport som vil fortelle mer om hvordan tilstanden er i de gamle bygårdene, og hvilke holdninger eiere og beboere har til dette viktige arbeidet. Denne rapporten vil basere seg på informasjon som er innhentet i prosjektets fase 2.

Hvordan bedre brannsikkerheten? 
Grunnlaget for en akseptabel brannsikkerhet i bygårdene er organ isatoriske tiltak, eller på godt norsk, daglige gjøremål. De enkle ting som ryddighet og orden, og kontroll av branntekniske installasjoner. Dette kan være alt fra plassering av søppeldunker, bygningsmaterialer, låste dører og portrom til kontroll av dører, selvlukker, røykvarslere, brannvarslingsanlegg osv. I Oslo har vi i perioder vært utsatt for ildspåsettere.

Av tekniske tiltak mener OBRE at oppgradering av trapperom er det aller viktigste tiltaket. Det anbefales på det sterkeste at dette suppleres med et felles brannvarslingsanlegg slik at alle beboere får et tidlig varsel. Dette varslingsanlegget må tilpasses både bygården og dens brukere. Et annet tiltak som bør vurderes er sprinkleranlegg (boligsprinkling) ettersom dette er det beste og ofte det rimeligste tiltaket. Dette tiltaket kan til en viss grad kompensere for mangelfull branncelleinndeling og enkelte andre tiltak. Boligsprinkling i Norge er ganske uvanlig, men i Oslo er det nå igangsatt et eget pilotprosjekt med sprinkling av murgård.

Vi samarbeider med flere aktører som takst, meglerbransjen og forsikringsselskaper. Tanken bak dette er å engasjere fagfolk utenfor OBRE slik at de kan være med å rette mer fokus på brannsikkerhet, og få frem økonomiske virkemidler for å motivere eiere til å øke brannsikkerheten i sine bygårder. Økonomiske virkemidler i denne sammenheng kan være økt verditakst og reduserte forsikringspremier.

37 «VERSTING» KOMMUNER

Fortsatt er det mange kommuner som ikke gjennomfører tilsyn i det omfang de er pålagt. DBE ber 37 kommuner med store avvik om tilbakemelding og har varslet at de vil bruke pålegg og tvangsmulkt dersom kommunene ikke følger opp sin tilsynsplikt.

Sørlandsbyen Kragerø er en av disse kommunene. I fjor ble bare fem av 53 tilsyn gjennomført.
– Når de i 2001 bare kontrollerer fem av 53 bygninger, er det klart at Kragerø er en av verstingene blant 37 kommuner som har fått pålegg om å foreta seg noe. Det er selvfølgelig ikke holdbart når man tenker på den brannbomben som sentrum av Kragerø er, sier overingeniør i DBE Petter Due til Telemarksavisa.

Kragerø skylder på sykdom som grunn til at tilsynene ikke ble gjennomført, men får lite gehør for dette av DBE.
– De kan skylde på hva de vil, men det finnes ikke unnskyldninger for dette, sier Due. Det gjør heller ikke saken bedre at mange av bygningene uten tilsyn eies av kommunen selv.