Etter en kjøretur gjennom idylliske omgivelser en oktoberdag, blir vi mottatt av brannsjef Dag Botnen og branninspektør Lars-Erik Gutubakken på kontoret i Gol. Botnen som er fra Stord og Gutubakken fra Lillehammer har funnet sitt tilhold her og er to av fire som arbeider fast i Hemsedal og Gol brann- og redningstjeneste.
Felles brannvesen
Under arbeidet med ny brannordning med tilhørende risikovurdering for de to kommunene, ble det vedtatt at det skulle være et felles interkommunalt selskap som skulle ivareta kommunene sine brannvernoppgaver. Risikovurderingen avdekket forhold som gjorde at beredskapen samt det forebyggende arbeidet ble økt. Følgende nøkkeltall er lagt til grunn for brannordningsdokumentet:
Innbyggertall: 6112 (Gol har 4211 innbyggere og Hemsedal 1900 innbyggere)
Innbyggere Gol tettsted: 2211
Innbyggere Trøim tettsted (Hemsedal): 529
Areal: 1286 km2
Skogareal: 225 km2
Antall piper: 2630
Styret i selskapet konstituerte seg i august 1998, men det ble ikke et selvstendig selskap før 1. januar 1999. Inntil da hadde selskapet i 1998 fungert som en blanding mellom et selskap og to separate brannvesen.
Fordelene med en felles ordning er ifølge Botnen:
– et sterkere fagmiljø og høyere kompetanse.
– hele stillinger som gjør at den enkelte kan arbeide mer målrettet innenfor fagområdet.
– Bedre og mer effektiv utnyttelse av slokke- og redningsressurser.
– Felles overbefalsvakt.
– Felles øvelser og opplæring.
Det er ikke fokusert på økonomi ettersom dette er et resultat av den risiko som er kartlagt. Likevel skal det sies at man vil spare penger på felles overbefalsvakt, felles utstyr m.m.
Styringsformen er enkel og ubyråkratisk, sier Botnen som er godt fornøyd med organisasjonsformen. Styret møtes 6-7 ganger i året etter behov. Budsjettet fremmes i kommunestyrene og etter behandling der kan vi forholde oss til det uten å måtte gå veien om kommunene dersom vi for eksempel ønsker å omdisponere midler. Bruker vi for mye penger et år, må vi spare inn neste år, mens vi kan spare inn i et år og disponere dette senere år hvis vi klarer det, sier Botnen.
Risikoer
På grunn av den store turistflommen i deler av året, vil det være langt flere mennesker i kommunene enn selve innbyggerantallet som brannvesenet skal dimensjoneres etter. For eksempel regner man med at over 30.000 mennesker er i kommunene i påsken. I disse periodene forventer man et mindre oppmøte av mannskap grunnet ferie, arbeidssituasjon m.m. Dette kombinert med økt risiko har medført økt beredskap i enkelte perioder der det er vaktlag med dreiende vakt. Disse periodene er:
Alle helger f.o.m. 15 november t.o.m. 1. mai
Vinterferieuker
Påskeuka
Jul- og nyttårshelg
Sommer f.o.m. 20. juni t.o.m. 15. august.
Det er ikke krav til røykdykkerinnsats i kommunene, men pga. mange store bygninger med kompleks geometri vil det være behov for røykdykkerinnsats på minst nivå 1.0, dvs. en røykdykkerleder og to røykdykkere. Det må være tilstrekkelig røykdykkerutstyr samt kompetanse for å kunne drive røykdykking. Det er åtte røykdykkere på hver stasjon.
Ettersom det er spesielt mange hoteller og overnattingssteder i forhold til en vanlig kommune, er det forebyggende arbeid økt for å kunne utføre tilstrekkelig brannsyn med god kvalitet.
Som en konsekvens av det ovennevnte er også brannsjefsstillingen økt utover minstekravet for å kunne følge opp brannordningen.
Foruten alle turiststedene i kommunene, finnes det også andre risikoer å ta hensyn til, som for eksempel store kraftanlegg, industri, store skogområder som bidrar til stor skogbrannfare og stor gjennomgangstrafikk.
Det er også nødvendig å ha utstyr og kompetanse for bekjempelse av den risikoen som akutt forurensning langs vei- og jernbanenettet medfører.
Organisasjon
Hemsedal og Gol brann- og redningstjeneste er ledet av et styre bestående av to politikere fra hver kommune samt en tillitsvalgt. Dag Botnen har full stilling som brannsjef. På heltid finnes også branninspektør Lars-Erik Gutubakken med ansvar for det forebyggende arbeid, branninspektør/feier Kjetil Furnes og feier Leif-Jørgen Grangård.
Beredskapsstyrken består av 16 deltidsmannskaper på hver av stasjonene i Gol og Hemsedal. Hver beredskapsstyrke har fire utrykningsledere, fire sjåfører og åtte røykdykkere. Overbefalsvakten deles mellom fire personer.
Mannskapene har et ansettelsesforhold i Hemsedal og Gol brann- og redningstjeneste, som ikke er angitt i prosentvis stilling. Utover dette er alle ansettelser gjort i tråd med Særavtale SFS 2404.
