Hele verdens øyne var rettet mot New York da tårnene raste etter terrorangrepet 11. september i 2001. 2749 mennesker døde, derav 343 brannmenn og 78 politifolk, men Ground Zero fortsetter å ta liv. Fram til juni 2010 har hele 836 brannfolk, stålarbeidere, politi, USAR og ambulansepersonell gått bort. Hele 70 prosent av de som jobbet på Ground Zero er blitt syke. The World Trade Center Health Registry antar at hele 410.000 personer har blitt tungt eksponert for giftig gass og støv.
Giftsky
Sammenrasningen førte til en kompleks blanding av branngasser, irriterende støv og røyk. Et alkalisk støvlag av pulverisert betong, gips, glass, plast, papir og trevirke virvlet opp og lå i luften i mange måneder etter angrepet. Støvskyen inneholdt også store mengder tungmetaller, asbest, PAH og andre kreftfremkallende stoffer. I tillegg til de to tvillingtårnene, raste også WTC-7 ned, som etter sigende var stappfull av elektronikk og datautstyr. Det er antatt at sammenrasningen frigjorde ca. 400 tonn asbeststøv, 180.000 kg bly og kadmium, 90.000 liter jetfuel som inneholdt benzen, store mengder kvikksølv og PCB. Det ble observert mange tilfeller av grønn røyk, som la seg som en suppe over skadestedet.
Brannmann: ”Støvet og gassene brant i øyne, hud, svelg og hals og alle hostet”.
Desinformasjon?
Mange mener at myndighetene løy om luftkvaliteten og risikoen med å oppholde seg på eller i nærheten av Ground Zero. Environmental Protection Agency (EPA) uttalte 18. september under et intervju på Ground Zero: ”Vi kan forsikre New Yorks innbyggere om at luften trygt kan pustes”. EPA kunne den 13. september konkluderte med at målingene hadde vært betryggende med hensyn til miljøgifter og redningsmannskapenes sikkerhet.
Kraftig eksponert
De av innsatsmannskapene som hadde fullstendig åndedrettsvern fant det vanskelig å få byttet flaskepakkene etter at de hadde brukt opp den første og gikk over til å bruke filtermasker. De maskene som var tilgjengelig de første dagene var ikke egnet til å beskytte mot denne støvskyen. En USAR-arbeider uttalte: ”Det ble ikke utlevert noen filtermasker før den 14. september. Den tykke skyen av støv gjorde imidlertid at filtrene fort ble tette og gjorde masken tung å puste gjennom”.
Noen hadde åndedrettsbeskyttelse, men mange hadde ikke. Noen brukte det en stund før de tok det av fordi de følte det var i veien. Det var heller ingen som passet på at reglene for egensikkerhet ble overholdt.
Lang eksponeringstid
Store mengder med dieselolje og transformatorolje, som var lagret under tårnene, tok fyr og dette var en av årsakene til at det tok over tre måneder før man kunne si at brannen var slukket. Brannen bidro til at gasser og partikler hele tiden ble skjøvet opp i luften. Myndighetene hadde stort fokus på at Ground Zero skulle ryddes så fort det lot seg gjøre så dette arbeidet ble utført parallelt med slokkearbeidet.
Mange syke
Så mange som 70.000 redningsarbeidere og frivillige jobbet på Ground Zero. Mange av disse sliter daglig med den kjente ”World Trade Center-hosten” og symptomer som kronisk utmattelse, søvnproblemer, hodepine, tap av korttidsminne og konsentrasjonsvansker. Så mange som 61 prosent av innsatsmannskapene sliter med mange ulike symptomer grunnet gassene og støvet som ble pustet inn og absorbert gjennom huden. Som brannsjefen i New York sa det i etterkant: ”Jeg så selv at mannskapene jobbet på skadestedet dager, netter, helger og under ferier under harde fysiske og psykiske forhold. Dessverre sitter vi i etterkant igjen med mange spørsmål angående senvirkningene etter arbeidet”.
Kreft
Det er påfallende mange som har utviklet ulike typer av kreft i etterkant av angrepet. I motsetning til skader som med større enkelhet kan spores til arbeidet på Ground Zero stiller saken seg annerledes med kreftsymptomer. Det er ingen som er i tvil om at støvskyen og noen av branngassene utvilsomt inneholdt kreftfremkallende stoffer, men helsemyndighetene nøler med å linke symptomene til arbeidet på Ground Zero. En brannmann uttalte: ”Legen sa at jeg, og de fleste av mine kollegaer som jobbet på Ground Zero ville dø i løpet av de neste 15 årene”. Forskning viser at brannfolk som jobbet på Ground Zero har 19 prosent større sjanse for å utvikle kreft enn sine kollegaer som ikke jobbet på Ground Zero.
