I prosessen med oppstart av den nye skolen har det kommet signaler fra flere hold om at det ønskes differensierte opptakskrav for kvinner og menn. Nettverket kvinner i brann og redning ønsker i denne anledning å komme med våre innspill om fysiske opptakskrav til fagskolen for brann- og redningspersonell. I prosessen med oppstart av den nye skolen har det kommet signaler fra flere hold om at det ønskes differensierte opptakskrav for kvinner og menn. Nettverket kvinner i brann og redning ønsker i denne anledning å komme med våre innspill om fysiske opptakskrav til fagskolen for brann- og redningspersonell. 

Nettverk for kvinner i brann og redning forventer at våre innspill blir tatt med i diskusjonen om opptakskrav. Vi kommer gjerne med ytterligere innspill, deltar gjerne på møter og stiller opp på andre vis dersom DSB ønsker dette.

Sammendrag
– Det oppleves av oss som svært uheldig å innføre kjønnsdifferensierte opptakskrav til fagskolen for brann- og redningspersonell.

– Arbeidstilsynets tester anses ikke som for harde. De er overkommelige for de aller fleste som trener målrettet for å klare dem.

– Det er ofte andre ting enn de fysiske kravene som hindrer kvinner i å kvalifisere seg til stillinger på beredskap.

– Rekrutteringsarbeidet må fokusere på å informere og motivere gode kandidater til å søke. 

– Noe av det viktigste som kan gjøres for å øke andelen kvinner i brann- og redningstjenesten er å arbeide med og øke antall kvinnelige søkere til yrket.

Drøfting
Andelen kvinner i beredskap i Norge er for liten. Under 5 prosent av de ansatte på beredskap er kvinner og tallene varierer mye fra brannvesen til brannvesen. I Oslo brann- og redningsetat er andelen kvinner i beredskapsavdelingen kun 3,5 prosent.  Flere brannvesen rundt om i Norge jobber for å rekruttere flere kvinner inn i sin beredskapsstyrke. Enkelte brannvesen har også uttalte mål om hvor stor andel av sine ansatte de ønsker at skal være kvinner. Vi synes det er positivt at brannvesen setter seg konkrete mål, men bemerker også at mange av målene er satt uten noen konkrete planer for hvordan man skal komme dit. 

Feil å gi fysiske krav skylda
Når mange brannvesen så sliter med å oppnå den ønskede andelen kvinnelige ansatte er det lett å gi de fysiske opptakskravene skylda. Erfaring fra opptaksprosesser i ulike brannvesen viser dog at det ofte ikke er de fysiske kravene som hindrer kvinner i å få jobb. De fleste som kommer videre i søknadsprosessene klarer de fysiske testene. Unntaket er der et brannvesen har satt egne spesielt harde krav, som også er veldig vanskelige for menn. Dette synes også vi er uheldig. Kvinnene mangler ofte endel kvalifikasjoner som et brannvesen etterspør. Det kan være førerkort klasse C, forsvarsbakgrunn, kode 160, fagbrev, relevante kurs og hobbyer for yrket osv. Dette er kompetanse som menn tradisjonelt har hatt mer av enn kvinner og som mannlige søkerne også ofte har skaffet seg ved at de allerede i ung alder har undersøkt hva som må til for å bli brannkonstabel. Det er rett og slett en høyere andel menn enn kvinner som er aktuelle søkere til å begynne med, før det fysiske blir vurdert.

Det er en utfordring at få kvinner søker stilling som brannkonstabel. Når antall søkere i utgangspunktet er lavt, så er det også naturlig at det er få som får jobb. Derfor er noe av det viktigste som kan gjøres for øke andelen kvinner i brann- og redningstjenesten å arbeide med øke antall søkere til yrket.

Differensierte krav undergraver kvinnene 
Vi mener at det er helt nødvendig at man har et minimumskrav for ansettelse på beredskap, uavhengig av kjønn, alder og andre faktorer. Arbeidstilsynets test er enkel, overkommelig og lett å trene seg opp til å klare for de aller fleste. Ansatte på beredskap opplever ofte at utførelsen av jobben stiller langt større krav til deres fysiske kapasitet enn det Arbeidstilsynets krav gjør. Da blir det helt feil å på noe vis senke disse kravene.

Dersom man slipper inn kandidater på lavere krav enn Arbeidstilsynets test vil man risikere å sende elever gjennom et to års studieløp som ikke vil klare å kvalifisere seg til jobb i et brannvesen etter endt utdanning. Det er beskrevet fra DSB at alle i løpet av det første året på skolen skal bli røykdykkere. Derfor bør man kun ta inn elever på fagskolen man mener har fysisk kapasitet til å fungere som brannkonstabler og røykdykkere, ellers vil man begå urett mot dem som underveis og etter utdanningen ikke lykkes med å bestå fysiske tester.

Kvinner i ulike brannkorps rundt om i landet har langt på vei samstemt uttalt at de ønsker like opptakskrav for kvinner og menn. Slik unngås det at noen sår tvil om at deres kvinnelige kollegaer faktisk kan takle de fysiske utfordringene man blir stilt overfor i jobben. Å differensiere kravene kan undergrave de kvinnene som hadde fått jobb uavhengig av de tillempede kravene.

