Skipsbrann er skipets/kapteinens ansvar å håndtere. Kapteinen kan anmode om assistanse, hvilket i våre farvann naturlig nok vil skje via Hovedredningssentralene (HRS) som bistår i organiseringen av tilgjengelige ressurser.
Hovedredningssentralene har et selvstendig ansvar for organiseringen når det er fare for tap av menneskeliv (redningstjeneste).
De forskjellige rednings-/bistandsenheter kan ha forskjellig utgangspunkt for sin innsats med tanke på plikter og ansvar. Et kommunalt brannvesen har en generell bistandsplikt ved ulykker på sjø og land. Ved brann til sjøs har de kommunale brannvesen kun en tilsvarende bistandsplikt til forskjell fra på land hvor etatene har en innsatsplikt og kommunen er ansvarlig med hensyn til organisering, bemanning, skolering og øvrige ressurser som er påkrevd for slik innsats på en for innsatsmannskapene sikker måte.
For å bedre bistandsmulighetene ved brann og ulykker til sjøs ble RITS- gruppene ved de fem brannvesen etablert basert på følgende:
1. Eget spesialkurs ved brannskolen for innsatsmannskaper og innsatsledere utover brannkonstabelkompetanse.
2. Tilleggskurs for innsatsleder utover brannbefalsutdanning.
3. Eget seminar for overbefal.
4. Repetisjonskurs tilpasset punkt 1- 3 med tidsintervall 4- 5 år.
5. Årlig lokal redningsøvelse inkludert helikoptermedvirkning.
6. Samordnet fellesøvelse hvert annet år.
7. Et innsatslag skulle bestå av i alt 6 personer som skulle bringes til skadestedet for samlet innsats. En av de seks skulle være innsatsleder.
8. Det skulle benyttes såkalte Kombi- drakter av godkjent standard for sikker transport (overlevelsesfunksjon) og for sikker branninnsats (røykdykkervern).
9. Utstyrstransporten skulle være standardisert gjennom bestemte kasser med forhåndsbestemt innhold.
Gjelder ikke sikkerhetsforutsetningene i RITS- avtalen lenger?
Dette var grunnlaget for den RITS- avtale som tidligere forelå mellom Staten/DBE og de aktuelle brannvesen for å sikre innsatsmannskapenes liv og helse ved anmodning ( fra HRS) om brann- og ulykkesbistand til sjøs for å redde mennesker fra død eller skade. Avtalen gjaldt ikke dersom det kun var fare for tap av materielle verdier. Det må være naturlig å trekke den konklusjon at om kun materielle verdier står på spill skulle i alle fall ikke ”sikkerhetsforutsetningene” i ovennevnte punkt 1- 9 underskrides, snarere tvert imot.
Som ( nå eks) ”RITS- brannsjef” har jeg gått ut fra at dette var statens/DBEs syn samt at dette syn også ble delt av staten ved
Hovedredningssentralene
.
Den artikkel det refereres til her, synes å sette dette syn til side idet Hovedredningssentralen i Bodø klart medvirker til bistandsinnsats for en gruppe kalt RIG fra Bodø Hovedflystasjon hvis innsatsleder (en av de fire som ble satt om bord i båten ?) går god for gruppens kompetansenivå i forhold til oppgaven som etter det en kan se er et klart materiellverdi-oppdrag.
Det faller naturlig å stille følgende spørsmål:
– Hadde RIG- gruppen den minimumskompetanse som er nevnt over, punkt 1- 6, for sikker brannslokkingsbistand og røykdykkingsinnsats til sjøs ?
– Om kompetansen var tilfredsstillende, er fire personer inkludert innsatsleder nå vurdert som en tilfredsstillende gruppestørrelse ved maskinromsbrann ( i 5- 6 meter høye bølger, innledningsvis uten overlevelsesdrakter tilgjengelige og med avløsning etter seks timer)?
– Er kombidrakt- kravet ansett som frafalt utfra en sikkerhetsvurdering for bistandsmannskapene?
– Er tidligere standardiseringsopplegg med hensyn til utstyrstransport transportkasser/stropper med tanke på bruk av helikopter/redningsskvadron forlatt/fristilt?
Ovennevnte er ikke anført for å nedvurdere innsatsmannskapene i RIG- gruppen eller andre innsatsenheter som kan bli utfordret til innsats til sjøs, men en påpeking av at fravær av RITS- avtaler eller annet regelverk kan gi høyst uønskede og uakseptable konsekvenser.
Brannsjef Terje R. Hansen,
Kristiansand brann- og feiervesen
Brannvesenet må selv bestemme
Administrativ leder ved Hovedredningssentralen i Bodø, Anne Gundersen sier de i fremtiden vil forespørre Bodø brannvesen eller nærmeste brannvesen når de får melding om brann i skip. Da blir det opp til brannsjefen i gjeldende kommune å selv bestemme om brannvesenet skal rykke ut og bistå. HRS kan imidlertid ikke beordre noen brannvesen til å rykke ut, sier Gundersen, men vi vil prøve de muligheter som finnes. HRS har selv tidligere påpekt ovenfor Justisdepartementet at dagens løsning ikke er tilfredsstillende så lenge det ikke finnes en organisert fast styrke til RITS- innsats.
Senioringeniør Hans Kr. Madsen i DBE sier at de vil forholde seg til den avtalen med Larvik brannvesen som er gjeldende pr. idag. De fire andre brannvesen har fortsatt sagt nei og dermed er det lite DBE kan gjøre med saken. For øvrig viser han til gjeldende bistandspliktsplikt som gjelder alle kommuner.
Brannsjef Weseth i Larvik brannvesen sier de forholder seg til gjeldende avtale med DBE og er klare til å stille med seks mannslag med nødvendig kompetanse og utstyr. Så langt har det ikke vært behov for opplæring av nye, men DBE har lovet at dette skal komme i gang i løpet av året. Larvik brannvesen er lovet penger fra de kr. 500.000 som er avsatt til RITS-tjenesten på statsbudsjettet i år. I dette ligger ingen penger til avlønning av mannskaper.
Staten har klart uttrykt at de ikke vil bevilge penger til avlønning av RITS-mannskaper. Samtidig mener kommunene at dette er et statlig ansvar og at bevilgningene til RITS-avtalene generelt er for små. Kommunenes Sentralforbund (KS) anser seg ikke som forhandlingspart i saken. Dermed ser det ikke ut til at det kan oppnås enighet med de fire andre kommunene.
Publisert: 05-01-2000
COMMENTS