Før hvert informasjonsprosjekt bør det foregå en analyse og en planlegging. Etter gjennomføringen bør det være evaluering av informasjonsprosjektet. Vi brannfolk er kanskje flinke til å planlegge og gjennomføre. Vi står på stand, deltar på markedsdager og deler ut brosjyrer , men hvordan er det med evalueringen etterpå? Er det noen erfaringer som vi kan ta med til neste prosjekt?
Brannstatistikken burde jo være et godt verktøy for å evaluere informasjonsprosjektene. Spørsmålet er om vi kan regne med å få noe utslag på statistikken, og vil vi tro at en nedgang har årsak i vårt informasjonsprosjekt?
I Oslo ble det i på begynnelsen av 90 tallet opprettet en egen stilling med arbeidsområde brannverninformasjon. Stillingen ble etter hvert knyttet til brannforebyggende avdeling.
I starten var vi med på alle bydelsdager, markedsdager og stands vi ble invitert på. Den eneste begrensingen vi satte, var at vi ikke skulle gi et enkelt firma markedsfordel ved at vi stilte opp.
Toppen nådde vi da vi deltok på Hjem & Hobby messa i 1995. Da var vi med på landets største brannutstilling og vi fikk disponere 1100 m2 i Norges Varemesse. Dette resulterte i mange positive tilbakemeldinger, men brannstatistikken var like deprimerende lesning.
Desember 1996 ble den verste brannmåneden på lenge, på landsbasis var det urovekkende mange branner. I denne måneden omkom det 16 personer. At det brenner i desember og januar var for såvidt ikke noe nytt, brannstatistikken har hvert år en u- formet kurve. Med en topp på slutten og begynnelsen av hvert år.
Nye tiltak
Desember 1996 var en vekker for oss. Året etter utformet vi et ark med gode brannvernråd på den ene siden, og hvordan man skal oppføre seg ved brann på den andre siden, samt at vi tok med behandling av brannskader nederst på arket. Vi utformet arket helt enkelt, kanskje litt kjedelig, uten farger og fancy tegninger for å unngå forveksling med reklame. Til utformingen av ordlyden fikk vi hjelp av lettlest avisen ”Klar tale.” Etatslogoen droppet vi av plasshensyn, og for at arket skulle kunne brukes i hele Norge, både av offentlige og private. Poenget var også at det skulle kunne puttes i en helt vanlig kopimaskin. Et viktig budskap som nevnes to ganger på arket er at man risikerer avkortning i forsikrings-utbetalingen hvis man er uaktsom og forårsaker en brann. Det tror vi var ny informasjon for de fleste.
Planen var så å fordele arket til flest mulig i desember. Vi brukte det kommunale nettet og la ved en oppfordring om å fordele arket til flest mulig. Vi oversatte arket til de vanligste språkene i Oslo. Oversettelsene sendte vi til bibliotekene, sosialkontorene og helsestasjonene. Ved behandling av brannskader er det viktig å komme i gang med behandling raskt. Derfor hadde vi tatt med dette på arket. Vi bruket helsestasjonene som en kanal til de fremmedspråklige kvinnene. Arket ble også fordelt til skolene og informasjonstjenesten i bydelene. Eldretjenesten fikk arket med oppfordring til hjemmehjelperne om å sjekke røykvarsleren hos sine klienter. Brannsjefene i hele landet fikk også tilsendt arket. Bladet Familien laget en reportasje om en familie som hadde blitt rammet av brann. USBL- nytt og bladet Bo hadde en artikkel om brannvern. Flere dagsaviser og tidsskrifter omtalte oversettelsene av brannvernrådene. Maxbo og Byggeland annonserte for røykvarsler og slukkeutstyr.
Virket tiltakene?
Det som var merkelig var at vi i Oslo fikk den roligste brannjulen på mange år. Da branntallene for 1. halvår for 1998 var klare, viste de en nedgang på ca 10 %. Nedgangen flatet ut i løpet av året og landet på 7 % på årsbasis. Hva var årsaken til nedgangen og hvorfor kom nedgangen akkurat da?. Kanskje dette var et skritt i riktig retning?
I vårt informasjonssamfunn må vi som jobber med informasjon bli flinkere til å gjøre de riktige tingene til rett tid. Vi må kanskje vrake enkelte informasjonsprosjekter og heller satse helhjertet på de prosjektene som ser ut som de kanskje gir resultater. Publikum mottar så mye informasjon at vi må redusere mengden og isteden satse på kvalitet til rett tid. Vi bør nå gå sammen og satse på at den største brannvernkampanjen starter første søndag i advent. Det er viktig at folk forstår at brannfaren øker når de tenner det første adventslyset. Kanskje vi kan få med oss kirken på denne markeringen i fremtiden?
Publisert: 07-05-1999
COMMENTS