Godt fornøyde med nødnettet

Reidar Sæther er brannsjef for Aremark og Marker kommuner. Begge kommunene har deltidsmannskaper.
– Nødnettet er helt topp med god talekvalitet og suveren dekning. Vi har brukt det under som trafikkulykker og bistandsoppdrag. Både mannskaper og ledere virker trygge på systemet. Men det er selvfølgelig fortsatt noen spørsmål som dukker opp, blant annet om kanalbruken. Med et helt nytt system må ting få gå seg til litt før alt sitter, det er bare naturlig, sier Sæther som gjorde en nyttig erfaring med nødnett tidligere i år.
– Rett etter påske mistet halve kommunen telefonforbindelsen. Dette omfattet rådhuset, sykehjem, brannstasjonen og mobilnettet. Eneste løsningen var å sjekke om noen var på Tetra og vi fikk treff på 6 mann. Dette reddet beredskapen i 12 timer i Aremark. Bra ikke sant!

Lars Holmen er branninspektør i Sarpsborg brann- og feiervesen. Han var fagleder brann i en brann på et renseanlegg 14. juni hvor også enhet fra Fredrikstad brannvesen var til stede.
– Bruk av nødnettet under brannen gikk veldig greit. Alarmsentralen ga oss beskjed om å bytte til egen kanal for skadestedet og det gjorde at vi kunne kommunisere uten forstyrrelser fra andre. Men vi ser at det kan være nyttig å gå opp noen rutiner for kanalbruk ved større aksjoner med flere brannvesen.
– Vi er generelt godt fornøyde med nødnettet. Den største fordelen som vi har merket så langt er den gode dekningen. Tidligere hadde vi flere gråsoner med liten eller dårlig dekning, det har vi ikke erfart så langt, sier Holmen.

Jack Hatlen, brannsjef Mosseregionens interkommunale brannvesen sier dette:
– Nødnettet virker helt fint. Talekvalitet er veldig god og funksjonaliteten god. Håpet videre er at systemet utvides til å kunne brukes til mer enn bare tale. 
– I løpet av de få dagene vi har brukt det ser vi at det er behov for noen tilpasninger. Blant annet har det i noen tilfeller oppstått en ekkovirkning, mulig knyttet til at flere bruker radioterminalene på et lite areal. Det kan muligens løses ved å gi alle ørepropper og justere ned volumet. Vi må også gå opp noen rutiner med de andre nødetatene for varsling av tidskritisk informasjon som for eksempel opplysninger fra politiet om skarpe situasjoner på et brannsted. Mye kommer nok på plass etter hvert som vi blir mer vant med de nye sambandsmulighetene.

Ronny Sigde er utrykningsleder ved Ski brannstasjon i Nordre Follo brannvesen IKS. Han er fornøyd, men mener at ting kunne vært gjort enda enklere.
– Hovedinntrykket er bra, men jeg synes at det bør være mulighet til å samordne flere funksjoner i èn radio slik at det blir mer brukervennlig for utrykningslederne. I dag mottar vi bare tekstmelding på utvarsling, men jeg ønsker også en talemelding på utvarslingen og at alarmsentralen legger kanalen åpen slik at informasjon om hendelse kan høres av alle. En negativ erfaring med radioene er den sterke gjenklangen du får ved flere radioer i samme område, mens god dekning er en positiv erfaring, sier Sigde.
 
Dag Erik Lauritzen er leder av 110-sentralen ved Alarmsentral Brann Øst. Sentralen dekker Østfold og Follo politidistrikter med 24 brannstasjoner. Lauritzen har vært veldig sentral i arbeidet med innføringen av nødnett.
– Vi har veldig gode brukeropplevelser med nødnettet så langt. Det virker som at kanalbruk og kallebetegnelser sitter godt, noe som tyder på at opplæringen har vært god. Litt smårusk og usikkerhet er det, men dette vil gå seg til. Nå må vi bare hjelpe hverandre slik at vi blir gode på dette, sier Lauritzen.
Nødnettet ble satt i drift 10. juli mens telefonidelen (ICCS) ble satt i drift noen dager senere. 
– Teknikken er veldig kompleks, noe som har ført til forsinkelser, men når vi nå har begge systemene i drift så ser vi at alt fungerer veldig bra og som forutsatt. Det vi må jobbe med videre er å øve på samvirke med andre nødetater. En stor fordel med nødnettet er at alle blir mer strukturerte på sambandsbruk. En fordel er det også at alle kan høre hva som skjer i hele distriktet ved at alle bruker felles arbeidskanal. Det har økt forståelsen for arbeidsmengden til alarmoperatørene og det gir mulighet for å bistå hvis en enhet på vei til øvelse er i nærheten av et skadested i annen kommune, sier Lauritzen.

Oslo, Romerike og Asker og Bærum gikk i skarp drift 21. juli. Brannmannen kommer tilbake med mer om innføringen av nødnett i neste blad.

Lars Brenden,
Brannmannen