Pressen og faginstanser gav den røykdykkeren som på egenhånd utførte et selvmordsoppdrag en heltestatus, fordi man greide å redde et stort antall mennesker og ingen brannmenn ble skadet. Men hva bør vi her hjemme ha for noen meninger om slike innsatser?

Utgangspunktet for røykdykkerinnsatsen i Gøteborg var jo at ledelsen ikke hadde kontroll, slik at alle jobbet på eget initiativ. Selvfølgelig var dette en meget spesiell brann, men et resultat av det kunne vært at en røykdykker omkom, da han for å redde liv ikke hadde noen til å sørge for sin egen sikkerhet. Ved å glorifisere denne innsatsen kan de som mener at veiledningen for røykdykkere er for rigid, få vann på mølla.

Vi har i dag en veiledning for røykdykkere som de fleste brannvesen har innarbeidet i sin internkontroll som gjeldende instruks for røykdykking. Vi ser likevel eksempler på at dette blir fraveket ved innsatser hvor det er muligheter for å redde liv. Jeg ser imidlertid ingen grunn til å fravike de rutinene som er i veiledningen , fordi de tar vare på sikkerheten til mannskapene og de som skal reddes. Jeg tenker da på slokkevann, antall røykdykkere og sikringsmannskaper, som gjør at arbeidet blir trygt og effektivt. Det som er viktig er at rutinene er godt innøvd, fordi det er som regel tidsaspektet som bringer fram fravikelser. Veiledningen for røykdykking er ment som et hjelpemiddel for ledere ,slik at de kan bruke denne som en basis for sine rutiner. Det at vi ikke har noen lov å forholde oss til, gjør at lederne kan gå på akkord med sikkerheten for å redde liv. Ikke alle har like god tilgang på realistiske røykdykkerøvelser og har ledere med god faglig vurderingsevne. Livredningshysteriet må ikke gå så langt at vi for et øyeblikk glemmer at de vi sender inn er et vanlig mennesker med et liv og familie.

En styrke på 3 mann er et minimum for en røykdykkerinnsats, med to dykkere og en sikringsmann og vann fra tank. Dette er bemanningen til flere brannvesen i starten, slik at sjåføren er med dykkerlaget. Hva skal vi gjøre hvis det bare møter to mann og det er snakk om å redde liv? Dette er et dilemma som kommunenes prioritering skaper i små brannvesen. Utfører vi ingen innsats får vi kritikk. Prøver vi derimot og en brannmann omkommer blir det straffeforfølgelse. Går innsatsen bra blir vi helter, men stiller med to mann ved neste brann. Det gjør ikke situasjonen noe bedre at det er de mannskapene som har minst erfaring som får problemet. I dette tilfelle ville jeg ha gjort en innsats etter røykdykkernivå 0. Det er meningsløst å tøye de begrensninger som politikerne selv legger til grunn for et effektiv brannvesen.

En tidsbestemt hvile mellom innsatsene er en viktig faktor i sikkerheten. Veiledningen sier 30 minutter, og den går da ut i fra max belastning av røykdykkerne. Men vi må kunne differensiere tiden i forhold til innsatsen fordi det som er viktig er at mannskapene er restituert før neste økt. Dette er det den enkelte røykdykker som skal avgjøre og ikke lederen. I Sverige er det å redusere på sikkerhetskravene for røykdykkere blitt et tema. Vi i ”Brannmannen” vil gjerne ha flere meninger om dette, så skriv hva dere mener.

Jeg vil avslutte med et sitat fra vår egen utrykningssjef i Oslo: ”Hvis det er muligheter for å redde liv, blir lista vanligvis lagt veldig høyt”.
Hva mener han med det.