Avtalen omfatter ulike modeller radiomodeller fra Motorola og Clear Tone. Bestillingen på består av 9.000 terminaler til de tre nødetatene av ulike kategorier.
Daglig leder av Alarmsentral Brann Øst, Hans Erik Andersen har vært sentral i hele arbeidet med brann sin del av nødnettprosjektet. Sammen med varabrannsjef i Søndre Follo brann- og redningsvesen, Johan Stokkeland har Andersen deltatt i brann sin arbeidsgruppe for terminaler.
”Brannmannen” tok turen til Drøbak for å få et innblikk i radioterminalene.
– Vi har foretatt en kartlegging av alt av personsøkere, vanlige håndradioer, eksplosjonssikre håndradioer, røykdykkerradioer, talegarnityr og bilmonterte radioer som er i dag i de brannvesen som hører inn under utbyggingsfase 0. Av de bestilte 9.000 radioterminalene, skal ca. 3.000 gå til brannvesen. Utgangspunktet er at alt utstyr skal byttes èn mot èn. Alt talegarnityr må også byttes da dagens utstyr ikke kan brukes på nye radioer, sier Andersen.
Motorola, som underleverandør til Siemens, vil bygge hele nettet. Nå er også Motorola valgt som leverandør av radioterminaler.
– Det var en lang rekke brukerkrav fra vår side til radioterminaler. Disse ble gjennomgått veldig nøye hvor vi så på prestasjoner kontra krav og utarbeidet en score på bakgrunn av dette. Motorola hadde en betydelig bedre score enn de andre produktene. Noe av årsaken til dette er nok at det er lettere for Motorola å innfri kravene fordi nettet også er levert av Motorola. De snakker ganske enkelt lettere sammen.
Et særnorsk krav til radioterminaler har vært kravet om personsøkerfunksjon i radioene. Radioer i fase 0 vil inneholde personsøkerfunksjonalitet, men dette er over en vanlig radio. Egen radio med begrenset funksjonalitet og som er robust og liten av størrelse, er ikke tilbudt.
– Som representanter for hele brann-Norge i arbeidet, har vi jobbet beinhardt for å erstatte personsøkerne, men vi greide ikke dette fordi ingen leverandører kan tilby dette ennå. Det er imidlertid et håp om at dette kan bli en realitet ved bestilling av radioer til fase 1, men det gjenstår fortsatt en del arbeid. I andre land bruker man fortsatt et kommersielt nett til personsøker, men vi håper at andre land kan se fordelen med integrert personsøker i radioen. Da vil dette sette mer fart på utviklingen av en slik personsøker, sier Johan Stokkeland.
Situasjonen for fase 0 blir at mannskaper (både heltid og deltid) som frem til nå har blitt varslet av personsøker, nå må utalarmering via en vanlig radio med utalarmeringsfunksjon. Når deltids- eller frimannskaper møter opp på stasjonen, kan de sette igjen denne radioen og ta en ny radio som er knyttet til setefunksjonen på brannbilen. Det har vært prioritert en liten radio fordi denne må bæres på seg i hele vaktperioden.
God talekvalitet
Radioterminalene har en veldig bra talekvalitet, men det ligger inne en liten forsinkelse som man må bli vant til. En meget stor fordel med radioene er filtreringen av bakgrunnsstøy. Et forsøk vi gjorde på brannstasjonen i Drøbak, viste at mottager kunne høre helt klart selv om aggregat på brannbilen og motorsag gikk ved siden av sender!
Alle radioene er utstyrt med nødknapp, noe som først og fremst har vært beregnet på politiets bruk. Nødknappen kan imidlertid bli en viktig funksjon også i brann- og redningstjenesten fordi 110-sentral og utrykningslederoverbefal kan registrere et nødanrop hvis radioen det meldes fra har en bestemt identitet.
Enkelte radioer vil ha mulighet til å ringe i telefonnettet, men dette vil være rettighetsbestemt.
Det vil være en lyttefunksjon i personsøkerradioene slik at man ved et umiddelbart behov kan kommunisere direkte med mannskap eller ledere som er på vei ut til et skadested.
GPS er innbygd i radioterminalene, men dette blir ikke aktivisert i håndradioene, kun i bilmonterte radioer.
