Det ble aktivert full alarm hos både brannvesen, politi og AMK denne lørdag formiddagen. Meldinga gikk ut på at en gassbil hadde veltet ved E39 i Svorkbygda og at det var uklart om det hadde oppstått lekkasjer.
Utrykning
– Etablering av sikkerhetssone Brannvesenet rykket ut med alt av tilgjengelig materiell og mannskaper. Under vegs diskuterte vi innsatsmetode over sambandsnettet. Ca. 18 minutter etter at alarmen gikk, kom overbefalsvakta og den ene politipatruljen fram til ulykkesstedet. Vi besluttet i fellesskap å foreta en rask avstenging av vegen på begge sider. Heldigvis var det liten trafikk såpass tidlig på formiddagen.
I samråd med 110-sentralen i Trondheim, valgte vi å holde ca. 100 meter avstand med 8 mannskaper og biler inntil situasjonen var nærmere avklart. Vi fikk raskt kontakt med sjåføren på ulykkesbilen og han ga oss verdifulle opplysninger om lasten. UN-nummeret fantes ikke i var farlig gods-perm og det var derfor veldig greitt å få tak i fraktbrevene på bilen. Det viste seg at det her dreidde seg om naturgass (LNG) som var nedkjølt til -162°C. (Naturgass består stort sett av metan.) Alarmsentralen i Trondheim opplyste over sambandet at dersom vi oppdaget lekkasjer, så opererte de med en teoretisk sikkerhetsavstand på 3,9 km.
Avklaring av situasjonen
Sjåføren ble rutinemessig undersøkt av ambulansepersonell på stedet, men de kunne raskt konstantere at han kom uskadd fra uhellet. Sjåføren forklarte senere til politiet at det var bart og stødig føre hele vegen over Hemnekjølen, men i svingen over elva Svorka var plutselig vegbanen speilblank.
Trykket på tanken ble overvåket via måleinstrumenter. På denne måten kunne man følge med om eventuelle lekkasjer hadde oppstått. Trykket i tanken var på 2,5 bar og viste ingen tegn til økning. Tanken hadde fått 2 større bulker under uhellet og her oppsto det etter hvert ising på overflata. Dette skyldtes at isolasjonslaget mellom innertanken og yttermantelen var blitt trykket sammen og isolasjonsevnen var dermed blitt svekket. Ved slike transporttanker er det nemlig av avgjørende betydning at isolasjonen ikke ødelegges. En slik biltransport fungerer som en «termos på hjul».
Brannvesenets innsatsmannskaper ble satt til områdeavgrensning og trafikksperring. Vi besluttet at vi skulle holde oss ca. 100 meter fra ulykkesstedet inntil det ble foretatt inspeksjon av tankbilen fra driftsselskapets ledelse. Etter ca. 1,5 time, kom det eksperter fra driftsselskapet og de foretok ytterligere inspeksjoner og malinger. Det ble da bekreftet at det ikke lenger var forbundet med noen vesentlig fare å oppholde seg ved tanken.
Bergingsoperasjonen
Trekkvogna og tanken hadde delt seg under ulykken. Trekkvogna ble først vinsjet opp av bergingsmannskapene. Deretter startet den lange operasjonen med berging av tanken. Driftsselskapet ønsket å unngå omlasting av den flytende gassen, da de mente dette ville medføre større risiko enn å forsøke å berge tankvogna med innholdet i. I alt tre bergingsbiler, en større mobilkran, tre lastebiler og en gravemaskin deltok i berginga av tankvogna. Sent på ettermiddagen ble det bygd en provisorisk veg ned til jordet der tankvogna sto. Etter ca.11 timers innsats ble tankvogna med en verdi på 2,5 mill. kroner pluss last, berget.Ulykka medførte en langvarig stenging av E39 gjennom sørvestre deler av Trøndelag. Mange bilister mente at dette var unødvendig. Professor Harald Asheim ved NTNU uttalte til Adresseavisen samme dag at det var helt på sin plass å sperre av et større område rundt tankbilen som veltet. Han begrunnet dette med at metangass er lettantennelig og at dersom det hadde oppstått lekkasjer ville flytende gass ha lekket ut og fordampet.
Stoffegenskaper
Etter de opplysninger Orkdal Brann- og redningsvesen sitter inne med er det første gangen at det skjer en slik ulykke her til lands. Vi har lenge vært klar over denne typen last og har gjennomført teoriøvelser flere ganger etter at transporten fra Tjeldbergodden startet opp for ca. 5 ar siden.
Tankbiler med LNG skal være merket med fareklasse 223 og UN-nummer 1972. Dette UN-nummeret finnes ikke den såkalte «farlig gods-permen». Sikkerhetsavstanden vil variere med utetemperatur. Den intense kulden slike flytende stoffer har, er også en fare i seg selv for redningsmannskapene.
Tenntemperaturen for metangass ligger på 540°C . 540oC kan sikkert høres mye ut, men til sammenligning så er gloen i en sigarett rundt 600°C. En liten gnist fra statisk elektrisitet er øyeblikkelig over de 540°C som trengs for å antenne stoffet.
Publisert: 04-01-2002
COMMENTS