IUA-aksjonen som involverer Vestfold, Telemark og Aust Agder IUA er en hendelse som ”Brannmannen” vil dekke på best mulig måte. Det er blitt gjort en formidabel innsats i felten, men i første omgang vil vi kun fokusere på EIS-staben som ble etablert av Telemark IUA.
Det ble noen aktive og hektiske første timer for Telemark IUA denne natten. Bemanningen var preget av ferietiden, men staben måtte allikevel trommes sammen. Det er Grenland havnevesen ved havnedirektør Finn Flogstad som innehar ledervervet med brannsjef Nic. Underthun i Porsgrunn brannvesen som nestleder. Med Underthun på ferie ble Skien brannvesen ved Guttorm Liebe anmodet om bistand.
– Det ble raskt besluttet at vi skulle etablere en EIS-stab og det regionale støttetteamet for Telemark og Buskerud ble innkalt via den etablerte SMS-ordningen og bedt om å stille raskest mulig på Halen Gård i Langesund. Utover ettermiddagen begynte staben å ta form, sier Liebe. Og med lørdagsnatta til hjelp hadde vi den første innsatsplanen etter EIS-modellen klar på søndag morgen. EIS-modellen kan med små justeringer med fordel også brukes i en IUA-aksjon. Ting utvikler seg litt langsommere og hendelsen strekker seg over tid, men bortsett fra det fungerer staben på vanlig måte, fortsetter Liebe.
– Jeg vet at noen var skeptiske i utgangspunktet, men det tok ikke lang før de var enige om at modellen fungerte. Sivilforsvaret trakk ut sine innsatsmannskap etter 3-4 dager, og Forsvaret trakk seg ut etter ti dagers innsats. Man kan stille spørsmålstegn ved denne ”stayerevnen”, men dette er kjensgjerninger vi forholder oss profesjonelt til. Det må understrekes at mannskap fra sivilforsvar og Heimevernet har gjort en kjempejobb og at samarbeidet har vært upåklagelig, sier Liebe.
Informasjon
Informasjon er en meget krevende oppgave under en innsats av denne størrelsen. Det er den ikke ukjente Vivi Sævik som kyndig leder denne delen av arbeidet og med seg har hun fått assistanse av informasjonsleder Ida Løfsgaard Kojedahl fra Oslo brann- og redningsetat. Kojedahl tok seg tid til en kaffekopp og prat med ”Brannmannens” utsendte.
– Det er godt med en pust i bakken, for vi har mye å henge fingrene i. Samtidig er det utrolig lærerikt, sier Kojedahl. Vi opprettholder kontakten med pressen, organiserer informasjonsmøter, oppdaterer web-sider, lager PowerPoint-presentasjoner, samler bilder og ikke minst oppdaterer vår del av innsatsplanen. Informasjonsbehovet under en hendelse som denne er enorm og spesielt krevende kan det bli når den vedvarer over tid. Vi er svært nøye med å holde internettsiden vår ”www.fullcity.no” oppdatert slik at vi kan lose de fleste innringere dit, sier Kojedahl.
– Informasjonskjeden fungerer godt, men er allikevel en stor utfordring, fortsetter Kojedahl. Vi ser at informasjonen vi gir kommer fram til alle som har behov for den.
Kojedahl er videre svært fornøyd med effektiviteten og ikke minst miljøet i staben og sier videre:
– Det er et positivt og inkluderende miljø i staben og man blir raskt satt inn i oppgavene. Etter min mening fungerer EIS-modellen veldig bra, avslutter Kojedahl.
Plan
Leder for ”Plan”, varabrannsjef i Skien, Ove Stokkeland har betydelig kunnskap om EIS med blant annet praktisk erfaring fra Frolandsbrannen. ”Brannmannen” er blitt lovet et intervju, men må pent vente for det er mange som griper fatt i Stokkeland for en prat.
