7 eller 8 felles nødsentraler og felles nødnummer?

Arbeidsgruppens mandat var å utrede alternativer til hvordan en ordning med ett felles nødnummer og felles nødsentraler for brannvesen, politi og helsetjeneste kan organiseres, herunder vurdering av antallet sentraler og nødmeldetjenestens organisatoriske tilknytning. Arbeidsgruppen har hatt representanter fra fire departementer; Helse- og omsorgsdepartementet, Justis- og politidepartementet, Fornyings- og administrasjonsdepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet. Gruppen startet sitt arbeid i august 2008 og la frem sitt forslag 15. juni i år. Forslaget var enstemmig. 

Arbeidsgruppen har gjennomgått rapporter og gjennomført besøk og samtaler ved nødsentraler i Norge og de øvrige nordiske land.
Det er i dag til sammen 69 nødsentraler, hvorav 23 er til nødnummer 110 (brann), 27 til nødnummer 112 (politi) og 19 til nødnummer 113 (helse).
Arbeidsgruppen foreslår at politiets operasjonssentraler opprettholdes som i dag med unntak av at alle 112-anrop mottas av de nye sentralene. Årsaken til at politiet ikke er foreslått innlemmet i felles sentraler, er at det ville medført store organisatoriske endringer innen politiet. Politiets operasjonssentraler er i en særstilling.

En operatør, en mottaker av informasjon 
Det har vært vurdert flere modeller for felles sentraler. Den foreslåtte modellen har likhetstrekk med nødmeldetjenesten i Sverige, Island og Storkøbenhavn. 
Operatøren skal kunne ta i mot nødsamtalen og iverksette tiltak uten noen forsinkelse. Det vil bli mulig å kople inn relevante fagpersoner i samtalen hvis operatøren mener det er behov for dette for å ta en best mulig avgjørelse om tiltak som skal iverksettes.  
Arbeidsgruppen foreslår at det opprettes et nytt statlig forvaltningsorgan med nasjonalt ansvar for den samlede nødmeldetjenesten underlagt Helse- og omsorgsdepartementet og Justis- og politidepartementet. 

Seniorrådgiver Finn Mørch Andersen i Justisdepartementet ledet arbeidsgruppen. Brannmannen fikk et intervju med Andersen for å få svar på en del spørsmål:

Hva er en realistisk tidsplan for innføring av felles nødnummer og nødsentraler?
– Vi har foreslått ett eller flere pilotprosjekt. I dag har vi ett som kan realiseres raskt og det er SAMLOK-prosjektet i Drammen hvor nødsentralene fra i høst er samlokalisert i felles lokaler, men fortsatt med sine respektive nødnummer. Et pilotprosjekt bør ha en varighet på minst ett år og da er et optimistisk anslag at en politisk beslutning kan tas i løpet av 2011. Nå er saken ute til høring og fristen går ut 28. oktober.

Det er foreslått 7 eller 8 felles nødsentraler. I forslaget er det satt at to sentraler bør ligge i helseregion Nord, en sentral i helseregion Midt, to sentraler i helseregion Vest og 2 eller 3 sentraler i helseregion Sørøst. Betyr dette at sentralene mest trolig vil ligge i de større byene?
– Arbeidsgruppens mandat innebar et forslag om antall sentraler. Utgangspunktet vårt har vært å foreslå antall sentraler i forhold til de etatsregionene som er størst i dag – altså helseregionene. Så vil det være en politisk beslutning hvor sentralene skal ligge.

Operatørene i de fremtidige sentralene skal ta i mot og håndtere alle henvendelser om brann og helse. I rapporten er det lagt vekt på at operatørene må ha god akuttmedisinsk kompetanse. Betyr dette at operatører trolig vil være helsepersonell med noe brannkompetanse?
– Vi har anbefalt en virksomhetsbasert opplæring for operatørene som skal gi nødvendig kompetanse. Arbeidsgruppen har ikke foreslått en egen kompetanse for å komme inn på opplæringen, men vi har sagt at det bør stilles krav til at operatørene har faglig relevant bakgrunn i form av utdanning og/eller praksis fra helsetjenesten, brannvesen, politi eller andre beredskapsorganisasjoner. 
– Utdanningen vil nok ha overvekt av helserelaterte oppgaver, men fremtiden vil gi databaserte verktøy som er gode hjelpemidler. Når det gjelder krav til kompetanse så finnes det mye gode erfaringer fra USA. Her har man blant annet avdekket at en person med nødvendig fagkompetanse som bruker en indeks, løser oppgavene bedre enn en person med høy fagkompetanse men uten indeks. Vi vil fokusere på at operatørene har personlige egenskaper som god språkføring, god hørsel, klar tale, hurtig oppfattelsesevne, konsentrasjonsevne, simultankapasitet, høy stresstoleranse og gode samarbeidsevner.

