Hjertestarteren hyppig i bruk på OSL GardermoenMagne Haugen (til v.) og Kjetil Levanger

HomeDiverse

Hjertestarteren hyppig i bruk på OSL Gardermoen

Til sammen har hjertestarteren vært benyttet hele 18 ganger av mannskapene i brann- og redningstjenesten ved Oslo lufthavn Gardermoen siden den ble tatt i bruk i 1999. Med et snitt på 300 førstehjelpsoppdrag i året har brann- og redningstjenesten opparbeidet seg en god kompetanse på området.

Kjetil Levanger som er fagansvarlig for førstehjelp i beredskapen på OSL Gardermoen kan fortelle om utelukkende gode erfaringer siden de fikk hjertestartere. Kjetil, som har full ambulanseutdanning, er også ansvarlig for både sertifisering og resertifisering av brukere på hjertestarteren.

Kort responstid
Hjertestarterne var opprinnelig tenkt plassert på terminalbygget, men grunnet beredskapens korte responstid og vilje til å utvide sin kompetanse ble avgjørelsen omgjort. Kort responstid er av avgjørende betydning for en vellykket innsats med hjertestarter og mannskapene som senest skal være ute av stasjonen innen 30 sekunder, har ingen problemer med å innfri dette kravet, sier Kjetil. I det siste oppdraget der en ung kvinne fikk hjertestans i en av lufthavnens garasjeanlegg, brukte mannskapene kun tre minutter fra alarmen gikk til behandlingen var igangsatt. 
– Vi rykker alltid ut med minst fire mann på førstehjelpsoppdrag, sier Kjetil. I avgang og ankomsthallene er det alltid mange mennesker og det vil som regel være behov for å holde skuelystne unna og ikke minst prate med, og berolige pårørende.

Gode tilbakemeldinger
Det er umulig for mannskapene å legge fram noen statistikk over overlevelsesprosenten på grunn av den strenge taushetsplikten helsevesenet er underlagt, men etter mange positive tilbakemeldinger, både fra helsepersonell og ikke minst pårørende er Kjetil svært optimistisk. 
– Når pårørende i etterkant henvender seg til oss, og takker for at vi reddet livet til mann, kone eller barn så er dette en vitamininnsprøytning og ikke minst en gest som inspirerer til videre innsats, sier Kjetil. Det er heller ikke mindre inspirerende når også det medisinske fagmiljøet gir oss tilbakemeldinger som er entydig positive.

Samarbeid og holdningsendring
Samarbeidet med ambulansetjenesten er upåklagelig og Kjetil har merket en klar holdningsendring når det gjelder brannmannskapers kompetanse som førstehjelpere. Tidligere kunne man ane en viss tvil hos ambulansetjenesten om det var riktig at brannmannskaper skulle utføre denne tjenesten, men erfaringene har vist at det ikke var noen grunn til noen bekymring. Gjensidig forståelse og innsikt har gjort at samarbeidet og tilliten i dag er godt etablert.
Grunnet et stadig større arbeidspress for ambulansetjenesten, opplever brannmannskapene stadig oftere at de må jobbe alene med pasienten før de får mer kvalifisert hjelp, et faktum som holder mannskapene skjerpet. Dersom brannmannskapene under oppdraget skulle være i tvil om den prehospitale behandlingen får de god støtte av AMK-sentralen med videre veiledning. 
– Vi har aldri stått alene så lenge at vi har fått noen problemer av den grunn, sier Kjetil.

COMMENTS