Giftinformasjonen er lokalisert på Oslo universitetssykehus der Brannmannen blir tatt vel imot av seniorrådgiver Mette Ekeland i Giftinformasjonen.
– Det faktum at vi er lokalisert på Ullevål gjør det lettere å samarbeide med naturlige samarbeidspartnere som for eksempel Nasjonalt kompetansesenter for NBC-medisin. For øvrig kunne vi nok samarbeidet enda tettere enn det vi gjør i dag, men dette er noe vi jobber med, sier Ekeland.
På spørsmål om avdelingens erfaringer med brannmenn og beredskapspersonell generelt sier Ekeland at erfaringene er gode, men at hun av og til ser det hun kaller overreaksjoner.

Overreaksjoner
Mette Ekeland har flere ganger reagert på at beredskapspersonell overreagerer med hensyn til beboernes helse i etterkant av en brann.
– Man skal selvfølgelig ta forgiftningsfare og en eventuell risiko for senskader på alvor, men personer med kortvarig eksponering og milde symptomer trenger vanligvis ikke legebehandling. Det er imidlertid viktig at de som har lett luftveisirritasjon unngår trening og lignende og tar kontakt med Giftinformasjonen eller lege ved forverring av symptomene. En innringer fortalte at en barnehage ble stengt i 14 dager på grunn av brann i et sikringsskap. Hvis dette stemmer er det grunn til å kalle det for en overreaksjon, sier Ekeland.

Ekeland, som har spisskompetanse på cyanider, sier at det ofte er hydrogencyanid (blåsyre) det refereres til ved slike avgjørelser. Blåsyregass tas opp og virker raskt så om man har kommet seg ut av røyken uten symptomer, så er forgiftningsrisikoen liten.
– Jeg kan godt forstå at det kan være vanskelig å avgjøre hvilke gasser som ble utviklet under brannen og hvilke gasser som personer har blitt utsatt for. Det er mange faktorer som spiller inn, som for eksempel hva som brenner, tilgang på oksygen og ikke minst eksponeringstiden, sier Ekeland. Jeg forstår at beredskapspersonell bruker føre var- prinsippet, men dersom lokalene som er blitt utsatt for branngasser er godt luftet ut er det ikke lenger fare for akutt forgiftning ved å oppholde seg i rommene. Man kan altså overnatte i lokalene selv om det lukter litt røyk. For å kvitte seg med lukt og partikler, som setter seg på overflater og stoffer, kan man vaske og rense.
Ekeland presiserer at disse rådene er tiltenkt personer som er utsatt for branngasser ved et engangstilfelle og ikke for personer som ofte utsettes for giftige gasser, som for eksempel brannmenn.
– For denne gruppen er det viktig at man har et bevisst forhold til bruk av riktig verneutstyr og til enhver tid vet når man skal bruke fullstendig åndedrettsvern og eventuelt filtermasker.

Henvendelser fra brannfolk
Ekeland kan fortelle at de av og til får telefoner fra brannfolk på jobb.
– Som regel gjelder slike henvendelser spørsmål om farlig gods, som for eksempel hva slags vernebekledning de skal bruke ved det aktuelle tilfellet. Dette er dessverre spørsmål vi ikke har kompetanse til å svare på. Vi kan fortelle om giftigheten til det aktuelle stoffet og hvilke helsemessige forhåndsregler man skal ta, men spørsmål om vernebekledning må man få svar på andre steder.

Samarbeid og samvirke
Det sitter mange med spisskompetanse på ulike områder på ulike «tuer» rundt om i landet og man kan stille seg spørsmål om ressursene blir godt nok utnyttet ved skarpe hendelser. Giftinformasjonen har døgnkontinuerlig vakt og samarbeider gjerne tettere med for eksempel 110-sentraler.
– Selv om vi bare er en person på vakt på nattestid (to på dagtid) vil et slikt samarbeid få en høy prioritering. Videre har vi ivrige og dyktige medarbeidere som på kort tid vil stille opp for å styrke beredskapen. Vi vil svært gjerne delta aktivt i samvirkeøvelser der spesielt farlig gods er et hovedtema, sier Ekeland som håper på et nærmere samarbeid.

Må få brannmiljøet i tale
– For å vite hva vi kan bidra med i dag og eventuelt i fremtiden er vi avhengig av å få brannmiljøet i tale. Jeg har derfor lyst til å spille ballen over til dere med et ønske om at dere tar kontakt, slik at vi kan ha en dialog om hvordan vi best mulig kan samarbeide, avslutter Ekeland.

Giftinformasjonens hovedmål er:
1. Trygg og hensiktsmessig behandling av alle forgiftninger (Rådgivning)
2. Redusert antall forgiftninger (Forebygging)
3. Ny kunnskap om forgiftninger (Forskning og utredning)
4. Bedre beredskap ved kjemiske kriser (Beredskapsarbeid)

Medarbeiderne som betjener vakttelefonen er alle universitetsutdannede (farmasøyter/veterinærer/toksikologer). Bakvakter, blant annet medisinske spesialister, er dessuten tilgjengelige ved behov.