Finske brannskolen – Erfaringer med gass som varmekilde i øvingshusVåre guider Ismo og Raimo i kontrollrommet med Stig Cato

HomeMateriell/Stasjoner

Finske brannskolen – Erfaringer med gass som varmekilde i øvingshus

Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS (TBRT) er i en prosess med å bygge et nytt øvingshus for beredskap. Ambisjonen er et multifunksjonsobjekt hvor det kan drives opplæring og øvelser på flest mulig fagområder, gjerne også med eksterne brukere.

Dette vil være blant annet brann og røykdykking, kjemikalieinnsats, innsatsledere med flere enheter, høyderedskap, feiere, Plivo og andre samvirkeøvelser.

Samtidig har HMS med røykproblematikken blitt meget aktuelt i de siste årene. Det å kunne øve røykdykking uten skadelig røyk vil bli en forutsetning i framtidens brannopplæring. Da Sandmoen øvingsfelt til TBRT ble planlagt, ble det lagt infrastruktur på feltet for å kunne bruke gass i framtidige øvingsfasiliteter.

Utfordringen til TBRT er at det er stor overvekt av tett trehusbebyggelse i midtbyen og nærliggende områder. Hvordan kan man trene realistisk for den risikoen som er beskrevet i ROS-analysen for Trondheim?

Da er det viktig å ha øvingsfasiliteter hvor en kan trene teknikk og taktikk under realistiske forhold og uten for mye organisering av brennbart materialer for å lage brann.

Avansert gasshus
Våre naboer i øst, Finland har et godt rykte for sin utdannelse og har et flott øvingsanlegg med gode fasiliteter.

Etter deltagelse i Nordiske brannmenns studieuke i København i 2016 fikk undertegnede god kontakt med representanter i den finske brannkorpsene. Kontakt ble opprettet og vi ble invitert til den finske brannskolen i Kuopio. Med stipend fra Norges brannbefalsforbund sitt RUU-fond, dro vi til Finland siste uke i august. Vi ble godt mottatt av Ismo Huttu som er hovedinstruktør på skolen. Etter en kort orientering om skole, og innsjekk på skolens hotell dro vi inn til Kuopio for litt sightseeing.

Neste dag ble brukt til en grundigere gjennomgang av skolens fasiliteter og utstyrspark. Etter lunsj kjørte vi ut til øvingsfeltet, som lå ca. 10 km. utenfor skolen for å se hvordan Finland har organisert sin opplæring på røykdykking.

Den finske brannskole hadde samlet erfaringer fra gasshus i flere store brannkorps i Europa og USA. Huset er bygget som rekkehus med fire seksjoner. Mellom seksjon 1 og 2, 3 og 4 er det et teknisk rom der en sentral styrer gass inn til brennere i husrekkene, samt røykmaskiner og høyttalere. Røykmaskinene var tilkoblet ett 200 liters fat med røykvæske Alt var elektronisk styrt.  Totalt var det 13 brannsteder med 19 brennere, 12 røykmaskiner, og 12 høyttalere med 200 forskjellige stemmer.

Seksjon 2, 3 og 4 i øvingshuset

Ulike seksjoner
Hver seksjon er bygget opp med forskjellige funksjoner. Seksjon 1 var en standard leilighet med sokkel/kjeller. Seksjon 2 er en stor åpen leilighet. Disse to seksjonene hadde felles teknisk rom. Seksjon 3 var simulert som stort fellesrom som kjøkken og lignende. Seksjon 4 var utformet som garasje med bil. Der var det plassert gassbrenner i bil og i bakkant av garasjen. Det var også en brenner for utvendig fasadebrann.

Seksjonene var bygget slik at det var brennere i bordhøyde med simulering av brann på kjøkkenbenk, sofa, seng og lignende. Gassbrennere var montert i tak for simulering av overtenning i rommet. Instruktørene som var med elevene. kunne fylle et rom med røyk i løpet av 1-2 minutter.

Huset ble styrt fra et eksternt bygg som ligger 20 meter fra inngangen. Bygget inneholdt grovklasserom i første etasje og kontrollrom i andre etasje. Instruktøren kunne styre huset med en pc og skjerm. Man kunne starte en brann, sette i gang røykmaskinen eller avtrekksviften for å tømme en seksjon for røyk. Det var to temperaturmålere inne i seksjonen som viste hvilken temperatur som var inne i rommet. En måler i 2 meters høyde og en i ca. 1 meters høyde over gulvet.

Temperaturen var innstilt på 200 grader i takhøyde og gikk i alarm hvis den ble oversteget. Da kunne instruktør justere gassforbrenningen.

Røykdykkerhus i trekonstruksjon og stålkonstruksjon

Sikkerhet ivaretatt
Sikkerheten er ivaretatt med at det var montert 2-6 gassmålere i hver seksjon. De hadde tre parameter – grønt, orange og rødt. Måleren gikk i rødt ved 10 prosent LEL. Da ble gassen stengt ned i aktuell seksjon og avtrekksviften startet. Ved inngangsdørene var det et panel som viste status av teknisk innretninger i seksjonen. Hvis pilotflammen ikke brant kunne ikke gass tilføres brennere. 

Vi fikk flere demonstrasjoner med brann i kjøkken, sofa, seng og sauna med påfølgende overtenning og røyklegging.

Våre guider var klar på at dette var et hus der hovedformålet var teknikktrening. Et problem med gassbrann er at røyksiktet blir snudd opp ned. Ved brann i takhøyde og røykmaskinen i virksomhet ble røyken i takhøyde brent opp og en fikk klar sikt, mens i gulvhøyde var det ingen sikt.

Kan gjenskape brannen
Fordelen med et slikt konsept er at en kan trene teknikk med minimalt behov for ressurser. Røykdykkerne kan gjennomføre flere innsatser uten at det er behov for etterfylling av sprit, parafin og lignende. Slikt kan man unngå ekstra personell som håndterer oppgaven med å etterfylle brennbar væske og lignende, som er vanlig i dagens øvelser.

Dette unngår en hvis en har et hus der man bruker gass som varmekilde. En kan en stoppe en øvelse, gå ut og evaluere hva som skjer og man kan gjenskape den samme brannen til en ser at teknikken sitter. Dette vil gi røykdykkere en god faglig kompetanse på innsats mot brann i hus og leiligheter. Et annet spennende innslag var høyttalere. Det å høre barneskrik når en entrer et brannrom må være et stressmoment som få har øvd på.

Selv om man har gode fasiliteter på et øvingsfelt må man ikke glemme at realistiske øvelser som nedbrenningsobjekter fortsatt er viktig for å kunne ha en forståelse på hva og hvordan en brann utvikler seg.

Satser på utdanning
Dette huset var kun et av flere objekter. De hadde objekter der de gjorde innsats mot industribranner og eget hus i mur i 3 etasjer der de fyrte med ved pluss konteinere for røykdykkerinnsats og overtenningskonteinere. Et objekt for røykdykking var et lite hus i laftet limtre. Det å se et røykdykkerhus i trekonstruksjon trodde jeg aldri at jeg skulle få se.

Det at Finland satser på brannutdanningen fikk vi tydelig demonstrert da vi fikk se hva øvingsfeltet til skolen inneholdt.

Man blir imponert når man kommer fram til et øvingsfelt på 400 mål fylt med øvingsobjekt som seks objekter for røykdykking, fra liten bilgarasje til industrihall. Kjemikaliefelt på størrelse med tre fotballbaner samt diverse små objekter for teknikktrening. I tillegg eget felt for øvelser med bygningskollaps og løype for ATV-kjøring.

COMMENTS