Heltemodig

Brannen i Kristiansund natt til lørdag 24. august startet i en leilighet i 2. etasje i den fire etasjer høye bygningen som ligger i nærheten av brannstasjonen i Kristiansund. Kristiansund brannvesen rykket ut med fire mann på mannskapsbil og en mann med stigebil. Ved ankomst til brannstedet, sto flammene ut av vinduene i 2. etasje og mannskapene fikk beskjed om at det var folk inne i bygningen, i leiligheter i etasjene over brannen.

Martinsen og hans kollega iførte seg røykdykkerutstyr og gikk inn i bygningen med en høytrykksslange, mens de andre brannmannskapene startet utvendig slokking. Foruten de to røykdykkerne var det en utrykningsleder, en pumpesjåfør og en ferievikar som ikke var røykdykker.
Martinsen og hans kollega tok seg oppover trappen forbi 2. etasjen og startet søk først i 3. etasje. Varmen og røyken var tiltagende og derfor gikk Martinsen bort til vinduet og signaliserte med en lykt for å få satt opp stigen slik at de hadde en retrettmulighet den veien. Nede på gaten hadde de andre mannskapene nok med sine arbeidsoppgaver og det ble utrykningslederen som derfor startet arbeidet med å rigge til stigen.

I 4. etasjen fant røykdykkerne en 19 år gammel kvinne. Etter først å ha sjekket at det ikke var mulig å ta henne ut gjennom et loftsvindu, tok Martinsen med seg kvinnen ned trappen mens hans kollega gikk foran og sikret retretten. Fordi røykdykkerne ikke hadde følgemasker (og heller ikke uttak til ekstraluft) måtte Martinsen og kvinnen dele luft fra hans røykdykkerapparat. Dette førte til at Martinsen fikk i seg røyk og ble behandlet for dette etterpå.
Martinsen er fortsatt sykmeldt etter hendelsen og sliter med betennelse i lungene og nedsatt pustekapasitet. Det er uvisst hvor lenge han vil være sykmeldt.

Etter brannen har Martinsen vært inne hos politiet til rutinemessige avhør, men politiet har uttalt at de ikke vil foreta seg noe mer med saken. Arbeidstilsynet lokalt vil heller ikke ga videre med saken.
Brannsjef Edvin Olsen i Kristiansund uttaler at de vil ta opp rutinene internt, men han mener at brannmennene gjorde en riktig vurdering, noe som høyst trolig reddet livet til kvinnen.

Det er liten tvil om at røykdykkernes vurdering i dette tilfellet reddet liv, men juridisk sett reiser denne hendelsen igjen spørsmålet om det er var et brudd på arbeidsmiljøloven eller om en brannmann kan foreta en kvalifisert vurdering på stedet. Samtidig skal man ikke underslå at pressen er med på å skape mer «temperatur» i saken enn nødvendig med sine oppslag om at brannmannen risikerer straff uten å ha noe mer konkret belegg for denne påstanden.

Egen vurdering
Mange vil nok huske diskusjonen som startet da en brannmann i Oslo for to år siden ble røykskadet etter a ha tatt ut en eldre dame av et vindu. Oslo-brannmannen brukte ikke røykdykkerutstyr fordi utstyr ikke var tilgjengelig i stigekurven og fordi han ansa at situasjonen ikke var risikofylt for hans del.
I etterkant av denne hendelsen oppstod flere uklarheter opp som man etter hvert fikk avklart. I likhet med hendelsen i Kristiansund dukker ordet anmeldelse opp og umiddelbart vil man tro at noen er anmeldt. Men fra politiets side understreker man at anmeldelse kun betyr at en personskade er anmeldt til politiet, det betyr ikke at noen automatisk er anmeldt for et lovbrudd.

Likevel er det en kjensgjerning at Martinsen og hans kollega brøt to sentrale sikkerhetsbestemmelser for å redde liv:

• de skilte lag under innsatsen
• de startet røykdykkerinnsats uten å ha sikringsmann

Distriktssjef Ken Sletmo i Arbeidstilsynet gjorde en vurdering av Oslo-tilfellet og uttalte at etter hans oppfatning var ikke dette et straffbart lovbrudd, men en vurdering som brannmannskaper må kunne gjøre på et skadested. Det er selvfølgelig ikke mulig å sette noen absolutte grenser for hva som er «lovlig» unntak eller ikke.
men Sletmo pekte flere faktorer som ville spille inn:

• nødssituasjon hvor det er uavvendeligfare for noen person eller gods
• avveining av nytte i forhold til fare/skade
• ikke setter andre i fare
• hvis tidsaspektet gjør det nødvendig

Kravene i arbeidsmiljøloven skal gi arbeidstagerne full fysisk og psykisk trygghet og arbeidet skal være fullt forsvarlig. Men ser man på forarbeidene til loven, ser man at begrepet fullt forsvarlig ikke nødvendigvis innebærer at all risiko er eliminert. Det vil være umulig å gjennomføre i praksis, spesielt i yrker som brannmannsyrket.