Møter veggen
Mange blir nektet støtte til medisinsk behandling grunnet manglende forsikring eller at de ikke kan bevise at de har vært eksponert for støvet. En redningsarbeider sier: ”Jeg fant flagget som sto på toppen av det ene tårnet. Flagget er senere brukt i mange ulike anledninger og jeg var stolt da jeg fikk en skriftlig takk fra president Bush. Nå i etterkant er jeg blitt syk og nektet erstatning fordi jeg ikke kan bevise at jeg jobbet på Ground Zero”.
Et offentlig fond ble etablert for å gi økonomisk støtte til innsatsmannskaper, men er blitt kritisert fordi regelverket ekskluderte innsatsmannskaper som kom på skadestedet senere enn 96 timer etter angrepet. Med tanke på at det ble arbeidet på Ground Zero i hele ni måneder er det lett å forstå kritikken. Fondet ekskluderer også de som ble syke etter desember 2003.
Motstridende undersøkelser?
I samarbeid med ulike helsemyndigheter satt New York Fire Department (FDNY) i gang et program som skulle sørge for gratis helsesjekk og behandling. I desember 2006 var det undersøkt over 14.22 innsatsmannskaper som hadde jobbet på Ground Zero.
Bare fire uker etter terrorangrepet ble det igangsatt helseundersøkelser av innsatsmannskaper finansiert av FDNY og New York City. Blod og urinprøver fra 321 innsatsmannskaper ble sendt til National Laboratory der man kunne spore mer enn 110 kjemikalier, inkludert tungmetaller, polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH), PCB og dioksiner. Disse testene viste ingen kliniske forhøyede verdier. Derfor ble testene av de resterende 13.600 konsentrert om visse svært giftige tungmetaller som bly, kvikksølv og beryllium. Testene viste seg å være innenfor normalverdiene både når det gjaldt tungmetaller og PCB for nesten alle de undersøkte.
Burde de visst bedre?
Brannfolk vet at det alltid vil finnes farlige gasser og partikler på et skadested og de vet at de må beskytte seg mot dem. I likhet med våre kollegaer i New York er også vi i Norge for dårlige til å bruke fullstendig åndedrettsvern, og spesielt under en etterslokk. Arbeidet på Ground Zero kan lett betegnes som en ni måneders lang etterslokk. Det er lett å forstå at man setter lit til en uttalelse fra EPA som erklærer at luftkvaliteten er bra, men burde ikke brannvesenet ha skjønt at dette umulig kunne være riktig? Erfarne brannfolk rapporterte den første dagen om en merkelig lukt på skadestedet som de aldri hadde kjent tidligere.
Symptomer på luftveissykdommer var klare allerede fra dag 1, og brannvesenets egen bedriftshelsetjeneste registrerte offisielt WTC-hosten i oktober. Burde ikke dette ha ført til klare regler og prosedyrer med hensyn til HMS på skadestedet?
Uansett hvilke undersøkelser og rapporter man leser er det hevet over enhver tvil at svært mange pustet inn meget giftige gasser og partikler over veldig lang tid. Utvilsomt er også svært mange blitt alvorlig syke. Like utvilsomt er det at vi må gå i oss selv og se på vår egen bruk av fullstendig åndedrettsvern på skadestedet og spesielt under etterslokk.
Eks brannmann: ”De fleste brannmenn føler at de bør si at dersom dette hender igjen så vil jeg være den første på skadestedet. Hvis du spør meg, så vil jeg være lengst mulig vekk. Jeg skulle ønske det ikke var slik, men etter det jeg har sett og opplevd har jeg kommet til at det som virkelig betyr noe er familien og helsa”.
Statistikk fra FDNY
Bruk av åndedrettsvern
Dag 1
56 prosent brukte ingen form for åndedrettsvern.
23 prosent brukte åndedrettsvern en kort stund
21 prosent brukte åndedrettsvern stort sett hele skiftet
Ukene 2 – 4
12 prosent brukte ingen form for åndedrettsvern
19 prosent brukte åndedrettsvern en kort stund
69 prosent brukte åndedrettsvern stort sett hele skiftet
Etter 1. oktober, 2001
9 prosent brukte ingen form for åndedrettsvern
16 prosent brukte åndedrettsvern en kort stund
75 prosent brukte åndedrettsvern stort sett hele skiftet
Luftveissymptomer
Dag 1
99 % av innsatsmannskapene hostet
43 % var kortpustet
30 % var tungpustet
36 % hadde brystsmerter
2 til 4 år etter
31 % hadde daglig hoste
28 % var kortpustet
20 % var tungpustet
11 % hadde brystsmerter
COMMENTS