– Innsatslederen har beordret meg hjem for 24 timers hvile, sier Stokkeland og smiler i det vi sniker oss ut for en prat. Vi er nå pålagt hvileperioder og det er nok det eneste rette for når sant skal sies så skal det bli godt med en god natts søvn, sier Stokkeland.
Det er ikke uten dårlig samvittighet at ”Brannmannens” utsendte holder ham igjen og spør om EIS-staben fungerer.
– Etter min mening er dette en endelig bekreftelse på nettopp det, svarer Stokkeland. EIS-støtteteamet ble trommet sammen samme dag som hendelsen inntraff og etter en hektisk oppstart er vi nå helt klart inne i en flytsone. Vi omorganiserte IUA Telemark til en ren EIS-organisasjon med en klar målsetning om å være tro mot IUA’s konsept. Samtidig visste vi at vi ikke ville makte denne jobben alene og at det ville kreve store ressurser for at den oppadgående hektiske kurven kunne flates ut. Med en kjerne av mannskaper fra Porsgrunn og Skien har vi forsterket staben med personell fra mange ulike brannvesen. Vi har spesielt rekruttert fra brannvesen som har engasjert seg i EIS-arbeidet, sier Stokkeland.
Når det gjelder samarbeid generelt så er Stokkeland svært fornøyd.
– Samarbeidet fungerer godt, sier han, ikke bare i staben, men også med kommuner, stat, firmaer og privatpersoner. Det utvises stor vilje, som for eksempel når firmaet TESS flytter lageret sitt til en brygge i Langesund. Når vi rekvirerer utstyr så tar det kun tre minutter før vi har det på plass, avslutter Stokkeland og reiser hjem for en velfortjent hvil.
Operasjon
Kjell Kjensli er en av de fungerende lederne i ”Operasjon” og innhentet ressurs fra Oslo brann- og redningsetat.
– Å holde hodet kaldt kan være en stor utfordring, sier Kjensli. Man må ta de rette avgjørelser og påse at man holder seg innenfor sitt eget felt og ikke tråkker over i andres arbeidsområder. Vi har god kommunikasjon ut mot sektorlederne som for øvrig er meget dyktige fagfolk. Kommunikasjonen og samarbeidet med ulike kjentfolk har vært godt og avgjørende for at vi i dag er i en flytsone. Lokalkunnskap er Alfa og Omega, sier Kjensli.
– Denne hendelsen har et utrolig omfang. Den vil dra ut i tid og kan lett bli utmattende. Det er bra at det er lagt inn pålagte hvileperioder og at det byttes mannskaper i staben så vel som på skadestedet. Vi jobber fra klokka 6 på morgenen og til vi er ferdig, noe som av og til kan bli sent på kvelden. Vi planlegger grundig neste dags aksjoner og utarbeider innsatsplaner og situasjonsrapporter før vi kan takke for oss for dagen. Det er mye arbeid, men en uvurderlig erfaring å ta med seg videre, avslutter Kjensli.
Ressurs/Logostikk
Å drifte ”Ressurs” på et skadested, som har et slikt omfang, er i seg selv ressurskrevende og krever det riktig antall personell for at kontrollspennet ikke skal sprekke. Leder av Ressurs, ingeniør i Bamble kommune Andre Olsen, sier at gruppen har et tilstrekkelig antall deltakere, men at det bør være en kontinuitet ved bytting av mannskaper.
– Dersom stabsmedlemmer kommer tilbake vil de ikke trenge lang tid før de kan yte 100 prosent, sier Olsen. Med 2-300 mannskaper er det stort skadested å drifte og en av våre største utfordringer er matlevering. Folk blir sure og går lei dersom de ikke får maten i tide. Dessuten må vi tilpasse oss ulike behov, som mennesker som er vegetarianere eller for eksempel har melkeallergi. Vi må yte full service dersom vi skal lykkes, sier Olsen.
Andre Olsen har aldri jobbet i en liknende stab før, men finner det lærerikt og givende.