Andre egnede tiltak
For å rekruttere flere til fagskolen og sekundært til jobb i brannvesenet er det en rekke andre tiltak som heller kan iverksettes: – Langsiktig informasjonskampanje, vise frem hva yrket er, at flere kvinner har dette yrket og hva slags bakgrunn og utdannelse som er relevant å ta for å kunne få jobb- Bruke kvinnelige brannkonstabel som rollebilder i rekrutteringskampanjer- Oppsøke miljøer der det er mange kvinner med relevant bakgrunn for å kunne søke seg i brannvesenet, eksempelvis forsvaret, i yrkesfaglige studieretninger osv- Verdsette annen type bakgrunn enn kun de mannsdominerte yrkesfagene, for eksempel helse (henger sammen med informasjon om yrket fra ungdomsskole av)- Åpen rekrutteringsdag på stasjonene hvor kvinnene kan komme og spørre, prøve og se hva det dreier seg om. Der hvor det ikke er kvinner ansatt så bør kvinner fra andre brannvesen være tilstede. En pool med rekruttkvinner som profileres og brukes i rekrutteringen. – Forutsigbare fysiske krav. Dersom den fysiske testen er en annen enn Arbeidstilsynets må dette opplyses tydelig om i utlysningsteksten. Her refererer vi til et eksempel der kvinne/mann møter opp til test og får vite at mølla skal gå på 6,2 km/t og ikke 5,6 km/t. Dette vil forøvrig ikke gjelde opptaket til fagskolen, men inntak til hvert enkelt brannvesen) – Etter ansettelse gjennomføre tiltak for å beholde de kvinnene som har fått jobb ved å tilpasse brannstasjoner slik at de kvinnene som begynner har garderobe og dusj tilgjengelig samt sørge for at det finnes støvler og verneutstyr i riktige størrelser og ved å jobbe for tilrettelegging av egnet arbeid under graviditet mm.

———————————————————————– 

Kvinner i beredskap organiserer seg

Drøye 10 prosent av kvinner i brann-Norge var samlet på et seminar i slutten av august i år, som ble avholdt på Hovedbrannstasjonen i Trondheim. Totalt var 23 kvinner fra heltid- og deltidsbrannvesen tilstede.

Anna Lund Bjørnsen og Marte Lund, Oslo Brann- og redningsetat

Det er kvinner i beredskap selv som har tatt initiativ til seminaret og utarbeidet programmet, med Lill Marit Overvik fra Trøndelag brann- og redningstjeneste i spissen.

Programmet var tett og interessant, og kunne vel så gjerne vært presentert for resten av landets beredskapspersonell. Seminaret hadde både gode faglige foredrag og sosiale innspill kombinert med fokus på ulike problemstillinger knyttet til det å være kvinne i brann- og redningstjenesten i Norge.

Hovedtemaet for seminaret var rekruttering av kvinner til brannyrket, samt diskusjoner om fysiske opptakskrav. I tillegg hadde vi foredrag om likestilling, innsatsledelse, posttraumatisk stress (PTSD) i brannvesenet, møte med rus og psykiatri på oppdrag, sikring i høyden, Redningsselen samt Bjørnisprosjektet.

Trygghet i det unormale
Frode Rønsberg, sykepleier og «rekrutteringsminister» i det landsomfattende prosjektet Menn i helse, har mye erfaring med å være i mindretall på sin arbeidsplass. Å være en minoritet i yrket sitt kan for mange oppleves som stressende, mye må derfor gjøres for å legge til rette for at personer som har gjort et utradisjonelt yrkesvalg beholder jobben sin. Mange trenger noen andre å identifisere seg med for å kunne føle trygghet på jobben slik man føler i sin normale hverdag.  Ikke nødvendigvis, men ofte en av det samme kjønn. I tillegg må det gjøres mye informasjonsarbeid for å øke interessen for og rekruttere folk inn i utradisjonelle yrker. Erfaringene fra Menn i helse viser at trivselen på arbeidsplassen øker når kjønnsfordelingen blir likere.

Nye fysiske krav og differensiering
Det er mange som mener mye om Arbeidstilsynets veiledning «Helseundersøkelse og fysiske tester for røyk- og kjemikaliedykking», og flere brannvesen har utarbeidet egne opptakstester for å utfylle Arbeidstilsynets fysiske test.

Brannmester Olav Noteng er en av dem som er engasjert i temaet. Han presenterte tester fra Trøndelag Brann- og Redningstjeneste som er mer omfattende og varierte enn Arbeidstilsynets test. Testene kan tilpasses alder, vekt og kjønn med intensjon om at ingen av enkeltøvelsene skal være ekskluderende, men at testresultatet skal gi et bredere bilde av kandidatenes fysiske nivå. For eksempel kan sterkere muskelgrupper kompensere for svakere.

Fagseminaret fikk også besøk av Arnt Folvik fra DSB der deltakerne på seminaret fikk bli med i diskusjonen om differensierte krav for å bidra til økt rekrutteringen til den nye fagskolen for brann- og redningspersonell. Se eget innlegg vedrørende vårt innspill til differensierte opptakskrav i heltidsbrannvesen og ny fagskole.

Oppsummert kan vi se på to innholdsrike dager med engasjerte foredragsholdere og spennende temaer. Målet var at deltakerne satt igjen med mye inspirasjon og gode ideer som de kunne ta med tilbake til sitt eget brannkorps. Initiativtakerne håper også at seminaret bidrar til å styrke nettverket av kvinner i beredskap i Norge.

Tusen takk til Trøndelag brann -og redningstjeneste, Fagforbundet, bladet Brannmannen og Oslo brann – og redningsetat for økonomisk støtte. Trøndelag brann – og redningstjeneste og Hovedbrannstasjon har også velvillig stilt sine lokaler til disposisjon.