En annen viktig funksjon for 110-sentraler er muligheten til å melde status. Ved utkalling av et deltidsbrannvesen som ikke har vaktordning, kan man risikere at bare noen få eller i verste fall ingen rykker ut. Gjennom tilbakemeldingsfunksjonen i radioene, kan 110-sentralen raskt få en tilbakemelding om hvor mange som møter og på bakgrunn av dette vurdere utkalling av nabobrannvesen.
Røykdykkeradioene vil være lik i størrelse som de ordinære håndholdte radioene. De som har Eex-radioer vil få erstattet disse med ATEX-radioer. Betegnelsen Eex er erstattet av ATEX for eksplosjonssikre radioer.
– I arbeidsgruppa ønsket vi å ha ATEX som standard røykdykkerradioer, men vi møtte motbør på grunn av økonomi og vi har derfor valgt å gå bort fra det, sier Stokkeland.
Talegrupper
Alle radioene skal settes opp med ulike grupper som sikrer at personen med den spesifikke funksjonen vil kunne kommunisere med egne mannskaper og andre nødetater. 110-sentralen vil kunne administrere gruppene og kan styre nettet. Ved flere hendelser samtidig kan 110-sentralen dele ut kanaler til ulike skadested.
– Her må vi se mulighetene som ligger til kommunikasjon og begynne å bruke dette med en gang slik at vi venner oss til det. Det er i dag mange hendelser hvor alle nødetatene deltar, og hvor det kan være behov for kommunikasjon underveis. I dag må de enkelte nødetatene gå veien via sine alarmsentraler for å få gitt en melding til en annen nødetat. Med det nye systemet skal man kunne kommunisere direkte, noe som vil spare mye tid, sier Hans Erik Andersen.
– Vi har vært veldig opptatt av å få mange nok grupper slik at vi kan sortere de ulike funksjonene, men vi ser fra Finland og Island at de har redusert antall grupper. Kanskje det blir realiteten her også, men i utgangspunktet vil en radio ha sin egen arbeidskanal og en røykdykkerkanal som har prioritet. For befalet vil radioene i tillegg ha arbeidskanalene til nabobrannvesen, ledere i andre nødetater og på sikt andre samarbeidsetater. Enkelt med lederfunksjoner vil trolig ha to sett med radioer slik som røykdykkerledere, utrykningsleder og overbefal.
De tre nødetatene vil ha full dekning i nødnettet, mens andre redningsorganisasjoner som Redningsselskapet, Forsvarets Sea-King helikopter og Røde Kors ikke har TETRA-samband.
– Samvirkegruppene vil være blålysinterne. Det er selvfølgelig ønskelig at andre redningsorganisasjoner så raskt som mulig inngår i nødnettet, men til dette skjer så kan alarmsentralen koble opp for eksempel maritim kanal 16 til en samvirkegruppe ved en innsats på sjøen.
Utvarsling
– Det er ennå ikke bestemt hvordan systemet for utvarsling vil bli. En mulighet vi har er å bruke displayet på radioene til å vise type hendelse og adresse og gi mer opplysninger når mannskapene kvitterer for meldingen. Når det gjelder utvarsling av mannskaper på kasernerte stasjoner, så har vi sett på hva de gjør blant annet i England og Skottland. Her ble meldingene formidlet via lystavle som anga bil samt utskrift fra skriver. Her var alarmoperatørene utrolig raske til å sende ut meldingen og ingen tale foregikk før mannskapene var i brannbilen, sier Andersen.
Prosedyrer
Politihøyskolen har tatt initiativ til å utføre et arbeid som går ut på å lage felles arbeidsprosedyrer for alle nødetater. DSB har invitert Norsk Brannbefals Landsforbund til å delta i arbeidet.
Arbeidsprosedyrene skal sikre enhetlige oppkallsnavn som er gjenkjennelige for alle og enhetlige radioprosedyrer.
I fase 1 vil muligheten for identifikasjon av personlig identiteten komme når man logger seg på radioen.
– Vi mener at vi har funnet en god løsning på radioer. Dette sikrer en røykdykkertjeneste som i dag forutsatt at talegarnityret skiftes ut. Vi er imidlertid ikke fornøyde med at ikke personsøkerfunksjonen ligger i radioene og vil jobbe videre med dette. Vi håper at dette kan være i orden til fase 1 og at det da blir en ordning som gjør at radioer uten utvarslingsmulighet fra fase 0 kan skiftes ut, avslutter Hans Erik Andersen og Johan Stokkeland.
COMMENTS