Utfordrende og lærerikt
Jeg ble lovet tolking fra polsk til engelsk av arrangøren så da var det bare å pakke det personlige tau-utstyret i henhold til den godt beskrevne agenda for øvelsen..
På flyplassen i Warszawa ble jeg tatt i mot av oberst Marian Sochacki, som til daglig jobber ved brannvesenets hovedkvarter i Warszawa. Han har hatt ansvar for mye av tauopplæring i Polen og skrevet faglitteratur om emnet siden begynnelsen av 80-tallet.
Polen, som er nesten like stort som Norge i flateinnhold og med 38 millioner innbyggere, er delt inn i 16 fylker. Brannvesenet er statlig organisert (State Fire Service- SFS) med administrativt hovedkvarter i Warszawa og 16 fylkeshovedkvarter som har under seg by- og kommunebrannvesen. Totalt er det 494 brannstasjoner og 5 skolestasjoner i Polen. Av ca. 30.500 uniformerte ansatte, av disse 1.500 kvinner, er mer enn 80 prosent i skift/beredskapstjeneste. Det er 1 brannmann pr 1260 innbygger (i Norge er tallet 1398, DSB/SSB 2007).
I det nasjonale brann- og redningssystemet (NFRS) inngår 120.000 frivillige brannmenn fordelt på 3.745 brannstasjoner. De er en viktig bærebjelke og deltar i ca. 36 prosent av hendelsene i Polen. Det er nok mang en rådmann i Norge som kunne tenke seg en slik ordning fordi de ikke mottar lønn.
Mange øvelsesobjekter
Målene med øvelsen var blant annet verifisering og sammenligning av kunnskaper, teknikker og utstyr, samhandling mellom ulike taugrupper og nasjoner, fokus på førstehjelp til forulykket samt egen helse under vanskelige redningsoperasjoner. I tillegg skulle man forbedre regler for radiokommunikasjon og stake ut de viktigste målene for videre trening/opplæring.
Sikkerheten var hele tiden i fokus og ble overvåket av instruktører fra SFS. Det ble gjennomført briefing før og etter de praktiske øvelsene. Hvert lag ble bedømt/evaluert etter fastsatte kriterier.
Øvelsesobjektene, hvor det var minst en forulykket, var:
- 120 meter høy pipe,
- Vanntårn på 60 meter
- Kornlagertank hvor pusteutstyr måtte brukes
- Travers over elv
- Industriområde
- Tenkt scenario, hvor en luftballongfestival blir overrasket av kraftig regn og vind, med luftballonger havarert i tett skog.
Fra flyplassen kjørte vi bil til Białystok, hvor vi underveis plukket opp major Mariusz Feltynowski. Mariusz jobber også ved hovedkvarteret i Warszawa og var den som tolket for meg samt tipset meg når det var min tur til å ta ordet. Han var hovedkvarterets representant for SFS under øvelsen. Det er en noe mer formell væremåte i brannvesenet i Polen enn det vi er vant med, men tonen er allikevel jovial og åpen.
Informasjon om organisering og teknikker
Første ettermiddag var det offisiell åpning av fylkeskommandant for SFS Bialystok, oberstløytnant Jan Gradkowski, som hadde ansvar for den praktiske arrangementsdelen. Deretter var det informasjon av en representant fra NFRS. Etter det fulgt en seminarsamling med presentasjoner fra noen de ca 70 forskjellige deltagere. Vi fikk blant annet en liten innføring i luftballonger og gassbrenneren som ble avsluttet med en demonstrasjon utendørs. Polen har mange gruver så spesialister på bruk av tau i gruver orienterte oss om teknikker og farer. Det er tiltatt å bruke ett tau under redningsaksjoner i brannvesenet selv om noen grupper bruker samme hovedregel som i Norge med hovedtau og sikringstau. Når du har valg er det også rom for diskusjoner om sikkerhet så også i Polen.
En veterinær ga oss råd og eksempler på håndtering og frigjøring av alt fra små kjæledyr til elefanter og tigere. Har du kontroll på hodet til dyret er du et skritt nærmere å være herre over situasjonen, var hovedbudskapet. For tigere og andre store rovdyr så var nok bedøvelsepil å foretrekke.
Jeg holdt et 15 minutters innlegg om organisering, opplæring osv. om tauredning i Norge samt teknikkene vi bruker i Oslo. Dagen ble avsluttet med felles middag.