Trenger unntaksbestemmelse
Leder av Norsk Brannbefals Landsforbund, Guttorm Liebe sier til «Brannmannen» at hendelsen i Kristiansund viser at Arbeidsmiljøloven må utstyres med en unntaksbestemmelse slik at det blir samsvar mellom de juridiske bestemmelsene og var moralske oppfatning.
– Andre land har en eller annen form for unntaksbestemmelse som kan benyttes når liv er truet og sikkerheten for innsatsmannskapene er tilstrekkelig ivaretatt etter en særskilt vurdering i det enkelte tilfelle. Det har vi ikke i Norge, fordi problemstillingen regelrett ble hoppet over når arbeidsmiljøloven ble vedtatt på 70-tallet, sier Liebe.

– Dersom politiet og Arbeidstilsynet lar være å følge opp denne saken blir det en bekreftelse på at arbeidsmiljøloven bør inneholde en unntaksbestemmelse. Der saken blir fulgt opp juridisk, får vi en absurd rettssak. Essensen i den vil bli avstanden mellom vare juridiske bestemmelser og våre moralske oppfatninger. Dernest vil retten finne ut at det er umulig å lage kategorier av situasjoner som favner alle akutte situasjoner.
Det eneste riktige er at det må bli lovlig å vurdere situasjonen og det en kan redde, opp mot eget utstyr, egen kompetanse, endring av risikoen og tidsperspektivet, og foreta et brudd på normale sikkerhetsbestemmelser når det er ”mye” å redde og risikoen for innsatsmannskapene er tilstrekkelig ivaretatt brannsjef Liebe. I mangel av en juridisk hjemmel for egen vurdering råder han alle til å ta med unntaksbestemmelser i alle interne rutiner som omhandler alarmering, uttrykning, innsats og andre akutte hjelpetjenester.

Hva mener så Arbeidstilsynet om denne hendelsen og Liebes ønske om en unntaksbestemmelse i Arbeidsmiljøloven. Vi rettet spørsmålet till distriktssjef Ken Sletmo i Arbeidstilsynet som svarer:

Hendelsen i Kristiansund ønsker jeg foreløpig ikke å gå nærmere innpå da slike saker i første hand skal håndteres av de distrikt som har det stedlige tilsynsansvar.
Når det gjelder ønsket om en unntaksbestemmelse i arbeidsmiljøloven synes jeg Liebes fremstilling blir noe unyansert. Det er riktig at vi ikke har en generell unntaksbestemmelse i arbeidsmiljøloven, men desto viktigere blir det å fremheve nødrettsparagrafen i straffeloven (§ 47) som nettopp sier at en ikke kan straffes for «handling, som han har foretaget for at redde nogens Person eller Gods fra en paa anden Maade uafvendelig Fare». 
Bestemmelsen kan vi godt omtale som en generell unntaksbestemmelse og den gjelder alle samfunnsomrader, også i forhold til arbeidsmiljøloven og de områder den regulerer. I tillegg skal brudd på normale sikkerhetsbestemmelser som følger av arbeidsmiljølovens regelverk vurderes opp mot uaktsomhetskravet i arbeidsmiljølovens straffebestemmelser (bla. aml §§ 85 og 86).

Min oppfatning er således at vi har unntaksbestemmelser for denne type situasjoner, og at vi ikke vil få de absurde rettssaker som Liebe viser til. Heller ikke det forhold at arbeidstilsynet og politi/påtalemyndighet ikke følger opp slike saker med krav om straffereaksjoner, er noen bekreftelse på behovet for en unntaksbestemmelse i arbeidsmiljøloven. Tvert imot tilsier jo nettopp dette at de «unntakene» jeg har pekt på fungerer. At brannvesenet i forbindelse med hendelser/arbeidsulykker opplever å bli «utsatt» for tilsyn og etterforskning på lik linje med andre, kan ikke grunngi unntak. (At arbeidet er risikofylt i seg selv skal det tas hensyn til ved de nevnte vurderinger). Jeg er overbevist om at slike gjennomganger også bidrar til økt fokus på risikotenkning og mer aktivt HMS-arbeid.

