Kárásjoga čáskadanveahka

HomeMateriell/Stasjoner

Kárásjoga čáskadanveahka

Omkranset av tett barskog ligger Karasjok som regnes som Samelands kulturelle knutepunkt. Mange av de viktigste samiske institusjonene som Sametinget, De Samiske Samlinger og Samisk Kultursenter ligger her i det som også kalles hjertet av Sameland. Karasjok er på hele 5.464 km2 og har 2864 innbyggere.

Karasjok brannvesen
I det som tidligere var et bilverksted finner vi i dag Karasjok brannstasjon. Etter flere år med trange uhensiktsmessige lokaler har de endelig funnet en brannstasjon som tilfredsstiller alle deres behov. Brannsjef Alf Isaksen tar imot oss i de nye lokalene som takket være mannskapenes iherdige innsats er blitt en stasjon de kan være stolte av. I den romslige vognhallen finner vi en 72 modell Magirus mannskapsbil, en 92 modell Scania tankbil, en Unimog og en Ford Feiebil/kommandobil.

Utdanning
Karasjok brannvesen består i dag av 11 mann, fem færre enn det som brannordningen krever. Stillingene er utlyst med søknadsfrist 15.mai og man forventer mange kvalifiserte søkere. I tillegg så har kommunen en feier i 100 % stilling.  Deltidsreformen er igangsatt og alle har brevkurs, men noen mangler 5-dagerskurset slik at det er ennå en lang vei å gå. Blant annet så oppfyller ingen av utrykningslederne kravet til utdannelse. Det er ikke krav til at Karasjok skal ha røykdykkertjeneste, men målsetningen er å ha minst åtte utdannete røykdykkere. Vi sliter også litt med å få kvalifiserte ledere til brannvesenet, spesielt til forebyggende avdeling. I dag er brannsjefen alene om både beredskapsavdeling og forebyggende avdeling i tillegg til lederfunksjonen i kommunalteknisk driftsavdeling.

Utdanning i Finland
I økonomiske trange tider dukket tilbudet fra Finland opp som et kjærkommet innspill. Hvis mannskapene kunne få gjennomført noen av de pålagte kursene hos sine nære naboer i øst ville det bety en stor økonomisk gevinst for Karasjok og nabokommunene. To av mannskapene gjennomførte vedlikeholdskurset for røykdykkerutstyr og 5 mannskaper gjennomførte finsk grunnkurs tilsvarende minimum 5-dagerskurset ved Norges brannskole. Isaksen var selv i Finland under kurset. Tilbakemeldingene var gode og Isaksen ønsket å innhente en formell godkjenning fra DBE, og gjerne utvide utdanningen med flere kurs. Ved henvendelse til DBE ble det gitt utrykk for at kusene ville bli godkjent som del av den norske utdanningen. Det ble sendt inn en søknad om godkjenning av utdanningsmodellen. Svaret fra DBE var dessverre negativt, og direktoratet ville ikke godkjenne kursene som en del av den norske grunnutdanningen, tross DBE’s positive forhåndsuttalelse. Dvs at kursene som allerede var gjennomført måtte i realiteten tas på nytt ved Norges Brannskole. Forstå det den som kan; sier Isaksen tydelig forbannet.  Et demoraliserende tilbakeskritt og ikke minst bortkastede penger.

Forebyggende
Vi ville dra stor nytte av en samarbeidsavtale om forebyggende arbeid med andre Finnmarkskommuner. I Karasjok, der turisme er et satsningsområde har vi i dag 38 særskilte brannobjekter. I år er det gjennomført tilsyn på 31 objekter foreløpig. Tilsynsarbeidet er tidkrevende og til tider kan det vel være slik at tiden ikke rekker til og det igjen vil utvilsomt gå utover kvaliteten. Hvis jeg skulle gjennomført kvalitetsmessig optimalt tilsyn i alle objektene så ville jeg ikke fått tid til annet. Det er langt bedre å gjennomføre et skikkelig tilsyn på la oss si 50 % av objektene sier Isaksen. I resterende del av objektene bør det være et godt alternativ å drive med oppsøkende brannverninformasjon, bistand til eksterne øvelser, lokale kurs og jevnlige besøk. Dette arbeidet bør være forebyggende arbeid i beste forstand og som skal gis høy prioritet selvom brannvesenet ikke alltid kan stille med personell fra forebyggende avdeling. Statistikk er en ting, men la det ikke gå utover kvaliteten.

Samarbeid
Med tettstedet Karigasniemi i Finland noen steinkast unna var det naturlig at det ble etablert et samarbeid med Utsjok kommune og Enare kommune. Bortsett fra det geografiske fortrinnet var det heller ingen bakdel at mannskapene der også hadde Samisk som morsmål. En bistandsavtale om brann-og redning er formalisert og mannskaper fra Karigasniemi blir i dag utkalt av 110 via redningssentralen i Rovaniemi. Spesielt er det også at Karigasniemi, pga kortere utrykningsvei, er oppsatt som førsteinnsats styrke ved hendelser i nærområdet bl.a ved et Evangeliesenter som er bygget på Norsk side. Videre så er samarbeidsavtalen om forebyggende arbeid med Kautokeino, Karasjok og Porsanger kommune under etablering og det allerede etablerte feiersamarbeidet med Porsanger synes å fungerer utmerket. Det er også viktig for oss å ha et godt samarbeid med de øvrige blålysetatene lokalt. Vi forsøker derfor å ha felles øvelser og samlinger med politi og ambulanse så ofte det lar seg gjøre.

Samisk/Norsk tolketjeneste
Når man har Samisk som morsmål så er det gjerne dette språket som det faller naturlig å bruke når man er i nød og ringer 110. Selv om den samiske innringer også kan norsk så kan det i slike stressede øyeblikk være vanskelig å slå om sier Isaksen. Spesielt vanskelig blir adresser og stedsnavn. Det er mange steder og plasser her i fylket som kun har samiske navn og om kort tid vil alle offisielle adressenavn i vår kommune finnes bare på samisk. Disse fakta representerer en stor utfordring for en 110-opperatør som ikke snakker samisk. Etter flere møter har det nå blitt etablert en midlertidig tolketjeneste der 110-opperatøren kan koble samtalen over til en samisk språklig brannmann pr mobiltelefon slik at en treveis kommunikasjon blir opprettet. Jeg liker ikke denne ordningen da det kan bli en ”sovepute” slik at en permanent tolketjeneste i henhold til dimensjoneringskravene for 110-sentralene og språkloven lar vente på seg.

Mål
Det er ingen tvil om at utdanning av mannskapene har 1. prioritet hos oss sier Isaksen. Videre jobber vi med å få resterende del av brannordningen gjennomført, noe som skal være sluttført innen utgangen av 2004. I denne delen av landet står også terreng gående kjøretøy for både sommer og vinterbruk høyt på ønskelisten. Gjennom vår deltakelse i det interkommunale utvalget for akutt forurensning, IUA, der vi inngår i beredskapsregion 33 er vi nå gitt muligheten til også å anskaffe oss en hensiktsmessig båt til bruk ved forurensning av Tanavassdraget. Båten bør også kunne brukes til redningsoperasjoner på vann og vassdrag.

Brannmannens medarbeidere takker for et hyggelig opphold og for at dere tok ”søringene” med dere på en snøscootertur i en fantastisk natur.

COMMENTS