– Det tar nok litt tid før man er inn i fagterminologien, men man får alltid svar når man spør. Jeg setter stor pris på den direkte kommunikasjonen som praktiseres. Det tydelig at mine samarbeidspartnere er vant til å jobbe etter kommandolinjer, avslutter Olsen.
HMS
Leder for HMS, Øystein Polland fra Bamble kommune, og hovedverneombud Marit Sørlie Røed fra Porsgrunn tar seg tid til å slå av en prat med Brannmannens” utsendte der de sitter og forbereder morgendagens storaksjon på Stråholmen.
– Denne type stabsarbeid er ny for oss, men det gleder oss at HMS har en så høy prioritet som den har, sier Polland. Det er alltid første punkt som blir tatt opp i hvert enste stabsmøte. Det var nok litt kaotisk her i begynnelsen, men når først stabsarbeidet fikk ”satt seg” og vi skjønte strukturen virker det som et velsmurt maskineri. Det er godt organisert og innsatsplanen som blir utarbeidet hver dag er av utrolig stor verdi, sier Polland. Røed nikker enig.
– Vi har tatt utgangspunkt i HMS-håndboka, som er utviklet av Kystverket, og tilpasset prosedyrene etter lokale forhold. Videre kommer man langt med sunt bondevett. I tillegg til de skriftlige HMS-prosedyrene får alle mannskaper en HMS-brief av teigleder før arbeidet startes på grunnlag av risikovurderingen hver arbeidsdag. HMS-instruksene blir overholdt og vi får mange gode tilbakemeldinger fra felten, sier Polland. Det er betryggende for oss å se at ledelsen tar våre anbefalinger til følge og at det er meget kort vei fra ord til handling, avslutter Polland.
Miljø
Odd Frydenlund Steen, rådgiver fra Fylkesmannen i Telemark, var en av flere som hadde lederfunksjonen for det viktige området – miljø. Steen har ikke tidligere jobbet i en EIS-stab, eller vært involvert i så store hendelser, men han har deltatt på diverse IUA-øvelser.
– Når da denne hendelsen inntraff innser jeg at øvelser og reelle hendelser er to ulike verdener, sier Steen. Mitt inntrykk er at da vi fikk meldingen og skulle samle troppene, hersket det kaotiske tilstander. Kanskje ikke så rart for dette skjedde på natta og folk ble dratt ut av sengene og mange mennesker måtte samles før man får ting på plass. Det ble helt klart bedre da vi fikk etablert Plan og Operasjon med resultat at vi fikk struktur i staben. Jeg vil rose Skien brannvesen spesielt for denne innsatsen. Når Plan og Operasjon fungerte føltes situasjonen meget bra, sier Steen.
Steen synes at det tverrfaglige samarbeidet fungerte helt upåklagelig.
– Jeg har ikke registrert noen problemer i den forbindelse, men mener derimot at det tverrfaglige samarbeidet styrket staben da alle dekket sine områder, sier Steen. Kommunikasjonslinjene fungerte bra selv om også denne delen haltet noe i starten. Informasjonen gikk inn i noen ledd, men kom ikke videre. Men når alle funksjonene var etablert allerede på lørdag, var kommunikasjonen brukbart etablert. Det er viktig at det er kommunikasjon mellom de tverrfaglige leddene og det tar også litt tid før folk blir kjent med hverandre. Alle vil jo gjøre en best mulig jobb. En viktig del er stabsmøter og de møtepunktene som blir etablert, sier Steen.
– Min største utfordring under hendelsen var å minne om at denne hendelsen først og fremst handlet om å redde miljøet. Fra vårt ståsted er det viktig å få frem at dette handler om miljøvern som førsteprioritet og ikke private problemer som tilsølte brygger og båter osv. Det overordnede må være at det er fokus på miljøverdier og det tok det litt tid å få organisasjonen til å forstå, avslutter Steen.
COMMENTS