Stigebilen var uten kurv på stigeverket denne dagen så det ble også sendt ut en stigebil fra Briskeby. Tårnkrana, som sto inne på en byggeplass, var 35 meter høy. Det gikk en vei rundt krana som lå høyere i terrenget enn foten på krana. Fra veien og opp til kranhytta var det nesten 30 meter.
En politipatrulje var første enhet på stedet. De tok seg opp til kranhytta med en hjertestarter, og det ble satt i gang med HLR. Neste bil på stedet var en ambulanse, også de tok seg opp til kranhytta. Det er et meget ugunstig sted å jobbe med en pasient på grunn av den store plassmangelen. De var nå en pasient og fire personer i og rundt hytta for å drive med HLR.

Klokken 07:33 var mannskapsbilen på stedet. En av mannskapene gikk opp i krana for å hjelpe til. Redningsavdelingen og første stigebil kom til stedet ca to minutter etter dette, og begynte med å gjøre seg klare for å få ned pasienten. Stigebilen fra hovedstasjonen fikk tidlig beskjed om å rygge seg inn mot krana, slik at stigen ville nå opp (stigeverket er 30 meter). Redningsavdelingen startet med å forberede tauredningsutstyret, hvis det skulle vise seg at det ble bruk for det. Samtidig som redningsavdelingen holdt på med dette ble det gitt beskjed om at taugruppa til politiets beredskapstropp/Delta var på vei opp mot skadestedet. Delta ankom 5-7 minutter etter redningsavdelingen. En av redningsmennene fra redningsavdelingen var da i toppen av stigeverket for å sjekke om det ble behov for å fire pasienten ned med tau.

Stigebilen fra Briskeby ankom ca 18 minutter etter første melding inn til 110. De fikk også beskjed om å rygge inn mot stedet på grunn av rekkevidde og høyde opp til kranhytte. Mens stigebilen fra Briskeby holdt på å plassere seg, gjorde Delta seg klare til å gå opp i krana og lage et basepunkt for nedfiring av pasienten. Det gikk kort tid fra Delta ankom til de var klare med basepunkt og styretau fra krana. Det som tok tid var blant annet å få pasienten ut av hytta og samtidig gi god førstehjelp. Det skulle vise seg at stigebilen med kurv ikke nådde opp til plattingen ved siden av hytta, så pasienten måtte ned med hjelp av tau.

Klokken 08:10 (44 minutter etter melding til oss) fikk vi beskjed om at kranfører mest sannsynlig var omkommet. Det ble likevel bestemt at pasienten skulle fires ned sammen med en redningsmann fra Delta. Det ble satt på en redningssele på pasient (bermuda-sele) og fra basepunkt ble både redningsmann og pasient firt ned, innfestet i to statiske tau (hovedtau og sikringstau). Det ble også brukt et styringstau fra bakken og opp til redningsmann. Dette ble festet inn i felgen på den ene stigebilen. Dette var bare for å få pasienten ut på veien som gikk rundt krana og ikke rett ned til foten av krana.
Etter 56 minutter var pasienten på bakken. Det ble fortsatt med HLR. Ambulansen fikk eskorte av politiet inn til Ullevål sykehus, og ved ankomst der ble gjenopplivning avsluttet.

Meget profesjonelle
Det vi erfarte var blant annet at hvis vi skulle få en slik hendelse igjen og taugruppa til Delta også er på stedet, så er det bare å overlate jobben til dem. Det vil si, vi må jobbe parallelt med at det blir satt opp stigeverk/snorkel, med å klargjøre for tauredning. Ikke vente å se om stigen når opp eller ei. Hvis vi har startet med å etablere basepunkt for tauredning og Delta ankommer etter oss, så bør vi overlate jobben til dem. Vi får heller bistå taugruppa til Delta med hender og utstyr. Grunnen til dette er enkel. Delta har en utdannelse på tauredning som overgår enhver offisiell utdannelse som brannmenn får gjennom jobben. Jeg er klar over at det er enkelte brannfolk som kan mye om urban tauredning, men nå tenker jeg på brannfolk/redningsmenn som gruppe og ikke spesialkunnskap hos enkelte. Delta viste på denne jobben at de er meget profesjonelle og at de ikke venter for å se om det går bra med stige eller ikke. De jobbet parallelt med at stigen ble satt opp.

Hva er målet?
Hva er det som er målet? Det er hva vi som redningspersonell må tenke på. Er det å få den urbane tauredningsjobben selv eller er det å hjelpe pasienten på best mulig måte? Jeg håper virkelig at vi er forbi den tiden med min og din pasient/brann. Selv om det er en spennende og kanskje krevende jobb så håper jeg at det er hva som er det beste/raskeste for pasienten vi har fokus på. Ikke minst må vi som redningsmenn vite hva vi gjør i det øyeblikk det er snakk om bruk av tau. Hva er begrensningene ved bruk av statiske tau eller dynamiske tau? Vet for eksempel alle brannfolk med tauredningsutstyr at bruk av statisk tau ved sikring horisontalt kan være fatalt? Har vi god nok kompetanse til å bruke det utstyret som kanskje er tilgjengelig? Her er det rom for å feile og konsekvensene av det kan få et dårlig utfall for oss selv.

Etter denne hendelsen har vi hatt møte med taugruppa til beredskapstroppen hvor nettopp utstyr, kompetanse, teknikker med mer ble snakket om. Det er for meg ingen tvil om at de har en bedre utdannelse og kompetanse som gruppe på dette området enn hva vi har. Det er greit å ha i tankene hvis man skulle få en hendelse i det sentrale østlandsområdet at det blir sjekket om de er på jobb. Alternativt er å benytte seg av brannvesen som har kompetanse innen urban tauredning, hvis taugruppa til beredskapstroppen ikke er på vakt.
Hadde Delta hatt folk på vakt til enhver tid med tauredningskunnskap, kunne vi ha lagt ned vår beredskap på tau. Siden Delta også jobber turnus, så opprettholder Oslo brann- og redningsetat sin tauredningsberedskap som før og har utstyret operativt. Skulle Delta sin tauredningsgruppe komme til samme skadested som oss ved en senere anledning overlater vi gjerne jobben til dem, hvis det er mest hensiktsmessig.