Vil det være rom for personer med ren brannkompetanse i sentralene som kan bistå og fungere som koordinatorer ved større innsatser?
– Det er naturlig at det blir ”rene” brannfolk i sentralene hvis de blir store nok. Operatørene vil kunne sette disse i medlytt ved behov og de kan fungere som ressurskoordinatorer.

Brannvesenet bruker i dag mange steder 110-sentralene veldig aktivt for å loggføre aktivitet og dokumentere tiltak. Vil det fortsatt være mulig å få like god operativ støtte fra felles nødsentraler som i dag?
– Brannvesenet skal kunne få samme operative støtte som i dag og systemer for loggføring skal bli bedre enn dagens ved at det blir databasert. Sammen med Nødnett vil felles sentraler medvirke til at støttefunksjoner og samvirke totalt sett blir bedre enn i dag.

Kommunene betaler i dag 110-sentralene for nødmeldingstjenesten. Vil statlige sentraler bety en innsparing for kommunene?
– Det er gjort en beregning av dagens kostnader i forhold til fremtidige kostnader. Innsparing ved den foreslåtte felles løsningen vil ligge på anslagsvis 100 millioner kroner og 190 årsverk. Vi har foreslått at sentralene finansieres over statsbudsjettet, men staten kan selvfølgelig ta inn de utgiftene kommunene har i dag til 110-sentralene ved å redusere rammetilskuddene til kommunene tilsvarende. Denne type økonomiske forhold vil måtte få stor oppmerksomhet i det videre arbeidet.

Alarmtilknytninger er for mange kommuner og brannvesen en vesentlig inntektskilde. Vil det være mulig for kommunene og fortsatt ha alarmkunder hvis det blir felles sentraler?
– Arbeidsgruppen har sagt at det fortsatt skal være mulig med alarmtilknytninger, men forutsetningen vil være at kommunene ivaretar alle kontraktsforhold mot alarmkundene. Så kan kommunene kjøpe mottaks- og utalarmeringstjenesten av en fellessentral til en fastsatt pris for håndteringen.

Hvor er det mest naturlig at sentralene fysisk plasseres? Bør disse ligge i nær tilknytning til nødetatene?
– De nye sentralene er ikke avhengig av noen fysisk tilknytning til nødetatene. Per i dag tror jeg ikke vi finner sentraler som er store nok til å romme den bemanningen som store fellessentraler krever. Dermed er det økonomiske og praktiske hensyn som vil avgjøre plasseringen.

I rapporten heter det at nødmeldetjenesten skal kunne betjene anrop på samisk og engelsk. Betyr dette at det skal være samisk eller engelskspråklige operatører i sentraler hvor det er behov for dette?
– I noen sentraler kan det være behov for samisktalende personer mens det i andre sentraler er behov for personer med annen språkkompetanse. Her må det ses på muligheter for å utnytte særkompetanse i de enkelte sentralene slik at hvis man får inn nødanrop på samisk i en sentral sørpå, så kan denne kobles opp mot en sentral med samisktalende operatør.

Det er naturlig nok mange i dagens 110-sentraler som ser at deres arbeidsplass kan bli overflødig. Hva er ditt budskap til 110-sentralene og de ansatte?
– La meg presisere at det er ikke tatt noen politisk beslutning ennå. Det er viktig at man ikke nå stopper prosesser med videreutvikling av dagens 110-sentraler og bare venter på den store samordningen. Oppretthold god kompetanse og vær offensive med hensyn til forbedringer og ytterligere samordning. Det er den beste løsningen både for befolkningen og de ansatte i sentralene, sier Mørch Andersen.

Bedre kvalitet
– Jeg mener at arbeidsgruppens forslag vil bety en bedre nødmeldetjeneste for publikum i form av høyere kvalitet til en lavere kostnad. For å få til best mulig effekt må sentralene ha en viss størrelse og nok ressurser selv til å løse de fleste situasjoner. Størrelsen i seg selv og antall henvendelser vil gi operatørene både mengde- og breddetrening og gi operatørene erfaring og trygghet til å utføre de riktige tiltakene. Jeg tror også at felles 112-sentraler på den størrelse arbeidsgruppen foreslår, vil tiltrekke seg motiverte og godt kompetent personell som vil ha mange interessante utfordringer og muligheter innenfor et nasjonalt system, avslutter Finn Mørch Andersen.