Imidlertid er jeg enig med Liebe i at vi står overfor vanskelige vurderingstemaer hvor det er «umulig å lage klare kategorier»; og at også det å fastsette grenser i enkeltsaker kan være svært vanskelig. I tillegg må det jo erkjennes at regelverket på området i sin form og tolkning ikke er lett tilgjengelig. Det trenger fornyelse og det er ønskelig med ytterligere avklaringer. Hvordan dette skal gjøres er jeg usikker på, men vi bør i hvert fall være tilbakeholdne med mer kategoriske unntaksbestemmelser. Slike unntak kan også gi ekt rom for mer uheldige sider eks. økt press på den enkelte brannmann til selv å ta «livsviktige» avgjørelser og økt press til å ta større risiko. Vi kan heller ikke ha unntaksbestemmelser som kan bidra til at ikke akseptable forhold eller hendelser «glemmes i all stillhet». Slik situasjonen er i dag vil forhåpentligvis også arbeidstilsynet og politiets gjennomgang av nevnte og lignende saker (praksis) bidra til avklaringer og ekt forståelse for hvordan regelverket fungerer.

Liebes råd om å benytte unntaksbestemmelser i interne rutiner må det i første hånd være opp til den enkelte virksomhet selv å vurdere. Jeg vil i den sammenheng bare understreke viktigheten av at virksomheten faktisk har skikkelige rutiner, at de ansatte er inneforstått med og trenet i forhold til disse, samt at eventuelle unntak ikke uthuler det som Liebe selv omtaler som «risikoen for innsatsmannskapene er tilstrekkelig ivaretatt».

I de fleste norske brannvesen er bruk av ferievikarer nødvendig, men er dette med på å svekke organiseringen av innsatsstyrkene og sikkerheten for mannskapene?
«Brannmannen» rettet spørsmålet til DBE og sjefingeniør Hans Kr. Madsen svarer:

Direktoratet for brann- og elsikkerhet viser til Forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen av 26. juni 2002 når det gjelder grunnlaget for dimensjonering og organisering av brannvesen.
Når det gjelder bruk av ferievikarer mener direktoratet at det er brannsjefen lokalt som må håndtere dette. Alle landets kommuner har nå dokumentasjon av brannvesenet (tidligere vedtatte brannordninger) som er godkjent av kommunestyrene. Direktoratet forutsetter og forventer at brannvesenet, herunder beredskapen, organiseres i tråd med dokumentasjonen. Kortvarige organisatoriske endringer forekommer, og disse handteres administrativt, men de skal være av kortvarig natur. Uten slike lesninger vil det for eksempel bli vanskelig å få avviklet ferie i brannvesenet.

Hensynet til mannskapenes liv og helse, kartlagt og dokumentert i det systematiske helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet, skal imidlertid ligge til grunn for all innsats. Det betyr at man ikke kan planlegge for en type innsats uten at dette ledsages av personell med rett kompetanse, tilfredsstillende helse, riktig verneutstyr, nødvendig utstyr for øvrig, øvelser og rutiner for innsats. Utover dette er det opp til brannsjefen lokalt å organisere og planlegge beredskapen slik at den er i tråd med dokumentasjonen av brannvesenet.

Når det gjelder tittelen på innlegget «Brudd på arbeidsmiljøloven eller heltemodig innsats» vil direktoratet bemerke at det i Stortingsmelding nr. 41 om brann- og eksplosjonsvern er gitt foringer om at det skal gjennomføres et forsknings- og utredningsprosjekt knyttet til grensene for effektiv beredskapsinnsats og mannskapenes sikkerhet ved gjennomføring av innsats og ved øvelser.
Direktoratet er i gang med å følge opp dette tiltaket, og det pågar et forsknings- og utredningsprosjekt knyttet til utstyr og nye slokkemetoder i brannvesenets innsats. Prosjektet gjennomføres i regi av Norges branntekniske laboratorium, blant annet med innspill fra to utvalgte brannvesen. Videre har DBE tatt initiativ til at det utarbeides en juridisk vurdering om mannskapers sikkerhet ved innsats. Den juridiske vurderingen gjøres av professor i rettsvitenskap Henning Jakhelln ved Universitet i Oslo. DBE vil informere om resultatene av det igangsatte arbeidet når dette er sluttført og klart for presentasjon.