Innsatsen på M/S Gardar

HomeRedning

Innsatsen på M/S Gardar

Vi viser til artikkelen, ”Skipsbrann uten RITS- innsats” i Brannmannen nr. 6 1999 og vi vil gjerne komme med en del kommentarer knyttet til denne hendelsen.

Det brøt som kjent ut brann på M/S Gardar om morgenen den 30. oktober 1999. På grunn av at Bodø brannvesen hadde sagt nei til å fornye RITS- avtalen, valgte Hovedredningssentralen (HRS) å anmode brann/havari tjenesten på Bodø flystasjon (RIG-gruppen) om bistand, med grunnlag i at de hadde trening med å aksjonere fra helikopter. En klar forutsetning for at brannmannskaper skal gjøre innsats av brannbekjempende og redningsmessig art til havs, er at de mannskaper som benyttes har nødvendig kunnskap og kompetanse til å utføre denne type oppdrag. I tillegg kreves det at mannskapene har et solid grunnlag fra brannbekjempelse og redningsoppdrag tidligere.

Retningslinjer for RITS- innsats

Det ble utarbeidet retningslinjer for brannvesenets redningsinnsats til havs av rådgivningsgruppen for RITS. Denne gruppen bestod av representanter fra DBE, Norges Brannskole og  kommunene Oslo, Larvik, Kristiansand, Bergen og Bodø. Retningslinjene er utarbeidet i forståelse med Forsvarets redningsskvadronen 330. Der ble det enighet om hvilke minimumskrav for opplæring, øvelser, utstyr og innsatsstyrke som krevdes for denne oppgaven.

Grundig kjennskap til røykdykking er en forutsetning for å få gjennomføre opplæringen.

  • Det ble gjennomført egne spesialkurs for innsatspersonalet ut over ordinær brannopplæring.
  • Det skulle avholdes årlige redningsøvelser der helikopter medvirker.
  • Utstyret skulle være standardisert og pakket i spesielle kasser.
  • Det skulle benyttes godkjent kombidrakt (redningsdrakt) også under transport til havarist.
  • Innsatslaget skulle bestå av seks personer inklusiv innsatsleder.

Dette var grunnlaget for RITS- avtalen mellom Staten v/DBE og de aktuelle brannvesen for å sikre innsatspersonellets liv og helse under innsats, og for å redde mennesker fra død eller skade.

Selv om dette oppdraget på M/S Gardar besto i å redde materielle verdier og ikke mennesker fra død eller skade, ble minimumskravene tilsidesatt. I artikkelen i Brannmannen nr. 6 1999 står det: ”Hadde aksjonen pågått et annet sted i Norge , kunne man risikert innsatspersonell uten den nødvendige kompetanse.” Er disse krav nå frafalt, siden det ble benyttet innsatspersonell som ikke fulgte disse sikkerhetsforskriftene, eller innehar denne kompetansen?

Helikoptertransport

Ved transporten ut til M/S ”Gardar” ble det ikke benyttet redningsdrakter. Mannskapene ble firt ned på båten i utrykningsbekledning og hadde kun redningsvest som flytemiddel. Det var kraftig vind og bølgehøyden var anslått til  5-6 meter. Det er ingen tvil om at mannskapene ville fått problemer hvis  de hadde blitt droppet i havet ved nedfiringen. I utsjekks/treningsprogrammet som 330- skvadronen har laget med hensyn til RITS- innsats, står det at mannskaper som skal delta i brannslukking til havs skal ha gjennomført  Norges Brannskoles grunnkurs for redningsinnsats til sjøs, med simulert evakuering fra havarert helikopter.

Røykdykking

Det ble sendt fire røykdykkere ut til skipet. Dette er uten tvil to mann for lite for å gjennomføre en sikker innsats.  Under brannen ble begge av de medbrakte pumpene druknet. Heldigvis fikk de i gang båtens egen pumpe. På grunn av manglende overganger måtte de bruke skipets 2” slanger med en type strålerør som ikke egner seg for sikker røykdykking.

Det er for oss uforståelig, etter at flere brannvesen i Norge har jobbet  iherdig for å sikre at mannskaper som skal slokke brann på skip har tilstrekkelig trening/ kunnskaper, utstyr og forsikringer, at forsvaret sender sine mannskaper ut når de ikke har den nødvendige kompetanse og trening som kreves for et slikt oppdrag. Heldigvis gikk det ikke liv denne gangen. Vi støtter fullt ut leder for HRS Nord, Anne Gundersens sin kommentar at ” det bør bevilges penger, slik at RITS- ordningen kan opprettholdes”. Hun sier videre at liv kan gå tapt uten en organisert brannberedskap til sjøs. Vi tror at det ikke er spørsmål om  liv går tapt, men når, så lenge det fortsatt blir valgt å sende ut folk som ikke innehar den nødvendige kompetanse og trening. Hvem blir de neste ? Kan det bli en annen frivillig organisert gruppe som blir sendt ut for å slukke skipsbrann?

Dette er ikke for å nedvurdere innsatspersonellet i RIG eller andre innsatsgrupper, men det er på tide at sentrale myndigheter våkner og bevilger de nødvendige midler som kreves for å ha en sikker og nødvendig beredskap for slik innsats.

COMMENTS