Helse- og sikkerhetsprofil for røykdykkere

HomeDiverse

Helse- og sikkerhetsprofil for røykdykkere

I 1997 satte Norsk Brannmannsforum ned en arbeidsgruppe bestående av Arvid Stein Norsk Kommuneforbund (NKF), Jan Frode Hjellvik, Bergen Brannvesen og Stein Yttereng, Trondheim Brannvesen for se på mulighetene for å utarbeide en forskrift som kunne kontrollere og forebygge røykdykkerens helse på en sikker og troverdig måte. Gruppen har lagt fram en overordnet målsetning for en ” Helse- og sikkerhetsprofil for røykdykkere”

Dette dokumentet er forelagt Arbeidsgruppe brann og Arbeidsutvalget i NKF.

Gruppa har fått to nye medlemmer i Steinar Granlund, forbundssekretær i NKF og Stein Gjøsund, Bergen Brannvesen. Målsetningen for den ”nye” gruppen er å samle inn ekstern kompetanse for å dokumentere, underbygge og utvikle det dokument og konsept som i dag er utarbeidet.

Hvorfor vil vi ha en forskrift som regulerer helse og fysiske  krav til en røykdykker?
Mange undersøkelser har vist  at røykdykking er svært belastende på menneskekroppen og stiller store krav til helse og fysisk arbeidskapasitet. Vi mangler i dag en yrkesmessig utdanning på denne delen av yrket. Det finnes heller ingen sentrale krav til oppfølging eller kartlegging av helse for røykdykkere. Vi mener denne yrkesgruppens helse og sikkerhet må reguleres og kontrolleres for å oppnå den sikkerhet, helsemessig, som yrket egentlig krever.
Det er et paradoks at alt utstyr og hjelpemidler en røykdykkere skal bruke under et oppdrag er underlagt EU- normer, mens det stilles i prinsippet ingen krav til den som skal være inne i alt dette utstyret og bruke det i sitt yrke. Et brevkurs og intern godkjenning er ofte godt nok.

Økt belastning over tid

Vi har i dag ikke alle svar på hvilke konsekvenser et yrkesliv som røykdykker har for den enkeltes helse. Vi har i dag kanskje flere spørsmål enn svar. Undersøkelser og erfaringer gjort de siste ti år viser tendenser til at røykdykking kan ha store konsekvenser for og på helsen.
Det er også grunn til å tro at belastningen på hver enkelt yrkesutøver har økt i takt med kommunale nedskjæringer.  Det ti mann gjorde for ti år siden gjør fem mann i dag. I tillegg blir brann- og redningsmenn pålagt flere og  flere oppgaver som er med på å øke den totale belastningen. Det ser også ut til at flere og flere oppdrag blir mer og mer ekstreme, f.eks.  eksplosjonene  i Drammen, brannmennene i Sandefjord som ble skutt under oppdrag, i tillegg til at den generelle oppdragsmengden øker. Vår hverdag fylles med flere og flere tragedier som skal takles og bearbeides.

En tredelt helse og sikkerhetsprofil

De overordnede målene for helse- og sikkerhetsprofilen ligger i å utvikle og dele inn i de tre delene: helseprofil , fysisk sikkerhetsprofil og utdanningsprofil. Konseptet i dette går ut på at den daglige driften av brannvesenet skal sørge for at fysisk arbeidskapasitet og helse holder den standard som yrket krever. De krav forskriften etter hvert setter må være i forhold til de belastninger som yrkesutøvelsen krever. Det er viktig at den utdanning brannmannen får, gjør han selv i stand til å forstå hvordan han selv kan påvirke og ta vare på sin helse.

Et nytt hjul?

Arbeidsgruppen har ikke satt seg som mål å finne opp nye hjul, men å samle inn og se på de hjul som finnes for å lage den vogna som skal ta vare på våre røykdykkeres helse og sikkerhet. Vi har tatt utgangspunkt i de forskrifter som finnes i vår naboland og vil og har brukt disse som utgangspunkt. Disse forskrifter er i bruk i dag og vi ser disse praktisert på godt og vondt. Vi har som mål at vi skal utvikle en forskrift som er unik og en forskrift for andre land i verden å strekke seg etter. Skulle ikke verdens beste idrettsnasjon klare det?
Arbeidsgruppens rapport kan bestilles hos Steinar Granlund i Norsk Kommuneforbund.

 

 

Publisert: 07-09-1999

COMMENTS