Det har ikke vært noen problemer med å få deltidsmannskaper. Interessen for å bli deltidsbrannmann har derimot vært stor og mannskapene viser stor entusiasme, sier Botnen.
I Gol kommune er det også organisert en skogbrannstyrke på ca. 60 mann i samarbeid med skogbruksmyndighetene og skogeierlaget. Mannskapene er inndelt i fire roder.
Det er inngått samarbeidsavtale med Sivilforsvarets FIG-gruppe i Gol. FIG-gruppa er organisert i to avdelinger, brann og sanitet med til sammen 19 mannskaper. FIG- utstyret står på Gol brannstasjon.
Brannvesenet er vertskommune for den regionale utstyrspakken i Hallingdal med hensyn til farlig-gods beredskap og blir utover dette utstyrt med en lokal utstyrspakke.
Hemsedal og Gol brann- og redningstjeneste er knyttet opp mot Ringerike Varslingssentral.
Det er i kommunene 180 bygninger som skal ha brannsyn årlig og dette klarer man å gjennomføre. Mellom tre og fire år har blitt brukt på å legge alle tegninger og dokumenter inn på data og dette forenkler nå jobben mye. Vi ser at arbeidet med å legge alt inn på data sparer seg inn fort, sier Botnen som nå kan gå direkte inn og oppdatere dokumenter og tegninger.
Hemsedal og Gol brann- og redningstjeneste utfører også det forebyggende arbeidet for Ål kommune.
Opplæringssituasjonen
Det er utarbeidet en opplæringsplan for 1999 med prioriteringer. Det er for neste år satset på forebyggende kurs for branninspektørene, feierkurs for en mann, røykdykkerkurs for 8 mann og brevkurs for fem mann.
Som for andre deltidsbrannvesen er kostnaden ved å kjøpe fri mannskapene fra sine hovedarbeidsplasser stor, og en framtidig deltidsutdanning og kompetansebevis for utrykningskjøring vil medføre store kostnader over flere år. Hvis utrykningsledere skal ha grunnkurs og befalskurs 1 og mannskaper skal ha teoretisk opplæring pluss kurs i utrykningskjøring, betyr dette for Hemsedal og Gol brann- og redningstjeneste en kostnad på kr. 600.000 (inkludert tidligere oppsatt opplæring).
Opplæringen må da deles over mange år. Jeg er positiv til kjøreopplæringen, sier Botnen men jeg vil nok prioritere andre ting foran dette som en vurderer som viktigere.
Interne øvelser kjøres 6- 10 ganger i året. Tidlig i år deltok brannvesenet i Norsk Luftambulanses TAS- prosjekt hvor Norsk Luftambulanse stod for en akuttmedisinsk opplæring av utrykningsmannskapene i kommunene. Opplæringen ble avsluttet med en felles øvelse hvor det var simulert en ulykke med skiheis. Opplæringen og fellesøvelsen var verdifull, anser Botnen. Brannvesenet avvikler selv flere større øvelser hvor hele brannstyrken er involvert samt rednings- og røykdykkerøvelser for de enkelte vaktlag.
Vi avslutter besøket med noen spørsmål:
Er dere fornøyd med utstyr og materiell?
Ja, vi er godt fornøyd, sier Botnen. Vi har i år fått ny mannskapsbil på Gol og Hemsedal en brukt Scania mannskapsbil til Hemsedal som ble kjøpt fra Molde brannvesen. Det er i år kjøpt inn tre sett komplett røykdykkerutstyr, røykgassvifte, tåkespydsett, vannkanon, pumpe, 1000 meter slanger m.m. I løpet av to år håper vi å få byttet chassis på tankbilen i Gol. Neste år vil vi kjøpe mer røykdykkerutstyr, samband og lokal pakke for akutt forurensning til Hemsedal.
Botnen håper også å få på plass et øvelsesområde ved brannstasjonen på Gol med 40` containere til røykdykkerøvelser.
Er det tilstrekkelig med 6 øvelser i året for et deltidsbrannvesen?
Det er feil at det er mindre krav til antall øvelser fordi det er få utrykninger. Et deltidsbrannvesen med få utrykninger bør derimot ha mye flere øvelser for å kunne håndtere de samme oppgavene som yrkesbrannvesen.
Har du noen synspunkter på forslaget til ny brannlov?
Denne er lite gjennomlest, men jeg registrere at man åpner for privatisering av brannvesenet. Ved å privatisere brannvesenet, tror jeg man mister kompetanse og bindeleddet til kommunen, sier Botnen. Ellers er han positiv til å slå sammen våre tre brannvernlover til en lov.
Kjøretøyoversikt:
Hemsedal: Gol:
Scania 112 H, 1984- modell
Mercedes 1634 AF, 1999- modell
Renault tankbil med 12.000 liter, 1986- modell
MAN tankbil med 8.000 liter, 1973- mod
Mitsubishi pickup, 1983- modell
Nissan King Cab, 1989-modell
Dodge brannbil, 1965- modell
Publisert: 07-09-1999
COMMENTS