Travers over elv
Dag 2 fikk jeg først en omvisning på en brannstasjon og litt informasjon om organiseringen av brannvesenet. De har generelt moderne utstyr og fasiliteter. Polen har årlige oversvømmelser fra elvene så fremskutte kommando/110-sentraler i containere var noe de brukte aktivt. Polen har som de fleste andre europeiske land 112 som felles nødnummer, men de har også beholdt 998, det gamle nødnummeret til brannvesenet, etter påtrykk fra blant annet den eldre garde. Det var en pragmatisk tilnærming til diskusjonen om felles nødnummer som hadde mange av de sammen argumentene som den hjemlige debatt.
De andre deltagerne var i sving fra klokka 8 med de praktiske øvelsene fordelt på syv forskjellige objekter. Ved 11-tiden ble jeg kjørt til et av de sammensatte lagene og observerte deres oppdrag i korntanken. Deretter deltok jeg i øvelsen på linje med alle de andre deltagerne.
Vårt oppdrag var en travers over en elv. Den forulykkede ble først vurdert og stabilisert av paramedic. Samtidig startet operasjonen med å rigge traversen. Vi hadde tilgang på båt som fraktet det første tauet over til et tilkalt lag på den andre siden. Den største utfordring for lederen av innsatsen lå ikke på det tekniske plan, men i å kommunisere hva han har tenkt og organiseringen. Det ble en liten misforståelse om innfesting av båren, som etter en liten disputt, ble avklart og utført med en annen metode. Begge metoder er likeverdige, men i dette tilfellet var den ene bedre med hensyn til helheten av operasjonen. Selv om jeg ikke kan polsk så følte jeg at dette var akkurat som noen av diskusjonene man kan oppleve her hjemme. Resten av operasjonen gikk som planlagt og etter drøyt halvannen time var båren med den forulykkede og redningsmann over på den andre siden. Etter en liten oppsummering og kommentar fra sikkerhetsansvarlige dro vi videre til neste objekt.
Lunsj, kaffe og te ble servert ute på objektene og det var tilgang på telt med oppvarming og avtrede. Dette er en effektiv måte å få gjennomført tauøvelsene på og samtidig øve langvarige innsatser på forskjellige steder for fylkesledelsen i Białystok. Blant annet logget den fremskutte kommando/110-sentralen fremdriften, behov osv. for hele øvelsen. Selv om den øverste ledelsen hadde sine oppgaver var de tilstedeværende også ute på objektene, noe som jeg oppfattet at deltagerne satte pris på.
Jeg tar ikke med detaljer fra resten av øvelsesobjektene denne dagen, men lar noen av bildene tale for seg. Tilbake på hotellet var det oppsummering og kommentarer. Fylkeskommandant Jan Gradkowski og hans stab deltok aktivt i samtalene og viste stor interesse ikke bare for oss som var internasjonale deltagere.
Høy profesjonell standard
Siste dag var det scenario med luftballonger ute i et skogområde. Det startet først med opplæring og trening for å ta seg opp i trær med bruk av tau og klatresporer (stolpesko med pigg). Dette var spesielt lærerikt for meg da jeg ikke hadde noe kompetanse på det området fra før av. Deretter tok man ned personene fra ballongkurven. Det siste punktet var en demo av nedfiring av fallskjermhopper fra tretoppene. Øvelsen ble avsluttet med oppsummering, takketaler, fellesfoto av deltagerne og sist men ikke minst varm mat og drikke. Dermed var det offisielle programmet over.
Jeg ønsket å bli tatt med til hovedstasjonen i Białystok hvor jeg benyttet anledningen til å overrekke en liten gave til Jan Gradkowski og hans stab med noen få velvalgte ord. På flyet hjem kunne jeg se tilbake på et lærerikt og flott opphold ikke bare faglig, men også på det mellommenneskelige område.
Det polske brannvesenet og den nasjonale beredskapen holder høy profesjonell standard. Etter demokratiseringsprosessen og bedring i økonomien bestemte polakkene seg på begynnelsen av 90-tallet at de skulle satse. De har en godkjent USAR/INSARAG-gruppe, som har vært benyttet ved en rekke naturkatastrofer. Av det jeg observerte og informasjonsmateriell så vil jeg påstå at de har lykkes meget bra.
Terje Hammersborg, fagansvarlig redningsteknikk
Oslo brann- og redningsetat
COMMENTS