Faklet av 2100 liter propan
Ulykken ble meldt kl. 17.39. I meldingen fremgikk det at det ikke skulle være personer inne i tunnelen, og at det var bekreftet gasslekkasje. Det ble også bekreftet fra tankbilsjåfør at tankbilen hadde 2100 liter flytende propan på tanken.
Bergen brannvesen er vertsbrannvesen for IUA i Hordaland og de rykket ut med farlig gods-bil, brigadeleder og brannsjef. Disse var fremme på skadestedet kl. 18.24. Klokka 18.53 ble tre røykdykkere satt i innsats for å kontrollere om det var gasslekkasje. Det ble raskt bekreftet ved bruk av måleinstrumenter at det ikke var gasslekkasje i tunnelen, men at det var store materielle skader på tankbilen som også lakk diesel.
Representanter for firmaet Gass Service var nå underveis til skadestedet. Imens ble det besluttet å tette diesellekkasjen.
Da Gass Service sine representanter ankom kort tid etter, ble det foretatt vurdering av kjøretøyet og man bestemte seg for å tappe/fakle av rør- og slangesystem. Bakgrunnen for dette var at man ikke kunne garantere at tankbilen kunne flyttes uten at lekkasjer ville oppstå. Det ble anslått at ca. 250 liter flytende propan i rørsystemet skulle fakles av. Avfaklingen skjedde ca. 100 meter fra tunnelåpningen og tok ca. to timer.
Nye utfordringer
Parallelt med avfaklingen av rørsystemet, ga brannsjefen ordre om at det skulle rekvireres tyngre materiell fra Kårstø for avfakling og tømming av propan på tanken. Det ble rekvirert en flaskebank med ca. 120.000 liter nitrogen for å kunne sikre at tanken etterpå var gassfri.
For å kunne fakle av så store mengder propan i væskeform, var man nødt til å avvente til brenner med fordamper kom til stedet.
Ved halv ett-tiden på natta ankom tyngre avbrenningsutstyr fra Kårstø-anlegget. Dette utstyret ble oppmontert umiddelbart, men et problem oppsto – man hadde ikke stor nok slange med diameter som kunne utnytte brennerens kapasitet.
Avfakling av propan på tanken startet likevel ca. klokka 01.20. Estimert tidsforbruk var beregnet til 3 – 5 timer. Området rundt avfaklingen ble satt under kjøling.
En ny utfordring oppsto ved at tilførselslange til brenner var for liten i diameter, men man klarte å skaffe en riktig dimensjon.
Etter å ha brent av propan i vel tre timer, foretok man en kontroll av tankinnholdet. Resultatet viste at kun ca. tre prosent var brent av. Det ble regnet ut via slangens diameter at man klarte en avbrenning på 250 liter i timen. Det vil bety et tidsforbruk på ca. 16 timer fra man startet avbrenning.
Fra klokka 05.30 til klokka 15.00 dagen etter, foregikk avbrenningen som ble fremskyndet ved å varme opp tanken med vann for å øke fordampingen. Deretter startet man fylling av nitrogen på tanken. Tanken hadde fortsatt tre bars trykk og det ble derfor satt fyr på brenner igjen for å brenne ut restene av propan. Etter ca. 30 minutter ble tanken igjen fylt med nitrogen og det var nå ikke propan igjen i væskefase.
Klokka 18.00 dagen etter ble aksjonen avsluttet ved at tankbilen ble klassifisert som gassfri og bilen kunne transporteres ut.
– Må øke kompetansen innen flere felter
Brannmester Jan Helge Thorsen og brannsjef Helge Eidsnes deltok begge ved aksjonen. De sier dette om erfaringene fra den uvanlige innsatsen:
– Et tett samarbeid med skadevolder er viktig for å kunne løse innsatsen på en sikker måte. Erfaringene viste at nødlys i tunneler er batteristyrt og kan ikke kobles ut. Disse vil slukke etter ca en time. For å få tankbil strømløs, holder det ikke å slå av hovedbryter, batteriene må fysisk frakobles. Når vi ikke selv er først på stedet, må alle opplysninger dobbeltsjekkes, sier Thorsen.
Eidsnes peker på at dette var en situasjon som illustrerer hvordan brannvesenet vil møte stadig mer komplekse situasjoner i fremtiden
– Vi hadde her kollisjon med tankbil med propan inne i en tunnel. Det er ikke det letteste scenarioet, men vårt hell her var at bilen sto ganske nærme tunnelåpningen. Hadde den stått lenger inne, hadde det medført store problemer å få faklet av lasten. Selv om tanken på bilen var hel, så var det riktig å tappe den for da tankbilen skulle dras ut så skjedde store bevegelser i hytte og chassiset på grunn av de store skadene.
– Vi rekvirerte utstyr fra Kårstø veldig raskt for å være sikre. Nå vil vi imidlertid ta en diskusjon med oljeselskapene om de kan skaffe egnet utstyr som kan være lokalisert i Bergen.
– Det innsatsen viser er at brannvesenet vil møte stadig flere slike hendelser med blant annet gass. Det krever at vi øker kompetansen innen flere felter, sier Eidsnes som roser brannvesenet i Samnanger for å ha utført de riktige tiltak i akuttfasen.
COMMENTS