Adressen er kjent for meg, da min mor bor i denne boligblokken i Otta sentrum. Jeg hørte at Jan-Thore Fallet, vår utrykningsleder på vakt, bekreftet mottak av melding, og rykket ut. En annen av våre utrykningsledere, ba om at Heidal stasjon ble alarmert ut.
Sel Brann- og redningsvesen er etablert i Sel kommune, som har rundt 6.000 innbyggere. Det er et deltidskorps med to stasjoner i Otta og Heidal. Otta har 16 mann, og Heidal 10.
Det er mannskapsbil og tankbil på begge stasjoner, samt egen redningsbil og skogbrannbil på Otta. Vaktholdet består av utrykningsledere på dreiende fem-delt vakt som hører til stasjonen på Otta. I høytidene og i fellesferien forsterker vi med vaktlag på fire mann. Alle alarmmeldinger mottas av vakthavende utrykningsleder, og prosedyre ved melding om bekreftet brann er å kjøre ut begge stasjoner. Dersom utrykningsleder ikke får kontakt med andre på radio ved alarm, må han selv reise inn til stasjonen for å se eventuelt hvor mange som kommer. Totalt antall utrykninger i året er rundt 70-80.
“Blokka har eksplodert”
Ola Dahls gate 21 ble bygget i 2007-2008, og tatt i bruk fra mars 2008. Dette er en terrasseblokk i fem etasjer, med totalt 14 leiligheter. I tillegg er det garasjeplass for åtte biler bakerst i andre etasje. Det bor 23 personer her, 19 av disse var hjemme denne kvelden. Hovedkonstruksjonen er av betongelementer, og delingsvegger inne er 3 toms aluminium-/trestendere med gipskledning. 12 leiligheter har veranda i front. Blokka har i tillegg til elektrisk oppvarming også gasspeiser. Dette er et sentralt anlegg med nedgravd tank på 6,4m3. Nøkkel til denne tanken henger i vår bil.
Ute var det minus 22 grader. På tur inn til stasjonen fikk vi oppdatering fra 110-sentralen om at det hadde vært en eksplosjon. Jeg tenkte at det sikkert var snakk om en liten overtenning. På stasjonen var det kommet seks mann til, og røykdykkere var i ferd med å kle seg opp. En av våre konstabler bor ovenfor skadestedet. Hans beskrivelse av skadestedet fikk det hele til å ta en vending. ”Karer, det ser ut som om blokka har eksplodert. Det ligger deler over alt utenfor der”. Kjøreavstand fra stasjonen, er bare 5-600 meter, så vi var raskt framme.
Følelsen av å svinge inn ved blokka, og se min mors leilighet være helt mørklagt og utvendig full av røyk var noe spesiell. De to leilighetene i første etasje var fullstendig raserte, vinterhagen og skyvedørene i den utvendige fasaden var blåst ut på plenen. Ytterdøra på blokka ble senere funnet på motsatt side av veien, den hadde blitt slengt rundt 40 meter, og knust naboens gjerde!
Utlegg ble lagt og trykksatt, og i sidesynet så jeg personer komme ned fra min mors veranda via stige. Det var naboer som var i gang med evakuering. Jeg løp bort til Jan-Thore og spurte han om jeg skulle gå inn som fagleder brann, svaret var tydelig ”ja”.
Det hadde samlet seg en del folk på plenen foran blokka, både tilskuere, naboer og beboere. En ambulanse og en politipatrulje var også kommet. Det brant inne i fellesarealet i første etasje. Jeg kjente overhodet ikke noe tegn til propanlukt, og så ei heller noe som kunne ligne på en gassbrann. Røykdykkerne fikk beskjed om å gå inn og dempe flammene, men ikke slukke de da jeg ønsket å beholde en liten brann i tilfelle en eventuell gasslekkasje. Etter slukking skulle de iverksette innvendig søk i første etasje, og deretter bistå med evakuering fra etasjene over. De andre mannskapene ble bedt om å reise vår stige opp til verandaen i tredje etasje. Det sto folk på flere av verandaene oppover og ropte om å få komme ned, og flere av de på plenen ropte og skrek om at folk måtte bli reddet. Innsatsleder og fagleder helse kom bort til meg og spurte om gassen var stengt. Jeg svarte at det var den ikke, og at jeg ikke hadde folk til dette akkurat nå. Dette har i ettertid blitt kritisert, men jeg var der og da sikker i mine prioriteringer; branndemping og evakuering.
Da stigen var reist, ba jeg en av mannskapene om å hente nøkkelen til gasstanken i bilen, få med seg en kjentmann fra publikum, og stenge gassen. Dette ble bekreftet utført på sambandet like etterpå.
Takket være en oppegående og svært tydelig borettslagsleder ble det raskt gjort rede for hvem som var hjemme i de forskjellige leilighetene. Min mor kom bort til meg og fortalte kjapt at alt var ok, men at det var folk igjen inne i etasjene oppover. Jeg så brannfolk opp gjennom verandaene som geleidet folk ned i stiger. Aldersgruppen her er fra 60 år og oppover, så det var ingen lett oppgave for noen. Det kom til ytterligere to ambulanser, samt legehelikopter fra Dombås.
