Brannen i Dombås senter

HomeBrann

Brannen i Dombås senter

Brannen i Dombås senter fredag 7. august utviklet seg veldig raskt. Få personer inne i bygget og rask evakuering medførte at ingen kom til skade eller liv gikk tapt. Store mengder røyk med høy temperatur i kronglete lokaler gjorde slokkearbeidet tidkrevende, der brannmannsarbeid av høy kvalitet resulterte i at brannen ble holdt innenfor startseksjonen og spredning dermed unngått. Hvilke tanker gjør en etter en slik hendelse og er dette relevant for andre?

Fredag 7. august klokken 13.55 fikk 110-sentralen på Lillehammer melding om røyk fra ventilasjonskanal på Dombås senter. Det ble videre meldt om brann i flere butikker, samt eksplosjon. Ansatte på huset sørget for evakuering og brannvesenet sin førsteinnsats var raskt på plass.
Dombås senter er et forretningsbygg i to hele etasjer med loftetasje. Underetasjen består av kolonialforretning og serveringslokale. I andre etasje har NAV kontorer. Videre er det en skobutikk, motebutikk, parfymeri, apotek og frisør. På loftet er biblioteket sammen med norddalsarkivet og et musikkstudio.
Brannen startet i ett av bakrommene til motebutikken i andre etasje omtrent midt i bygget. Betjening og kunder observerte hvit røyk og det ble slått alarm. Det ble gjort forsøk på slokking ved hjelp av brannslange, men varmeutviklingen skjedde så raskt at videre innsats måtte oppgis. Etter kort tid kunne personell i underetasjen høre og merke en eksplosjon.

Behov for flere røykdykkere
Førsteinnsats med tre personer var på plass minutter etter alarm. Ved hjelp av forbipasserende ble slangeutlegg etablert og røykdykkerinnsats iverksatt fra baksiden, som er i plan med andre etasje. Det ble meldt om mulig savnet person og røykdykkerveiledningens forventning om fire personer tilstede, ble avveket. Inne i lokalene møttes røykdykkerne av tett, svart røyk ned til en halv meter over golv. Ved hjelp av varmekamera ble temperaturen målt til over 300 grader. Savnet person ble avkreftet etter første dykk og førsteinnsatsgruppen gjennomførte deretter en stor innsats for å dempe brannen uten å lykkes med slokking. Flere mannskaper ankom etter hvert.

Det ble tidlig klart at det ville bli mangel på røykdykkerkapasitet så Sel, Vågå og Oppdal brannvesen ble bedt om assistanse. De stilte med 3 til 5 mann hver, i tillegg til tankbiler. RVR-bil fra Lillehammer ble også rekvirert. Etter omtrent to timer lykkes en i å etablere en knipetangmanøver, bestående av slokkeinnsats fra to sider fra baksiden med bruk av slokkespyd i midten. Nå var skillevegger til bakrommene i butikken så utbrent at man kom til mot selve brannen og man så øyeblikkelig effekt i form av at røyken endret karakter. Samtidig ble røykventilering iverksatt fra byggets forside med påfølgende røykdykking inn mot brannens sentrum.  Målet med innsatsen var å holde brannen i startseksjonen – det lykkes vi med.

Tanker i etterkant av en slik hendelse 
Brann i et kjøpesenter på dagtid er relativt sjelden kost her i Norge og den første konklusjonen må derfor bli at ingen kan spå hvor og når neste brann vil oppstå – vi må bare forberede oss på at den faktisk vil skje. Lesja og Dovre brannvesen er et deltidsbrannvesen med tilkallingsmannskaper. Brannordningen tilsier 14 mann stasjonert på Dombås og 10 mann stasjonert på Lesjaskog, omtrent fem mil unna. Det er en viktig erkjennelse for alt vårt arbeid at det ikke er deltidsbranner vi skal slokke. Forskjellen på by og bygd kan stort sett kokes ned til høyhusproblematikk og tilgang på mannskaper og vann. Det er derfor viktig at vi som ansvarlig ledere i deltidsbrannvesen er krystallklare på nødvendigheten av moderne utstyrspark, fornuftig organisering og at mannskapene gis mest mulig kunnskap og opplæring.

Investert 6 millioner 
Slik det nå ligger an er vi i løpet av 2009 og 2010 i ferd med å investere netto nesten seks millioner kroner i utstyr, bilpark og kompetanse. Dette er mye penger for små kommuner. Nylig fikk vi på plass varmekamera på begge stasjonene og disse var til nytte på Dombås senter. Røykventilering sorterer under ”slokkingens ABC”, og var en av flere suksesskriterier. Røykvifte og varmekamera burde vært lovpålagt utstyr for alle brannkorps. At hver enkelt røykdykker er sikret med riktig bekledning (inkludert underbekledning), moderne hjelm og kommunikasjon tar jeg som en selvfølge.
I løpet av et par uker kommer første bil med skumsystemet One Seven. Anbud for bil nummer to legges ut med det første. Poenget med å nevne dette er ikke at vi har valgt One Seven-systemet, men at hver enkelt må gjøre valg ut fra egne forutsetninger når tiden er moden for modernisering. Vi må bli flinkere til å tørre og tenke nytt, tørre å tenke alternativt. I så måte er det flott at enkelte brannvesen har ressurser til å teste ut ny teknologi all den tid våre overordnede fagetater ikke evner oppgaven.

Innsatsplaner – en prioritert oppgave
Det er likevel slik at vi ikke kan være dimensjonert for det størst tenkelige. Med to stasjoner skal vi kunne takle to samtidige småbranner eller en mellomstor. Når situasjon tilsier det skal terskelen være lav for å be om assistanse fra våre naboer. God kontakt over kommunegrensene gjør oss forberedt til å ta de imot og spille best mulig på lag. 
Jeg vil tro at det er flere enn oss som ikke har vært flinke med hjemmeleksen og laget informative innsatsplaner. Dette vil for oss være en prioritert oppgave fremover, da informasjon samlet her er viktig for valg av fornuftig taktikk. Arbeidet må preges av grundighet, detaljer og helhetlig tenking. Opplysning om bygningskonstruksjonen var viktig for valg av taktikk og disponering av mannskaper på Dombås senter.

Profesjonelle brannfolk i deltidsstillinger
Til syvende og sist er vi ikke bedre enn mannen som utfører jobben. Vi skal beherske mange disipliner hver for oss og i samhandling med hverandre. Dette fordrer bruk av fantasi og tilrettelegging utover minstekravene, for å skape øvelser med progresjon. Vi må benytte hver enkelt sine spesialfelt og interesser – rett og slett spille hverandre gode som Nils Arne Eggen så fortreffelig uttalte.
Jeg vil avslutte med å si at jeg er privilegert som får lede et brannvesen der det politiske miljøet erkjenner viktigheten av en moderne oppegående beredskap og det dette betyr for livskvaliteten til innbyggerne og tilreisende. Mannskapet i Lesja og Dovre brannvesen er profesjonelle brannfolk i en kommunal deltidsstilling. Det er motiverende for meg som brannsjef å kunne bidra til at de får de rammene de fortjener, for å kunne utføre den oppgaven de blir satt til og forventes å gjennomføre.

COMMENTS