Jeg registrerte at min røykdykkerleder flere ganger prøvde å få helse til å ta i mot evakuerte personer, som røykdykkerne kom ut med, men uten hell. Sambandet var nokså uryddig, da brann og helse deler kanal her i Sel. Røykdykkerne går på egen kanal, så der er det ingen problemer. AMK satte tidlig opp aksjonssamband, og blokkerte dermed min kontakt med 110. All kontakt mellom oss måtte derfor gå på mobiltelefon, blant annet rekvirering av RVR-bilen. Jeg foretok videre varsling av e-verk, og kommunens ordfører ble oppringt med beskjed om at han skulle foreta varsling av kommunens kriseteam, samt kommuneledelsen. Det viste seg i ettertid at begge disse varslingene var foretatt av politiets OP-sentral, men bedre at det ringes to ganger enn ingen. Vi i brannvesenene ute i distriktene er ikke alltid vant med å ha politi til stede på våre oppdrag, derfor ligger det i manges natur å foreta slike varslinger selv.
Feil valg
Jeg hørte på sambandet at helikopteret flere ganger kalte opp først politi, deretter helse, for klargjøring av landingssted. Da alle svar uteble, kalte jeg opp helikopteret og fortalte at jeg skulle ta de ned lengre oppe i gata. Jeg vet godt at som fagleder brann er dette langt fra min jobb, men jeg valgte å gjøre dette mens min røykdykkerleder holdt oppsikt for meg. Da jeg ikke vil bevege meg lengre fra skadested enn nødvendig, valgte jeg ut et landingspunkt vest for blokka, i veien. Dette viste seg å være en stor feil. I det maskinen nærmet seg bakken, så jeg at det virvlet opp noe plast-biter fra nabotomta. En av disse gikk inn i hovedrotor, noe som hørtes. Maskinen steg litt igjen, men sattes deretter ned.
Jeg vendte straks tilbake til skadestedet. I ettertid ser jeg at det å velge landingsplass så nærme skadestedet der det hadde vært en eksplosjon, kunne fått dramatiske følger. Det kunne ligget deler som var kastet ut fra eksplosjonen overalt, noe som igjen kunne skadet både maskin og folk på bakken. Jeg snakket med legen om bord på maskinen søndagen etter, og han kunne rapportere om ”en noe hektisk situasjon inne i kabinen” da de merket at noe gikk i rotoren. Heldigvis ble ikke noe skadet, verken på maskin eller av folk!
Kun lettere skader
Åtte mann fra Heidal stasjon ankom klokka 23.45, og røykdykkerlaget her ble satt til å slokke brannen fullstendig. Videre ble disse med laget fra Otta på andre gangs gjennomsøking av alle leilighetene.
Siste person som ble tatt ut fra bygget var en sengeliggende kronisk syk, som ble fraktet til sykehjemmet. Innsatsleder hadde nå full oversikt over beboere, og det viste seg at ingen var savnet inne i bygget. Kun en person ble fraktet til sykehuset med sykebil, med kun lettere røyk-/sotskader. Senere på natten ble en kvinne fløyet til sykehus med frykt for hjerteproblemer, men uten noen dramatikk.
Ved midnatt tok innsatsleder og jeg oss inn i bygget for å se på skadene, og de var enorme! 12 av 14 dører inn i leilighetene var blåst inn. Hele første etasje var totalt smadret, det vil si to leiligheter og felles boder. I andre etasje var to av tre leiligheter nesten uskadde. I ettertid ser vi at grunnen her er at det for det første er en dør fra trapperom og inn i felles gang som har blitt blåst tvers gjennom veggen og inn i midterste leilighet. Garasjen i samme etasje har tatt av mye av trykkbølgen, og garasjeporten er blåst ut. Det ble også påvist skader på taket på en av de parkerte bilene, dette hadde blitt trykt ned. Samtlige dører i heisen var knust, og selve heisen sto nede i første etasje. Selv i femte etasje var vinduer og skyvedør ut på veranda knust og trykket ut. Den største overraskelsen fikk vi da vi så at et betongelement i trappekonstruksjonen mellom første og andre etasje var løftet nesten 1,5 meter i toppen og falt ned igjen.
Utover natten begynte det å komme beboere opp til blokka som ville hente nødvendige ting, som medisiner, telefoner, penger, briller osv. Disse ble fulgt inn en og en av brannvesenet. Vi har i ettertid blitt takket for dette, for måten vi tok imot og behandlet de på. I og med at bygget var åpent, holdt to personer fra brannvesenet vakt ved bygget frem til neste morgen, da politiet tok over. De ble avholdt defusing for brannmannskapene på Otta i stasjonen lørdag morgen. Alle involverte fra nødetatene ble kalt inn til debriefing på Rådhuset søndag kl 20.00.
Krevende innsats
Selve eksplosjonsstedet ble lokalisert til å være inne i maskinrommet til heisen, som ligger inne i trapperommet. Trappa, som ble løftet, ligger over dette rommet. Politiet på Otta ba KRIPOS om bistand, og disse ankom søndag kveld. Jeg var så heldig å få være med i deres arbeid, noe som var meget lærerikt.
Dette var en hendelse som var til tider krevende på oss som deltidsmannskap, men følelsen i ettertid sier at dette kunne ikke gått bedre. At ingen personer ble alvorlig skadet eller omkom er et under. Blokka er ikke beboelig i lang tid fremover, men alle beboere har fått seg nytt husvære med hjelp fra kommunen.
Etterforskning har påvist at propangass har lekket fra rørledningen som førte gass fra den utvendige gasstanken og inn i boligblokken. En ventilasjonsvifte har bidratt til å trekke gassen fra pukklaget under den innvendige trappa, der det ikke var gulv, og inn i bygget til heisemaskinrommet hvor gassen har antent.
Tom Are Nilstad Dahl, varabrannsjef
Sel Brann- og redningsvesen
COMMENTS